Godt Nytt År!

Bukkesteinsvannet deler av sitt overskudd med Fiskåvann

Årets aller siste tur gikk rundt Fiskåvann. Dette er en tur med svært variert terreng og sti.
Fikk også med meg en fin utsikt fra en topp som jeg tror heter Borheia, den ligger på nordsiden av Fiskåvann, mellom vannet og E-39. I følge kartet er den 7 meter høyere enn Øyliheia som kan sees fra nord på bildet under her.

Benytter anledningen til å ønske alle venner og kjente et riktig godt nytt år i bevegelsens tegn.

Hilser også til gjengen i terrengkarusellen, beklager at jeg ikke stilte på nyttårsløpet i dag. 

Men jeg kommer sterkere tilbake ved neste anledning.

Ved nyttår er det vanlig å se både bakover og fremover, men jeg velger å se fremover, og minner om vinterkarusellen som starter allerede 4.januar, med start i Søgne som vanlig.

Ikke sikkert jeg stiller på første løp, men kanskje på andre som er i Kristiansand den 18.januar.

Hilsen fra Samsen

Klatreveggen på Aquarama har vekket til live gamle gode minner, og Fie hadde lyst til å klatre. Dessverre må en være medlem i CKK for å klatre der, og da må en har litt ambisjoner. Derfor bar det til gode gamle Samsen sist onsdag. Mye mer folksomt enn i gamle dager, men de har jo fått et ekstra lite rom, så det er greit med plass. Fie klatra til topps både her og der, og var bare noen cm fra å komme til topps på 11er veggen i hjørnet. En sterk prestasjon. På bildet sitter hun på klatrehylla i 4er-løypa og nyter utsikten. Holdt på å klatre i ca halvannen time. Dagen etter var hun støl som et troll, men blid som ei lerke.

Gubben hadde rista støv (og det var ikke lite) av klatreskoa, og fikk buldra litt, og kjent litt på klatremusklene. Et hyggelig gjensyn med Samsen.

På topp i Midt-Agder - Bukksteinen 206 moh

Har ligget på latsiden en stund når det gjelder toppturer, men i dag var far og datter igjen ute og jaktet på en ny topp. Bukksteinen rett over kommunegrensa til Songdalen var målet.

Vi parkerte ved Mjåvann industriområde og la i vei i hagelværet. På forhånd trodde jeg det skulle bli en kort og grei tur, men da tok jeg feil. Stien var svært vanskelig å lokalisere stort sett hele tiden. I tillegg var det raste trær over alt, oversvømmelser av stien og glatte steiner hele veien. På toppen av det hele fantes det ikke snev av merking noen steder. Det hele ble temmelig hasardiøst tatt i betraktning av at jeg gikk på egenhånd med ansvar for ungen bak i meisen. Hadde i tillegg en tidslimit, så kunne ikke sløse med tiden. Vurderte flere ganger å gi opp, men fant til slutt riktig trasè og nådde toppen. Det er en fin varde der oppe og meget god utsikt.

Det finnes flere veier til toppen. For folk som er ute med familien vil jeg absolutt anbefale en annen sti. For folk som er ute etter en liten utfordring i beste grenseOlavstil passer det perfekt å gå der vi gjorde.

For de som er interessert i toppkoder skal dere få et hint. Koden her er identisk med navnet på en idrettsklubb her i byen...

Fakta om fylkesgrensa - forestillinger denne uka

Tirsdag 12. november kl. 19 er det premiere på "Fakta om fylkesgrensa" på Kilden Teater- og Konserthus. Den spilles i fire dager t.o.m. fredag 15. november. Forestillinga fremføres av en ekte Diggidanga.

Både Øy og DE har vært med som grensegangere, og vært viktige bidragsytere til prosjektet. De er derfor for ei gangs skyld, og meget, meget velfortjente VIPer, og kommer gratis inn med følge, mens andre må kjøpe billetter på ordinært vis. Forestillinga er imidlertid den samme for alle. Humor kan absolutt forekomme. Velkommen.

Mer informasjon og billetter her

Høstløpet 2013

På en usedvanlig travel dag klarte jeg likevel å få skvist inn Høstløpet. Ettersom jeg har pappaperm på onsdager ble Marte også med i meisen.

