Uka som gikk

Tirsdag var det 8 km løping på Lund sammen med Kristoffer, mens Emma var på dans.
Torsdag var det intervall på Vågsbygd Idrettsplass.
Lørdag en veldig hard økt på Grim/Dalane. 4+ 3 km på sk. terskelfart, dvs litt fortere enn det som er behagelig.
Søndag var det klart for 12 km langtur i Vågsbygd, 65 min.

Å løpe i 2 timer går bra, men 4 må jeg øve på

Har lenge tenkt på å løpe opp langs Otra på Sødalssida, over første broa som er ved Hagen/Torridal, og ned på andre sida. I dag gjorde jeg det.

Var litt rusten i halsen på morraen, og lurte på om dette var lurt, men jeg kledde meg i ull, og tok det veldig med ro. Ei gang var motvinden så sterk, at det nesten ikke gikk framover, men stort sett ok forhold. Over Hagenhengebroa, og så langs vei ned til Gangdalen, hvor jeg kjapt kom inn på Otra elveparkstien, og det var skikkelig bra, sleipt og vått, et føre som jeg trives godt i. Var rett før jeg gikk på raua eller trynet flere ganger, men greide å holde balansen. Langs Otra til byen og hjem til Skippergata.

En bra tur på litt over to timer. Å løpe to timer går bra, det har jeg liksom i kroppen, men så var det 4 da... får bare trene og øke lengdene på helgeturene utover vinteren.

En ting å sykle, noe annet er å løpe

Fikk min kanskje siste racersykkeltur for sesongen i går, da jeg sykla gjennom litt omveier til Sørlandsparken og til Høvåg Gjestehus og tilbake. Det ble akkurat litt over 42195 meter etter at jeg måtte ta ei ekstra sløyfe i Posebyen. Gamle E18 gjennom Høvåg er forresten en veldig fin sykkeltrase.

Ja, jeg synes det ville være ganske langt å løpe like langt, men det må jo være mulig, også for meg. I går begynte det både å regne, hagle og blåse kraftig på hjemveien, så en god tur blei det. Var sulten, våt og kald på beina da jeg kom hjem, men sånn skal det være av og til.

Da har jeg målt opp distansen i hodet, og da er det bare å begynne å løpe..

Da var en ny sesong over - Heder og Ære til enkelte

Igjen var det duket for årsfest i terrengkarusellen, og vi stilte som vanlig mannsterke.
Fantomine hadde alle løp i år, Amalie hadde sine obligatoriske 3, mens D.E perset med samtlige løp.. Mr Vestbakke gjorde reint bord, og hadde alt fra vanlig karusell til spesial løpene, samt friidrett.
Komiteen liker å hedre "gamle" slitere, så det var 3 stk som ble kalt opp på podiet, og fikk blomster og gavekort...Dette skjedde jo med ØY i fjor... så føler det er en fin tradisjon som er satt i gang her.

Lurer litt på hvordan det skal gå til neste år, da Bambino ser ut til å komme til verden midt under 1000 trapp løpet...(men heldigvis kort vei til sykehuset...)

Ser frem mot vinterkarusellen..og håper vi kan ha litt moro med DD gjengen igjen...

Vinterløpesesongen starter

Etter ei hektisk innspurtsuke til 2 revypremierer, er det endelig tid for litt løping. Fikk en halvtime på morraen. Myk start. Utrolig godt å endelig få seg en tur i mild høstluft.

Ikke helt uten trening

Den røde bendelormen på kartet viser løypa vi løp i går ettermiddag/kveld. Gruppe 1 var denne gangen ledet av mr. Brekkan, som har en ledende stilling i NSB/Jernbaneverket. Ikke til å undre seg på at det ikke alltid går på skinner der i gården nei..
Jeg og Olec fra jobben har vært med på 4 slike treninger nå i det siste, men den i går var den klart hardeste.
Vi ble ledet opp alle de bakkene som er i området, med den følge at snittpulsen ble ganske høy.
Bare for å gjøre det komplett måtte vi selvsagt innom tusentrappene også på slutten. Moro er det lell...
Legg merke til avslutningen, der Olec og jeg kjørte gjennom omtrent hele Oljeløypa.

