10. Karuselløp - Krogevannet rundt

Så var det klart for Kjerrane. Alltid en prøvelse å komme seg dit, men det går jo på et vis. I dag fordelte vi oss på de to løypene. Pikene tok den korte, mens DE begav seg for første gang ut på den lange løypa rundt Krogevannet. Var igrunnen på tide.

Starten er knallhard. Den første kilometeren går jo rett opp. Deretter er det sti med høyt gress rundt. DE skjønte fort at dette ikke var dagen å presse kroppen. Hodeverk, tannverk og en tidlig overtråkk gjorde det til en lett beslutning om at i dag skulle man ta det med ro. Så da ble det lett jogg i de fleste partier og gange i oppoverbakkene. Må bare innrømme at jeg ikke er en fan av denne løypa. Alt for mye opp i begynnelsen. Høyt gress er farlig å løpe i, og de bratte bakkene mot slutten er skumle når beina er slitne og ikke henger helt med. Men ikke alt er negativt. Rundt selve vannet er det jo riktig så idyllisk til tider. Dessuten la jeg en liten avstikker innom Åmlinuten, siden løypa var så nære. Ikke ofte man får en topptur på karusellen. Grei topp hvor man ser langt i alle vinkler. Man ser ikke så mange spennende ting, men fikk nå iallefall øye på Superspeed på vei ut.

Etter målgang gikk jeg grusveien opp til Vestheiene. Greit å ha noe å gjøre mens jeg ventet på pikene, men det var mest for å sjekke hvordan veien går, og for å kartlegge alternative parkeringsmuligheter til neste år.

Fantomine og Amalie tok som sagt den korte løypa. Etter litt startproblemer kom de skikkelig igang. Spesielt den yngste. Hun heia masse på andre løpere og skravla så mye at de misset et av kilometermerkene. Hun var også flink til å imitere den jevne karuselløper, hvor hun med tung pust spurtet forbi mora slik at sistnevte faktisk trodde det var andre løpere som kom. De fikk en riktig så fin tur, og nå ser vi alle tre fram til søgneløpet til onsdag (!)