Løypa går på meget kjente stier i Baneheia, så man vet hva man har. Ettersom jeg hadde en viss last på ryggen ble det mest gågging, men prøvde også småløping i enklere partier. Passasjeren storkoste seg baki der, og hang stort sett langt ut over kanten for å følge med på hva som skjedde framover.

Var heller glissent med folk i løypa. Antar at de fleste har gitt seg for i år. Var kanskje en større happening før i tiden dette løpet. Nå for tiden bytter man trase nesten hvert år, så da blir det kanskje ikke like stas å delta. For min del nådde jeg 20 poeng i år, og sier meg godt fornøyd med det. Får dessverre ikke mulighet til å delta på årsmøtet, så dersom andre diggidangas skal delta hadde det vært bra om dere tok med premie.

Årets siste målgang

Mann i bevegelse

Bare en liten høstrapport. Har ikke klaffa heilt med de siste karuselløpa, så har ikke kunnet fortelle noe fra det, men denne mannen beveger seg for det. Som bilfri kommer det av seg sjøl i det daglige.

Har hatt noe løpeturer, og høsten er ei fin løpetid i skauen, bare en ikke blander seg inn i elgjakta. I går løp jeg til Strai for å levere ei gjenglemt drikkeflaske, opp langs veien, og ned over heia. Det var så fint i skauen med blader i alle slags farger og fasonger, og det er en opplevelse å løpe i store og små dammer, mens det regner fra himmelen. Friskt og godt for kropp og sjel, og så får en jo poeng av det, sjøl om jeg ikke vet om jeg får noe igjen for de poengene, det er jo sånn kjører-grønt-kampanje i kommunen nå, hvor en får poeng for å gå/sykle/busse/toge tur/retur til ting en skal. Jeg skulle egentlig bare ut å løpe en tur, men en får ikke poeng for reine treningsturer, derfor drikkeflaska.

I går var jeg i Aquarama med et par unger, og det er jo trivelig, spesielt å leke vannhest i rundestrømmen. Da skal jeg prøve å unngå å bli tatt av kidsa, mens de skal prøve å holde seg fast i meg for å temme meg. Det er en kamp hvor en er fri og fanga litt sånn om hverandre. Da blir det mye under vann, en del spurtsvømming, motstrømsgåing, luring og diverse. Finnes ikke maken til livlig aktivitet for min del. Trenger jo ikke svømmeøkter for å ta seg ut i tillegg da, men tok noen runder for å jobbe med teknikken. Når jeg i tillegg blei utfordra til å tyde kidsas tegnspråkspåfunn under vann i en 15-20 minutters tid, og at jeg også måtte holde meg under vann når de planla hva de skulle si, så mangler det jo ikke på utfordringer. Sånn holder en seg ung og sprek.  

Ellers har jeg 3 premierer på 12 dager rett rundt hjørnet, og hverdagene går med til å jobbe med det. Ikke så hektisk igrunnen, ikke foreløpig iallefall, men mye å ha i hauet på ei gang. Da er det godt å koble av i skau og vann. Sees iallefall den 12.

19. Karuselløp - Dyreparken - 4,2 km

Dyreparken er et høydepunkt på karusellen. Der passer det utmerket å ta med hele familien, og så kan hver enkelt bestemme hvilket tempo man ønsker rundt løypa.

Fantomine tok med seg ungene og slo seg sammen med en trillekollega. De hadde en finfin tur rundt parken, men det er tungt nok å skyve vognene opp de bratte bakkene.

DE ville sette et verdig karusellpunktum, så han varmet opp og greier. Klarte å holde et bra tempo til meg å være gjennom hele løypa, også i oppoverkneikene. Prøvde å kikke litt etter dyr også, men det ble ikke den helt store uttellingen. Tror det må være første gangen jeg ikke har sett et eneste dyr i nordisk villmark. Løver var det imidlertid flere av. De gjorde store øyne på alle de spisbare menneskene som hastet forbi. Midt mellom ørkenrevene og surikatene fant jeg ut at det var på sin plass å sette et verdig punktum for karusellsesongen, så derfra og inn ble det spurt for alt jeg hadde. Tida ble 22,11. Sier meg godt fornøyd med en kilometertid på litt under 5.30.