To turer

Treningsiveren er ikke på topp for tiden, men om ikke annet så får vi iallefall gått turer så snart det passer. Helga som nettopp er forbi hadde vi tur både lørdag og søndag.

Lørdag var det Baneheia som ble gått på kryss og tvers, mens samme strategi ble brukt i Jegers på søndag. På sistnevnte tur var vi litt sent ute, men når mørket faller på er det bare å manøvrere seg til lysløypa så går alt bra.

Ikke mye, men bedre enn ingenting.

Påmeldt!

Da er to halv-rustne herrer påmeldt til  Aalborg Brutal Marathon langfredag 2012.
Kan bli både morsomt og krevende, akkurat slik vi liker det..

Elvelangs

Får vel ikke Oscar for denne filmsnutten, men å løpe langs Otra er en bra ting. Fikk en bra 40 minutters tur i formiddag, etter å ha vært utslått i 2 dager. Fint ute i høsten nå, og løypa langs Otra er en klassiker. Snudde ved gamle pumpestasjonen. Begynner å komme i litt maratonmodus, så øktene mine blir nok gradvis lengre framover.

En slags måneskinnstur

Skulle ha løpt på torsdag, men fikk noe snev i kroppen og da ble det ikke noe løping. Det gjør jo ikke ting bedre. Det går litt forskjellig av virus og opplegg i kroppene i kommunen for tida, også i barnehagen, så en må være glad om en ikke blir heilt slått ut. Passer ikke å bli syk nå, altfor mye personavhengig jobbing. Fikk slakka tempoet i helga, det hjelper. En rolig måneskinnstur delvis på mørke stier i Baneheia gjør susen. 50 minutter rundt i Baneheia og Ravnedalen og hjem. Måtte innom torvet på vei hjem og se på den lysbelagte kranarmen som nesten traff månen.

Bestemte meg for å løpe neshornmaraton med Svein til påska, hvis det ikke er for seint nå.. Jeg skal jo løpe maraton en dag, og en dag er det for seint.

Lavlandstrening

Tilbake i boien, og fikk en halvtimes løpetur på morraen oppå Lund, forbi Oddernes kirke og sånn, mens yngste venta hjemme. Skulle hatt en lengre tur på Hovden, men så balla det på seg mot premieren, som gikk bra. Nå er det bare Kvinesdal og Birkeland igjen.

Høstløpet 2011

Høstløpet er en grei avslutning på sesongen selv om den kommer vel kjapt etter karusellavslutningen. I år var det start fra Fant Olsen. Løypa gikk på kryss og tvers i Baneheia og lignet igrunnen veldig på den erstatningsløypa vi løp tiligere i høst i stedet for Tullas.

Var rolig på Fant Olsen, og det var forsåvidt greit at det ikke var helt fullt. Jeg hadde litt oppvarming, men det var tydeligvis ikke nok. For etterhvert fikk jeg vondt i akillisen på begge bein. Prøvde å stoppe en gang for å strekke ut, men hjalp ikke stort. Slet med å finne motivasjonen for å løpe videre, men kom meg da til mål på ett vis. Brukte omtrent en halvtime på ei løype som var 4,5 km så det sier sitt om et tempo som ikke var allverdens.

I mål var det kaffe og bløtkake. Jeg avstod. Skal jeg fetes ytterligere opp så skal det i det minste være på noe som faktisk er godt. Nøyde meg med en banan og dett var dett for årets karusell.

Inn Breive

Løp inn mot Breive, snudde ved nye skiheisen, og løp tilbake. 45 minutter i kaldt og fint høstvær.

