Jeg hadde nemlig invitert en dansetrupp, som for tiden danser kulturell skolesekk på Rosegården, ut på en sightseeing i området. Dagen før slo det meg at alle 3 kom fra land med lite fjell. Nederland, Danmark og Estland. Hva var vel da bedre enn å ta dem med til en topp som var høyere enn i deres eget hjemland?
Det måtte være en topp som ikke var for langt å gå til, og valget falt på Svalandstårnet. Vi tok feil på grusveien rett ved, men vi kom likevel til en høyde, som var høyere enn i de 3 hjemlandene, nemlig 329 moh, målt med gpsen. Målt på toppen av en større stein.
På bildet ser vi fra venstre Thomas fra Nederland (Vaalser Berg 321), Esther fra Danmark (173 Yding Skovhøj) og heilt til høyre Külli (Suur Munamagi 318).
Alle 3 klarte høydeoppholdet meget bra. Da jeg oppdaget at vi hadde gått opp på feil høyde, mente Esther at det var ok den vi hadde kommet på, og viste altså litt høydetrøtthet. Det var også en 4demann som var med, typen til Esther, men han kom fra Sør-Afrika og høyeste fjell der er jo 3446, så han hadde ingen problemer.
En svært minnerik tur som skjedde akkurat i mørkninga og lett snødrev. Tenkte at dette burde Diggidangs toppmann Dag Eivind vært med på, men her var iallefall reportasjen.
2 kommentarer:
dette var jo særdeles bra bruk av søndagen.
man kan vel si femnasjoners-tur
Fornøyelig lesning for en mann som liker topper :) Her skal Grendstaden ha masse ros for et meget kreativt påfunn. Og han har dessuten rett i at jeg gjerne skulle ha vært med. Er imidlertid fremdeles noe slapp i kroppen så velger å ta det med ro en liten stund til. Foreløpig er refleksløpet blinket ut til å være et fint comeback.
Kan til slutt nevne at jeg har vært på den nevnte Suur Munamegi. Der har de laget et tårn på toppen slik at man kan få utsikt over tretoppene :)
Legg inn en kommentar