På onsdag var planen å løpe mellom 60 og 90 minutt i Vågsbygd-skogen.
Slik ble det ikke; beina var tunge, føret var tungt, alt var generelt tungt. Derfor snudde jeg etter 3 km og lusket hjem igjen. Turens høydepunkt var når jeg plumpet i en bekk. Skulle ta en snarvei, og fulgte et gammelt skispor.
Belønningen var et søkkvått venstrebein som ble ganske kaldt etterhvert.
1 kommentar:
ja, det blir kaldt når en er våt, fy fasan, kveldens høydepunkt, trodde det var mer kveldens lavpunkt -kjenner igjen det å måtte snu fordi en ikke har energien
Legg inn en kommentar