Er vel noen ekstramuligheter etter hvert, men er likevel på sin plass å si takk for i år. Bare å glede seg til neste karusellsesong!

I have an offer you can't refuse!

Jeg har nu gjort det ufattelige tragiske å melde meg inn på Elixia, og i den forbindelse kan jeg gi ut 3 gavekort.
Gavekortet inneholder 3 dagers trening på Elixia. Det kan være organiserte timer eller helsestudio. Det kan dere bestemme.

Frister ikke dette noe voldsomt? Det er jo gratis gratis gratis..

Hvis dere vil, så kan jeg skrive navn og nummer, og en overivrig Elixia dame vil ringe dere.
Dere kan da gå inn på Elixia (i sentrum eller kjøita), og hente dette.

Let me know...:-)

Min første time er mandag kl 11, med personlig trener... og vips så har jeg store muskler..:-)

18. Karuselløp - Sukkevann - 3,4 km

Finfint høstvær denne karuselltirsdagen (!) i oktober. Men deltakelsen var så som så, men sånn er det vel gjerne på høsten.

DE
For min del er dette et løp som er en virkelig klassiker. Det er mest pga at løypa alltid har vært den samme så lenge jeg har vært med i karusellen. Synes det er bra å ha minst ei løype som er den samme år etter år, så derfor var det en viss skuffelse da jeg på startstreken måtte konstatere at de hadde endra på traseen denne gangen.

Det begynte med å løpe rundt fotballbanen. I utgangspunktet en merkelig ide, men for oss som ikke rekker oppvarming var det egentlig nokså ok å ha det flatt og fint i starten. Rett bak meg startet en forherværende ski og løpedronning, i det som for meg så ut som et rolig og greit oppvarmingstempo. I andre sving på fotballbanen tok hun en frekkis og barberte svingen og dermed var hun forbi. Jeg syntes imidlertid det gikk for seint så innen vi var kommet til lysløypa var jeg forbi igjen. Tenkte at det bare skulle være midlertidig, men jammen slapp hun etterhvert.

Ellers gikk løpet på det jevne. Litt omlegginger på løypa var det her og der. Slutten var litt hardere ettersom de hadde kutta det siste skogspartiet. Dermed måtte vi følge lysløypa og den hadde ei tøff kneik rett før mål. Tok ikke tida denne gangen. Var like greit siden jeg ikke kunne sammenligne med tidligere år uansett. Ellers viser det seg at skidronninga faktisk ikke var på oppvarmingsrunde, men tvert imot tok det bedagelig for å spare seg til Svalandsgubben. Så konklusjonen blir at jeg gruste skidronninga, fair and square! :)

Innrømmelse

Jeg bryter sammen og tilstår. Jeg har trent selv om det ikke har sett slik ut her på bloggen. Det er ikke bevisst at jeg ikke har blogget, det har bare blitt sånn. Ved nærmere undersøkelse var mitt siste innlegg 25.august, etter Sommerskogsløpet. Det er jo en stund siden da.

Min forrige ordentlige løpetur var i månedskiftet aug/sept, en tur på rundt 18 km i Aarhus. Det var en kjempefin tur i et  park/skogsområde i utkanten av byen. Resultatet ble dessverre at jeg fikk en kjenning med samme akillesproblemer som jeg hadde i fjor. Etter litt googling og selvdiagnostisering har jeg kommet frem til at det er en betennelse i slimposen som sitter rundt akillessenen. Tilstanden kalles bursitt og rammer middelaldrende og eldre, i følge samme kilde. Så der fikk jeg den.

Derfor har jeg bestemt meg for å kutte løping resten av året, ihvertfall mer eller mindre. Hadde et lite tilbakefall på Oljestafetten i går. Det var mest for fellesskapets på jobb sin skyld. Ti minutt løping gikk greit, selv om jeg ikke ble bedre av det.

Har benyttet meg en del av tilbudet på Spring i den siste tiden, samt sykling på landeveissykkel. Har blant annet syklet til Øvrebø, med innlagt topptur til Bjørnåsen. Det var en fin sykkeltur på sju mil, med en særdeles lite spektakulær utsikt på toppen.  