Attmed Otra att

Mens Tuva vokser og vokser tok eg ein formiddagsløpetur mot Breive, ned mot Røyrvikåsen, over hyttefeltet ned mot Hartevann og opp langs Otra heim att. 25 minutter rakk eg i dag. Ei stigning i programmet, og ein fin tur i god kald haustluft.

Attmed Otra

Et kvarters løpetur attmed Otra var det jeg rakk på en søndagsmorra, før det skal revyjobbes resten av dagen. Et par grader var det vel i skyggen, og oppadstigende sol bak Hartevassfjella kasta solskinn på åsryggene. Pent. Bildet viser utsikten på jobb.

19. Terrengkaruselløp - Dyreparken ca. 4 km

Sesongavslutningen i Dyreparken er alltid et lite høydepunkt. Var litt surt og kaldt denne dagen, men fint å løpe.

Fantomine og DE
Ettersom vi likevel tar det med ro så var det en veldig fin anledning til å kikke litt på dyrene også underveis. Vi hadde noen korte stopp og kikka bla. på 3 elg, en tigerunge og en panda. I tillegg til masse annet rart selvsagt. Det ble en veldig fin tur, og ikke minst god trim i alle bakkene.

Da var karusellen over for i år. Vi har faktisk begge to vært med på alle de ordinære løpene. Må få skryte litt av min kjære kone. Til tross for graviditet med de fysiske plager det medfører og en krevende pust, så har hun vist utrolig sterkt viljestyrke og fullført hver eneste gang. De aller fleste ville kasta inn hånkle for lengst, men Fantomine har holdt ut hele veien. Gratulerer så mye!

Amalie fullførte barneløpet med stil, og har vel aldri vært så langt framme i feltet før. Da var tre barneløp i boks (i tillegg til alle voksenløpene hun har gjort), så da er det bare å innkassere årspremien.

Madammen og Olav
Kom ut i 13.30-tida, og da fant madammen ut at sønnen skulle vært hente på skolen kl13.30 og ikke kl 15.00. Sønnen hadde ikke med seg mobiltelefon...Dermed blei det en turbulent start med ringing hit og dit for at sønnen skulle få henta seg nøkkel osv osv. Ellers litt forkjøla madam, men det blei en fin tur gjennom. En del løping og litt gåring, traff på litt kjente, bl.a. Amalie Asparges, med mormor og gubben. Mye nytt i dyreparken, har ikke gått rundt på et par år.

Vi kom i mål på 36 minutter, 9 min. pr. km., det er vel det det ligger på for tida. Får avansere til våren etter vintertreninga. Hadde lyst på en ekstra runde, men hadde ikke tida. Takk for i år. Madammen fikk gratis de 3 siste løpa. Jeg har vel løpt 10 løp kanskje, er ikke sikker. Takk terrengkarusellen for gode turer. Sees til neste år.

Mens vi venter på BARK

passer det fint å kaste litt frisbee. BARK står for barnas røde kors, og foregår på frivillighetens hus på Eg. Så når ungen er der kan de voksne boltre seg på Egsjordet. Det har vært litt fram og tilbake med denne banen i det siste. En eller annen bonde har visst fått tilatelse til å drive virksomhet på jordene, og har pløyd opp deler av banen. Frisbeekasterne har derfor stått i fare for å miste banen sin noe som ville vært veldig synd. Har imidlertid plukket opp noen kommentarer fra diverse nettforum. Siden karusellen har parkeringsplass på jordene kan det virke som om bonden må skygge unna og at banen er reddet, men dette vet jeg som sagt ikke helt sikkert.

Uansett fikk DE kasta en hel del, mens Hilde fikk kasta litt. Aller viktigst var at vi fikk gått en fin tur. Selv om det er lenge siden jeg har kasta nå, så var faktisk ikke frisbeeformen så gal. Dro inn noen par, så får si meg godt fornøyd.

