Vinterkarusellen 4. løp i Søgne

Hilde og DE somla med tida, men rakk så vidt starten på Søgneløypa. Svein var som vanlig ute i god tid og rakk en skikkelig oppvarming. 4-5 plussgrader og nesten helt bar løype. Største utfordring var vinden som var til dels sterk. Dvs at vi hadde medvind på første halvdel og motvind tilbake.

Hilde starta for seg selv og la opp et meget bra løp. Veksla visst noen ord med Svein på vei ut. Hun kom fort inn i rytmen og klarte å holde samme tempo hele veien. Med musikk på øret og ingen gæmliser pesende i nakken blir det omtrent som en vanlig løpetur. Motvinden kom brutalt etter runding, men det skulle mere til for å stoppe Fru Vestbakke denne dagen. Meget bra gjennomført!

Starten i hovedfeltet gikk omtrent som sist gang. Full gnu. Etter 100 meter havna DE nok engang helt bakerst. Men denne gangen valgte jeg å satse litt hardere, og prøve å følge på sistemann. Så fikk det briste eller bære. Da vi passerte Fantomine borte ved broa fikk jeg melding om å spare på kreftene på vei tilbake pga motvinden. Tenkte som så at det var en ekstra grunn til å ha en rygg å løpe bak. På slettene før runding seilte han litt i fra og hadde på det meste opp til 10 meter. Men på snuplassen tok han et par hvileskjær og da var jeg oppe i ryggen igjen. Var ufattelig sliten, men det eneste jeg fokuserte på var skosålene til mannen foran. Kom nesten inn i en transe. Burde helt klart vært med å dra litt, men hadde ikke sjanse til å komme meg forbi. Visste at min eneste mulighet var å ligge bak helt til siste 100 meter for så å stole på at spurten ville gjøre jobben. På siste sletta tilbake mot Tangvall kikka han seg mye bakover og da klarte han igjen å få ett par meter. Da var jeg nære ved å gi opp. Men akkurat da dukket Fantomine opp med noen skikkelige heiarop. Da jeg i tillegg så at han viste svakhetstegn på vei opp av undergangen så jeg mitt snitt og dro forbi. Trygt i mål takket vi for kampen. Jeg kom inn på 15,08, noe som var 44 sekunder bedre enn forrige gang. Duellanten kom inn 2 sek bak. Det var over ett minutt raskere enn tidligere løp. Så tydelig at vi begge to hadde godt av en real duell.

Svein:
Hadde bange anelser om en tøff og tung 10-km før start. Men når man stiller til start må man jo gjøre det beste ut av det.
Forrige uke ble preget av tunge bein, som nevnt tidligere her på bloggen. Det skulle vise seg at beina ikke var særlig samarbeidsvillig denne dagen heller.
Underveis ble det mye negative tanker, tenkte på å bryte også faktisk, men stampa videre mot vending.
Så at jeg lå som nummer 5 i feltet ved vending halvveis, men uten mulighet for å avansere. Dette fordi de 4 foran meg er veldig gode løpere, og de hadde for stort forsprang.
Det som bekymret meg mer var at det lå 3-4 løpere bak meg, ca 1-2 minutt. Den nærmeste som jeg ikke har sett på karusellen før, nærmet seg sakte og sikkert. På det nærmeste kunne jeg høre både sko og pust.
Det gjorde nok sitt til at jeg klarte å holde sånn nogenlunde farten på siste halvdel.
Vinden var jo grusom, trøsten at det var likt for alle.
I forhold til dagsform og forholdene kan jeg være fornøyd med tiden. Var skikkelig kjørt når jeg endelig kom i mål, godt hjulpet av DE på slutten.
Neste 10-km kan bare bli bedre, selv om det er meldt råtne forhold til helga...
Har planer om å ta det med ro uansett.