Ellers så har jeg fått litt sansen for svømming. Det går i brystsvømming, og stort sett i samme tempo hele tiden. Går 1-2 ganger i uka, og øker distansen med 100 meter pr. gang. Er nå kommet opp i 1500 meter pr økt. Blir  fullstendig gele i kroppen etterpå, så det må jo være bra trening. 

Kommer nok til å fortsette med samme regimet utover høsten, og etterhvert blir det forhåpentligvis skiføre også. 

17. Karuselløp - Arilds løype - 4 km

Denne gangen vartet man opp med skikkelig høstvær. Kald og sur vind blåste over egsjordet, og et lite hint av yr i luften.

DE:
Av erfaring vet jeg at jeg aldri oppnår noe godt løp i denne løypa. Hadde derfor en plan om å ta en rolig og fin tur i dag. Og sånn ble det. Første kilomteren ble det mye gange i alle oppoverbakkene. Etter det flater løypa ut, og det er riktig så trivelig å løpe på kryss og tvers på stier man ikke så ofte bruker i Baneheia. Ble bare småsvett og nesten ikke anpusten i dag. Har mye mere inne, men det får spares til en annen gang.

Pga det kalde været var tightsen byttet ut med vanlig joggebukse i dag. Som ventet fikk jeg dermed ingen følgere. Det var forsåvidt ingen savn i dag. Uansett er det greit å vite at dersom savnet skulle melde seg i framtiden er det bare å finne fram tightsen, så popper folk opp og henger seg på. 

OG
Kom meg avgårde litt før kl 15. Fikk hint om at det var kupert før start, og jeg husker det som det også fra tidligere. Kom inn i en grei fart, og holdt stilen. Tok en milsluker, og siste to kilometer begynte jeg å skru tempoet på flatene opp et hakk, og det gikk bra det også, uten kanonform. Inn på 51.50. Grei runde i friskt og godt høstvær. Løypa er jo en morsom/merkelig trase hvor det svinger hit og dit og fram og tilbake, og en løper der og lurer på hvordan noen har funnet fram til ei sånn løype, om noen har gått og vimsa i mørket på vei hjem fra fest ei gang eller noe, og når en har lurt nok på det, så flater den ut mot slutten.

16. karuselløp Varoddløpet 3,8/7,5 km

Gubben

Så fram til et lett koseløp på stigende form, og la ut litt over kl 13. Det var mer opp og ned enn jeg hadde forestilt meg, klarer jo ikke å huske de forskjellige løpene fra hverandre i dette terrenget, men det gikk lett og bra. Det gikk overraskende lett og bra. Ja, faktisk utrolig lett og bra. Da jeg la ut på andre runde på milsluker lurte jeg på om jeg fortsatt ville løpe så lett og bra, og det gjorde jeg. Jeg løp vannvittig lett og bra! Det blei rett og slett et kanonløp!!!

En kan ikke se at det var et kanonløp utifra tida, 44.24, men etter å ha skrangla og hangla noen måneder, kom den gode løpefølelse igjen, hvor en kan løpe lett og ledig uten å bli sliten eller stiv, og kose seg i skauen, som er en av de optimale frihetsfølelsene jeg har.

Hadde et like bra løp i dag på heia, en snau time, men nå begynner jeg jo å bli litt vant til det. På fredag sykla jeg t/r Birkeland i forbindelse med et oppdrag jeg hadde der. En fin tur. Det er jo sånn derre jegkjørergrønt-kampanje i kommunen nå, er med der, og det er jo litt ekstra motiverende, sjøl om jeg nok hadde sykla uansett. Bildet er fra en dag jeg var ute og gikk i byen.

15. Karuselløp - Tullas løype 3,5/7,7 km

Tullas er en skikkelig klassiker som man jo må få med seg. Det er riktignok en temmelig hasardiøs løype når det er vått, så det er best å bremse litt enkelte plasser.