Livet går videre fra Gumpen og hjem

Bilen må på verksted. Kjører den opp på Gumpen og løper hjem via Møllevannsveien. Et kvarters kort kveldsløping, men godt tempo. Bildet er fra stafetten, hvor jeg gjør meg til, mens han derre Holgersen eller hva han heter ser på og lurer sikkert fælt.

Amsterdam Marathon 2011

Så var nok et maraton fullført. Er det noe jeg har lært på mine 4 løp så langt, så er det vel at alle løp lever sitt eget liv og er forskjellig. Det er kanskje denne "x-faktoren" som gjør distansen til noe spesielt. Mye kan gå galt både før og underveis.
Denne gangen stilte både Anita og jeg med like blanke ark, begge har hatt et par skadeopphold de siste ukene, og var relativ usikre på egen form. Derfor hadde vi ikke satt oss noe tidsmål for løpet, men var enig om at vi skulle kose oss og ha det gøy underveis, ihvertfall så lenge som mulig. At det blir tøft på slutten er vel knapt noen
x-faktor, det vet alle som har prøvd distansen.

En av 160 nordmenn på distansen

Vi var 5 stykk som reiste til Amsterdam fredag kveld, det var Anita, Rune (Anitas mann), onkel Bjørn, Linn og Diggidangas mann.
Etter å ha sjekket inn på det veldig fine Park Hotel, installerte vi oss på en lokal biff-restaurant. Her mesket vi oss med saftige biffer og deilig lokalt brygg. Riktig så hyggelig ble det, men vi køyet ganske tidlig, da vi neste dag skulle "gjøre" byen.
Lørdagen ble brukt til den obligatoriske kanalturen, museumsbesøk, shopping og avhenting av startnummer.
Etter en vanlig dårlig natts søvn, var den store dagen endelig kommet.
Kjempefint vær, men bare 3-4 grader varmt på morgenen. Det ble litt usikkerhet om hvor mye tøy en skulle løpe med, men for min del ble det lange armer. Hadde benyttet anledningen på lørdagen til å handle ny trøye (oransje selvfølgelig).

Anita har alltid et smil på lur

Selve starten og målgang  gikk inne på ærverdige Olympic Stadium. Anlegget er fra de 9. olympiske sommerleker i 1928. Under disse lekene tok forresten salige kong Olav gull i seiling. Dette var vår eneste gullmedalje i lekene. En annen Olav , nemlig Sunde, tok bronsje i spydkast på denne stadion. Så her var vi virkelig på historisk grunn.

Sabla mye folk inne på løpebanen på stadion, men etterhvert fikk vi snirklet oss ut på asfalten. Ikke til å unngå at det blir litt kø til å begynne med, men det er nok av tid og distanse til å ta igjen det tapte, hvis det er ønskelig. Forøvrig var det rundt 10000 løpere på startstreken denne fine søndagen.

De første kilometrene gikk i veldig greit tempo, lett  og ledig i kropp og sinn. Ved ca 8 km stod våre kjære og heiet, og da vi også fikk kyss på munnen, ble dagen enda bedre.
Etterhvert kom vi et stykke ut på landet, her løp vi langs en idyllisk kanal, med masse roere ute i trening. Det spesielle var at det var folk i alle aldre og i vanlig søndagstøy. Tydelig at roing er en vanlig søndagsaktivitet for hele familien i Holland.

Som vanlig måtte jeg ut i buskene for å late vannet, dog bare en gang. På forhånd hadde vi avtalt at vi ikke skulle vente på hverandre hvis en av oss måtte ut i viktig ærend. Dermed forsvant Anita ut av syne ved 16 km. Men et slikt løp med så mye folk, kan være veldig sosialt hvis man vil. Som bildene viser hadde jeg ny singlet for anledningen, med Norway både foran og bak. Jeg fikk mye oppmerksomhet både av  medløpere og av publikum. Jeg kom i prat med flere løpere underveis, og Anita kunne fortelle det samme.

