Mer morro i Afrika

Nå har jeg kommet til Nairobi i Kenya. Her bor jeg hos min rekorkusine på den norske skolen. Her er det strømgjerde rundt hele tomta og vaktene er bevæpnet med pil og bue. Burde være trygt :)

Skjer masse morro her stort sett hele tiden. Av ting som egner seg for denne bloggen kan jeg nevne følgende:

- Kaldvannsbading i atlanterhavet. Ute ved kysten av Namibia skulle man tro at det er behagelig og varmt. Men tvert imot er det skikkelig kaldt. Det er pga havstrømmene. Vannet kommer rett fra Antarktis og det er heller kjølig. På det varmeste kan det bli 15 grader, men så varmt var det ikke nå... Ettersom jeg jo har forsøkt å delta på spenolgruppas fredagsbadeøkter så måtte jeg uti her også. Pga trøbbel med kamera ble det til slutt hele 3 bad.

- Sandbording i Namibørkenen. Dette er en typisk klisjeørken med store sanddyner og på disse renner man altså ned på store brett. Man ligger på magen med hode først, og får faktisk rimelig bra fart. Egentlig bare en litt annen form for aking, og i stedet for snø så får man sand absolutt over alt. Tungt å gå opp dynene, men vannvittig gøy ned igjen. I gruppen var det i tillegg til meg bare australiere og amerikanere. Amerikanerne var i legendarisk dårlig form, så de måtte gi seg etter 1 - 2 ganger. På slutten hadde vi fartskonkurranse. Som den erfarne akeren jeg er regnet jeg med at dette ville bli lett match. Kom opp i 67 km/t på det raskeste og det var lenge en soleklar ledelse. Men så i siste heat hadde en australier sin livs aketur og klarte 70 km/t. Så det ble bare sølv denne gangen, men jeg tar de neste gang.

- Topptur på Longonot. Dette er et vulkanfjell som ligger nærme Nairobi. Det er et stort krater. Turen bestod først i å gå opp til kraterkanten, og deretter masse opp og ned rundt hele krateret. Ganske raskt etter at vi var igang kom jeg på at jeg jo egentlig ikke kan fordra slike toppturer. Det var vannvittig bratt og vi gikk i dyp sand. Som vanlig dannet jeg baktroppen og humøret sank. Etter hvert gikk jeg der alene og surmulet. Men så jeg på noen gode tanker fra visdomsmannen Olav. Det er en viktig oppgave å være sist og dersom ingen andre melder seg er det en god sak å ligge sist. I stedet for plassering er det langt viktigere å finne sin indre humorbuddisme. Så alle negative tanker ble byttet ut med den nevnte indre humorbuddismen da jeg etter hvert fant et passende tempo. Da jeg omsider nådde toppen viste Grendstads Peile Sender at høyden var 2783 meter. Det var langt og bratt ned igjen, men det ble en skikkelig bra tur. Alt i alt brukte vi 5 og en halv time.

Siden Diggidanga har nære relasjoner med neshornspillet må jeg også nevne en episode fra nasjonalparken her i nairobi. Vi fikk først øye på to neshorn rett ved veien. De stod relativt i ro. Men så over kanten kom det et svært neshorn i full fart. Ca 50 meter fra bilen stoppet han opp en liten stund. Men så plutselig kom den stormende rett mot bilen. Dieselbilen var treg å få startet opp så han jagde oss et godt stykke. Så nå har jeg opplevd å bli forfulgt av et neshor også.

I morgen drar vi til Mombasa for noen rolige dager på stranda og så drar jeg hjem på lørdag. Tusen takk for alle kommentarer på forrige innlegg. Veldig gøy å lese når man er så langt hjemmefra. Gratulerer til Svein med gjennomført Svalandsgubben! Du er laget av stål!