DE:
Var familiens førstemann ute i løypa i dag. Ettersom jeg har vært i denne løypa noen ganger nå vet jeg utrolig godt at det er viktig å ta det lungt på den første kilometeren, selv om det er fristende å gi jernet på kjærlighetsstien. Den andre og tredje kilometeren er jo sinnsykt tunge, men klarte å løpe hele veien. Fra Bervann og tilbake igjen mot Baneheia var det flere partier som var temmelig stygge, så følte nesten at det gikk senest i nedoverbakkene til tider. Skled på en del røtter og var såvidt nedi med hånda en gang, men ellers klarte jeg meg utmerket.

I begynnelsen føltes som jeg var den eneste i verden som skulle delta på dette løpet. Var nemlig helt på egenhånd på lange strekk av gangen. Etter ca 4 kilometer tok det seg imidlertid opp. Til min store forbauselse så gjentok historien seg fra forrige torsdag. Ble nemlig først tatt igjen av en kar, men i stedet for å løpe forbi ble han liggende bak der. Og der holdt han seg helt til sletta ned mot Bånetjønn. Der løp han forbi, så da var jeg endelig kvitt ryggsekken. Men i samme øyeblikk tror du jaggu meg ikke at det dukker opp en ny kar fra den korte løypa og legger seg i rygg. Heller ikke han var villig til å løpe forbi, men ville heller henge. Så da ble jeg drassende på han nesten resten av løpet. Skjønner ikke hvorfor det plutselig har blitt en karusellfarsott å ligge bak meg. Kan ikke komme på noen annen grunn enn at rumpa ser usedvanlig veltrimmet og stram ut i tights...

Vel vel, jeg kom meg iallefall til mål. Hadde ikke klokke denne gangen, og det var litt dumt. Var nemlig godt fornøyd med løpet, og jeg hadde nok ganske sikkert unngått sisteplassen i pulja denne gangen også.


Fantomine:
Etter avlevering av barn tok Fantomine seg rundt den korte løypa. Hun tok seg litt bedre tid enn husbonden. Brukte bla annet tiden til å studere folks løpeteknikker og der er det visst mye rart.

I sin barcadrakt kom hun finfint igjennom. Det skorter aldri på innsatsen der i gåren, uansett form og føre. Dermed kunne vi begge innkassere nok et karusellpoeng. Det er kjekt å ha for neste gang må vi stå over.

På topp i Midt-Agder - Svensheia

 

Jammen slapp ikke regnet taket litt utover dagen. Så vi slang oss i bilen og kjørte mot Hellevika. Svensheia må vel være en av de letteste toppe å komme til i dette prosjektet. Det vanskeligste med hele turen er å finne en egnet parkeringsplass, men siden vi var tidlige ute gikk det greit.

Vi fulgte grusveien til toppen. Utsikten er meget god. Man ser langt til havs og en lang del av sørlandsskysten. Etter en god og lang rast tok vi en annen vei tilbake. Fulgte blåmerkede stier litt innover, og kom etterhvert over nabotoppen som heter Svensvarden.

Fin og enkel tur på en søndag som vi egentlig trodde skulle regne bort. Så lite trodde vi på sol at mysulf Fantomine la igjen solbrillene i bilen.

14. Karuselløp - Kjerrane - 6,5/3 km

Kanonbra vær som lignet mer på sommer enn høst gjorde sitt til at det ble en perfekt ramme rundt dette løpet. Kjerrane er vanskelig å komme seg til. Det er sikkert grunnen til at det ikke er flere løp her, men når man først er i gang er det et vidunderlig sted å løpe.

DE:
Klarte å komme avgårde til en tidlig start, men hadde ikke bedre tid enn at jeg måtte skippe oppvarming og gå rett i gang på løypa. Etter en ny pappapermonsdag med full aktivitet hele dagen kommer karuselltorsdagen litt som dagen derpå. I likhet med forrige torsdag føltes beina litt tunge. Valgte derfor rask gange i de evinnelige bakkene som preger stort sett hele den første kilometeren. Med en slik terrorstart på løypa får man iallefall kroppen igang. Forrige torsdag på UiA-løpet var motivasjonen på bunn i en heller kjedelig løype. Regnet med at det skulle bli likedan i dag, men der tok jeg nesten like feil som Dick Rowe gjorde i 1962 da et ungt Beatles ønsket platekontrakt med Decca. Sitatet "Gitargrupper er på vei ut" har vel gått over i historien som tidenes skivebom.

