Denne kvelden på Samsen begynte som alle andre med en overbefolket klatrevegg. Men plutselig rundt kl 20 forsvant alle de andre, så da var alt som i gode gamle diggidangadager. Kikket litt bort på døren i ny og ne for å se om Sif og Timor også skulle dukke opp, men det hadde vel strengt tatt blitt litt for mye av det gode. Diggidangahumoren var iallefall som før, noe vaktJohanne bare måtte riste på hode av. Ellers var musikken i aften av den typen som innbyr til dansing. Johanne var heldig med å være eneste pike i lokalet så hun fikk alle dansene. Folk var både høyt og lavt, spesielt det første.
Vi hadde alle et forsøk på den grå 1er-løypa. Artig sak, men helt umulig på toppen. Marte eller hvem det nå enn er som har skrudd har litt av en jobb med å bevise at det er mulig. Uansett hadde Olav det beste forsøket, men manglet krefter til å nå helt opp.
Olav og DE hadde flere forsøk på den grønne 6er-løypa. DE satt for n-te gang høyderekord uten å nå toppen. Det begynner etterhvert å bli som østeuropeiske stavspranghoppere. Begge to gikk også den rosa på 10er-løypa. Olav hadde noen svært gode førsøk på den gule på samme vegg. Svein hadde noen prosjekter i 10er-løypa han også, men gikk ellers mest på gammelt ræl som han har klart ørten ganger før. Tydelig at han sparte krefter til hengekonkurransen for der perset han med solide 1.07. Sammenlagttiden for alle tre ble 1.50 og noe, så da kom vi godt foran Hengelyn og slapp med det straffetrening (puh..)
2 kommentarer:
Ja ja, diggidangagutter. Da er det bare for meg å gå i hardtrening. Jeg finner meg ikke i å bli slått av dere 3. 150 og noe skal jeg slå, ingen tvil om det c;)
Ha en fin dag alle 3.
Jo, det er greit for meg. Vi i Diggidanga koser oss i kaltreveggen mens Hengelyn henger i buldrerommet mens klokka tikker og går. he-he.
Ellers godt å komme i siget som i gode gamle dager, som da er blitt gode nye dager. Onsdagstrening føles bra.
Legg inn en kommentar