Inspirert av Olavs innlegg tidligere i dag valgte jeg å legge julestress til side og heller gå en tur. Det ble ikke lange turen, men ettersom det var i ukjent terreng for min del så var det spennende nok. Ferden gikk altså til Randesund og stien opp til Sodåsen fra sør. Turen opp var ikke allverdens ettersom stien var våt og glatt, men hvilken flott topp det er! Enormt bra utsikt.
Var der oppe en stund og etterhvert kom det to karer. Han ene er gammel bankkunde. Husker ikke hva han heter, men skravle kan han. Sikkert lærer. Han andre var hakket over overvektig, og ellers dypvåt av svette. Han poengterte flere ganger at han kommer fra Voiebyen, og syntes generelt det var mer intressant å snakke om Møvigknatten enn Sodåsen. Og jammen meg mens vi står der så kommer sykepleieren fra bedriftshelsetjenesten i AE. Det kom fort for en dag at hun var den mest rutinerte Sodåsenbestigeren av oss, ettersom hun stadig vekk legger denne toppen inn i joggerunden sin. Så slik møttes altså vi 4, denne ene gangen. Vi stod der en god stund og kikket på solnedgangen som var så vakker og spesiell. Det var et øyeblikk av den gode sorten. Etterhvert begynte folk å tusle nedover stien igjen, og atter tilbake til sine juleforberedende hjem.
4 kommentarer:
fantastisk flott bilde, Vestbakken! Du knipser jo som en hjernekirurg.
Ja, Sodåsen er virkelig en bra topp. Den har en veldig meditativ virkning synes jeg, men den kan selvfølgelig påvirkes av andre besøkende. Hørtes jo ut som en morsom gjeng dere blei.
Takk igjen for bildet. Skal legge det som skjermbeskytter.
veldig bra tur og veldig bra bilde!
tror jeg har vært på toppen,men er ikke helt sikker.
jeg og Grendstaden muligens??
Møvigknatten er ikke så mye å skryte av forresten.
Den korpulente har muligens så mye svette som renner ned i øynene når han endelig når toppen at han ikke ser forskjell.
husker ikke om vi har vært der Svein - tror ikke det,
Legg inn en kommentar