Etter bare noen hundre meter kom det en kar opp i ryggen og dro etterhvert forbi. Jeg observerte at han hadde problemer med å få ei skikkelig luke, så da bestemte jeg med for øke litt og se hvor lenge jeg klarte å følge. Nå var vi oppe på de flotte stiene, og det gav god inspirasjon i seg selv. Det tok ikke lang tid før vi ble tatt igjen av enda en kar. Jeg løp lenge ut i siden for å gi plass, men han ble bare liggende der bak. Så nå var racet i full gang. Tror førstemann ble litt stressa for han økte stadig tempo, men ingen ville slippe. Han holdt det gående slik en stund, men ved en 90 graders sving gav han opp og slapp oss andre forbi. Etter det så jeg ikke mere til han. I bakkene opp til Åmliknuten måtte jeg over i gange igjen, noe fyren bak ble svært så lettet over, for han var visstnok i ferd med å måtte slippe. Rett etter høyeste punkt ble vi tatt igjen av en ny mann, og også han valgte utrolig nok å bare henge seg på i stedet for å løpe forbi. Dermed var vi igjen et trekløver, med meg først. Vi hadde hele tiden god kommunikasjon, og jeg var mer enn villig til å slippe folk forbi. Men begge to uttalte at de hadde nok med å henge på. Sistemann sa imidlertid at han tok det litt med ro på grunn av en skade. Og slik gikk løpet. Jeg var flere ganger på nippet til å gi opp, men det hjalp skikkelig å ha noen som pushet i hælene.

Da vi kom til de brattene bakkene ned mot Kjerrane prøvde jeg en frekkis og gav full gass. Da måtte nr. 2 gi seg, men nr. 3 fulgte lett. I bakken opp til sportskapellet dro nr. 3 forbi og hadde ingen problemer med å holde den avstanden inn til mål. Var ekstremt sliten og varm, men følte iallefall at jeg hadde fått tatt ut alt jeg hadde. Hadde en fin prat med de andre karene og takket for løpet. Må si at jeg skjønner dere andre i Diggidanga som løper i puljer. Mye lettere å presse seg selv når man har noen å kjempe med.

Tiden ble 43.59. Var igrunnen temmelig skuffa over det, for det er jo et tempo som er heller labert på papriet. Antar at alle muligheter for en god tid ble pulverisert av de harde bakkene i starten og opp mot Åmliknuten. Men får heller fokusere på at det var årets beste karusellopplevelse hvor jeg klarte å hente ut absolutt alt i en krevende løype. Gode løpstider får komme en annen gang.

Gubben
Kom meg ut i løypa rett før kl. 13. Endelig var kneet såpass bra at det var forsvarlig å hive seg på karusellen igjen. Løypa var jo veldig bra, samtidig litt småskummel med mye nyslått gress oppå steiner, og mye røtter i en del partier, men nå høres jeg vel ut som en gammel mann, men det er vel mer fordi jeg var redd for å få en vridning i kneet igjen. Etter 1 km blei jeg forbiløpt av en eldre gubbe, og da tenkte jeg at det er rart han skal løpe fortere enn meg. Hang på ei stund, men det blei mer pes enn kos, og vet ikke om jeg hadde klart å holde følge heilt inn. Slapp taket, og koste meg gjennom løypa, sjøl om jeg prøvde å presse meg litt innimellom og holde bra fart. Nå har ikke jeg sekundvisere på min mobil, og måtte anslå tid, og i dag anslo jeg den til 43.57 tror jeg det var.... he-he, 2 sekunder før DE, men det eneste jeg vet er at den var mellom 43.30 og 43.59 et sted. Godt å få løpt igjen. Det var nok med lang løype i dag, og ikke noe milsluk. Får se neste uke.

UiA-løpet 2013

Karusellen tok faktisk fri denne uka for å være med på UiA-løpet i stedet. Inntektene går jo til et godt formål så det er det kjekt å være med, selv om løypa er av den kjedelige sorten.