Arrangøren hadde gjort en liten genistrek med startnummeret, da de under selve nummeret hadde trykt fornavnet på løperen. Dermed ble det mange tilrop som : "go Svein from Norway!". En artig liten ting som gjorde det enda  morsommere å løpe.

Alle maratonløp har sine tunge stunder, det er bare spørsmål om når det setter inn. For min del begynte det rundt 24-25 km. Da merkes det at man har litt for lite trening, spesielt langturer. På forhånd var jeg spent på om leggen og akillesen ville holde i 42 kilometer. Det gikk heldigvis veldig bra med nevnte kroppsdeler, da var lettere å akseptere at låra ble sykt vonde etterhvert.

Farten gikk selvsagt ned på slutten, men klarte å holde dampen sånn nogenlunde selv om jeg  måtte ha noen små gå-pauser innimellom. Faktisk klarte jeg å spurte de siste 300 meterne inne på stadion, selv om jeg ikke aner hvor jeg hentet kreftene fra.
Hadde ikke helt kontroll på tiden, men pga denne spurten slapp jeg å se 4 tallet ved målgang.

Under rådende omstendigheter er jeg veldig fornøyd med løpet, selv om det er det svakeste av mine 4 til nå, rent tidsmessig. Joda, det er ikke lov å være misfornøyd , når man har hatt en slik fin dag, med masse gode opplevelser og minner.

Hvordan det gikk med Anita? Hun imponerte igjen, og cruiset inn til 3.46.46.Tror hun smilte hele veien inn til mål. Den dama er laget av stål og godt humør. Takk for følget.

velfortjent medalje

Etterpå var både løpere og støtteapparat enig om at dette ikke blir siste maraton i ett eller annet utland...

Oljestafetten 2011

Endelig klart for stafett igjen. På herrelaget til Diggidanga måtte Svein melde pass i år grunnet et lite løp i Amsterdam. Inn trådte junior på den viktige sisteetappen.

Som i fjor hadde DE første etappe. Ettersom jeg nærmest ble løpt ned bakfra flere ganger i fjor var taktikken å starte litt lengre bak i feltet, og heller plukke opp folk etterhvert. Tror det var en dårlig taktikk, for det ble minst like mye knuffing. Denne gangen hadde jeg store problemer med å komme framover. Folk fra samme firma løp gjerne på rekke og sperra effektivt løpebanen for raskere løpere bakfra. I første nedoverbakken ble jeg innelåst og fikk ikke den farten jeg hadde planlagt. Med denne rotete starten var det vanskelig å finne sitt eget tempo. Følte det gikk usedvanlig trådt, og det var vanskelig å holde et akseptabelt tempo. Etter passering ved stampa fikk jeg en skikkelig overtråkk, og ropte høyt. Men etter et par hink friskmeldte jeg ankelen og kjørte på. Var helt i kjelleren, men på merkelig vis klarte jeg å finne krefter til en spurt. Etter å ha avlevert pinnen var jeg på vei ned i fosterstilling, men fikk en kraftig dytt i baken av vakta. "Du må ut!" var beskjeden. Har ikke sett noen idividuelle tider enda, men føler jeg gjorde det dårlige i år.

Olav:
Fikk pinnen greit av Vestbakken. Vekslinger det kan vi. La meg bak en fyr som holdt greit tempo de første 500 cirka, så dro jeg forbi og fortsatte å ta igjen løpere jevnt og trutt. Disponerte bra, og fikk til en spurt. Var ikke i kjelleren, men det var fordi jeg ikke fikk det til. Tida ble på 9.47 eller noe sånn, halvminuttet bedre enn i fjor, så det var jo bra. Gøy å løpe stafett, skulle gjort det oftere. Kristoffer gjorde et kanonløp, spurta inn som en helt. Nå må Øy holde koken, for å ta tilbake sisteetappeplassen i laget.



Resultatene
http://www.emit.biz/races/2011.10.15/Oljestafetten_/radio/Herre.htm