En viss likhet er det på mor og datter...
Fantomine foran Løefjell, som Diggidangas skal klatre en vakker dag
Mens resten av Diggidanga moret seg med tradisjonelle nyttårsaktiviteter som løp og isbading var vi på fjellet fra torsdag til søndag. Der opplevde vi alt fra storm og store snømengder til vindstille og strålende sol. DE var så ivrig på å få ski på beina at været spilte ingen rolle. Lysløypa på Brokke er som en eneste stor autostrada, og i tillegg møter løypa seg selv flere steder så man har mulighet til å regulere lengden selv. Går man hele sulamitten blir det 5 km. Bedre og flottere lysløype skal man lete lenge etter.
For DE sin del ble det følgende lengder:
1. dag: 5 km
2. dag: 8 km
3. dag: 7 km
Ikke kjempelangt, men det gjorde utrolig godt. For de andre ble det noe færre turer, men god innsats var det av alle. Ski er en fantastisk måte å få mosjon på, så dette skulle jeg gjerne gjort mye mere nå. Det var derfor noe deprimerende å kjøre nedover Setesdalen på søndag, bort fra snøen og hjem til regn og tåke. Men vinteren er lang enda så her kan alt skje.
2 kommentarer:
usedvanlig fristende bilder, av landskapet altså...
Virker som dere har funnet drømmestedet, gleder meg til oppleve det selv en gang.
Gratulerer med 1-års bryllupsdag, og gratulerer med mange kilometer på ski, er litt misunnelig på den skigåinga, må sei..
gratulerer med bryllupsdagen, og med fin måte å feire den på, skiforholdene og skiturene virka fristende og bra, det var jo der jeg starta da jeg gikk sesilåmi over fjellet, fin tur det også det året jeg gikk, - fine bilder og rapport
Legg inn en kommentar