Litt småyr i lufta og høstguffent var det. Men det hindret ikke Fantomine som var førstemann til å dra seg igjennom løypa, mens DE hentet i barnehagen. Det er vel den nye karusellhverdagen nå tenker jeg, at en løper mens den andre henter.

DE har pappaperm hver onsdag ut året, og da ligger man ikke på latsiden. Dagen før dette løpet hadde jeg en lang trilletur, etterfulgt av skautrimmen ved Eigevannet med ungen i meis. Det medførte at kroppen var litt i tyngste laget på dette løpet, og det var vanskelig å finne den helt store motivasjonen. Men kom da igjennom på et vis og fikk registrert nok et karusellpoeng.

Tur/retur Evje og sånne ting

jaja, nå er vel kanskje noen som lurer på hvor jeg blir av siden jeg ikke løper terrengkarusellen for tida, men det skyldes bare et kne som ikke tålte litt løkkefotball i sommer, men det er på slutten av bedringens vei, og dessuten kan en jo gjøre andre ting også

har meldt meg på jegkjørergrønt-kampanjen og det får jo sine utslag, da jeg en dag skulle sykle til Evje for å se et fjøs som kanskje kunne bli til en plass for litt teater og sånn, og så bli kjørt tilbake igjen, men så så jeg i reglene for kjøregrønt, at det bare er tur/retur-reiser som gjelder, og dermed så måtte jeg sykle tilbake igjen også for å få det grønne poenget. Det blei en veldig bra tur. Litt bakkete i Høiekleiva og oppned Sandripplatået, og det hører jo med, men ellers ganske slette og fine partier, hvor en får en god sykkelflyt.

ellers en padletur, og småsykling hit og dit hver eneste dag, og så morrabad på bystranda, tror jeg hadde 9 dager i strekk midt i august, nå er det litt mer sporadisk, men håper å holde på litt utover,

så fikk jeg meg en lett løpetur t/r Bervann for noen dager siden, og det gjort godt, heieløping er en ultimat bevegelig meditasjon og merka ikke så mye til kneet lenger, så da blir det snart en tur med startnummer

13. Karuselløp - Holmenkolløpet - 3/5,5 km

Holmenkolløpet må man få med seg, selv om man er en smule forkjølet. Fantomine stilte i den korte løypa, bedre kjent som Hildes løype, mens DE valgte den lange. Førstnevte løp i sin nye Barcadrakt, med navn på ryggen og greier. Barca har samme farger som våre tibetdrakter, så det burde passe fint inn i klubben.

Pga helsetilstanden gikk det rolig og greit. Holmenkollen er en fint topp, men veien opp er vel en av de lengste bakkene i karusellen. Så der hadde det vært gange uansett hvor god formen hadde vært. Tok meg faktisk tid til å snu meg og kikke litt på utsikten ett par sekunder, før jeg måtte haste videre.

Løypa etter toppen er jo kjempefin, hvor det stort sett går på stier hele veien. Så det ble en riktig så fin tur mot mål. Etter målgang måtte vi imidlertid få opp tempoet. Barnehagen har sine stengetider, og de må følges. Slik blir hverdagen i overskuelig framtid. 

Berefjell - Opp

er navnet på et nytt motbakkeløp som starter på Birketveit i Iveland og har målgang på toppen av Berefjell
Dato er 1.september og linken finner du HER
Her må alle toppsamlere og andre kjenne sin besøkelsetid.

Sommerskogsløpet 2013, oppturer og nedturer

Sommerskogsløpet er en av sesongens absolutte høydepunkt for oss som liker lengre løp i flott skogsterreng.
I motsetning til fjorårets løp som var vått og sleipt, var det denne gang tørre,fine løyper og nesten for varmt.
Ikke rart det strømmet på med folk i startområdet ved Stemmen.

Hadde ambisjoner om å klare samme tid som ifjor (1:45),eller helst litt under det. Da måtte jeg ligge på rundt 5 minutt pr. kilometer. Ved min side hadde jeg lillebror Pettersen, i stedet for storebror som var med på Ironman København sist søndag, og dermed ikke var helt klar for 21 kilometer 4 dager etter.
Må skryte litt av hans innsats i kongens by: han fullførte denne fulle distanse på 11: 58. Ikke så verst på 3800  meter svømming, 18 mil sykling og 42195 meter løping. Hans mål om å komme under 12 timer holdt med "god" margin!

Lillebror og jeg holdt det foreskrevne tempoet og jeg syns det gikk greit. Prøvde å løpe økonomisk og jevnt. Første drikkestasjon kom som ventet ved veien opp til Hestheia. Godt med drikke når tempen er såpass høy som denne dagen. Men snart skulle første nedtur for min del komme.

I den lange nedkjøringen mot Homevann klarte jeg å snuble i en stein. Jeg visste jo at dette er et litt skummelt parti og passet på å ha god avstand til de foran meg slik at jeg skulle ha fri sikt til alle hindringer i veien.
Allikevel gikk jeg på trynet så det sang. I svevet så jeg et par spisse steiner som kom altfor fort mot ansiktet, og var i grunn forberedt på sprekt leppe og utslåtte tenner. På en eller annen måte klarte jeg å få ene armen foran meg slik at den tok den verste støyten, og jeg kunne rulle rundt et par ganger før jeg kom meg på beina igjen. Den ufrivillige nærkontakten med underlaget resulterte i en forslått albue og en flenge i tommelen, samt en del skrubbsår på hender og knær. Ikke noe alvorlig heldigvis, men tommelen blødde litt en stund.
Full av adrenalin var det bare å fortsette, selv om jeg mistet rytme og fokus en stund.

Nedover mot Aurebekk holdt vi fortsatt skjema til 1:45, altså 5 min pr. km. Stykket langs Kuliaveien opp til neste drikkestasjonen i svingen er alltid seig, så også denne gang. Fikk kastet innpå et glass saft og en liten bit banan, og tok fatt på det seige stykket mot Bergtølhytta. Allerede i den første bakken etter drikkestasjon, kjente jeg at det buttet kraftig, og meldte til lillebror at nå er det ikke gøy lenger. Han fikk kjøre sitt tempo, så fikk jeg komme etterhvert. Mulig at det løsner litt etterhvert, tenkte jeg i mitt stille sinn. Jeg gjorde en avtale med meg selv om at jeg fikk prøve en stund til ihvertfall. Hadde øyekontakt  med lillebror og et par stykker til omtrent helt til Bergstølhytta, men avstanden økte hele tiden. Nå ble jeg stadig tatt igjen av nye løpere også.

Etter drikke og banan på drikkestasjonen ved Bergstølhytta, bestemte jeg meg for at resten av løpet skulle bli en opptur, og kose meg de siste 8 kilometerne. Jeg kunne sikkert ha presset meg, og kommet inn på en bedre tid enn det jeg faktisk gjorde, men med en dårligere følelse. Den fine løypa og den fine rammen rundt innbyr jo til en behagelig treningstur, så da ble farten justert til rundt 6 min pr. km. Nå ble jeg tatt igjen av enda flere løpere, bla en kar som kunne fortelle at han ved passering 12 km hadde satt ny personlig lengderekord i sammenhengende løping. Vet ikke hvordan det gikk med ham, men jeg så ikke noe mer til ham, så han kom seg ihvertfall i mål.

Ironman Pettersen stod med cola og marsipan ca 2.5 kilometer før mål. Det smakte fortreffelig i en sliten kropp. Han løp også sammen med meg det siste stykket, så da fikk jeg en enda bedre avslutning på løpet enn jeg kunne håpe på.
Lillebror kom inn på rundt 1:50 mens jeg var 8-9 minutt bak. Fornøyd med en god 2-timers tur.

Nå gikk det relativt bra med meg i fallet i den bratte bakken, men det kunne gått mye verre.Da stusser jeg litt på at de første Røde-Kors folka jeg så stod på parkeringsplassen ved Bergstølhytta, altså 12 kilometer ut i løypa. Vet ikke om arrangøren har erfaring med at spesielt mange har skadet seg på denne grusplassen tidligere..Jeg skjønner jo at det ikke er praktisk mulig å ha helsepersonell langs hele løypa, men på de mest krevende partiene burde de være i nærheten ihvertfall.

Jeg stiller garantert på startstreken neste år også, så sant jeg er skadefri. Skal prøve å holde meg på beina, men gir ingen garanti.