Høyt og lavt

Lørdag sikra jeg guttungen til madammen i klatreveggen på Samsen en times tid, og han har ganske bra tak på det, og i dag gågga jeg og madammen og datra en nesten totimerstur rundt Bervann, med litt pauser i det fine været, og det blei vel ca ei mil til sammen etter litt oppmåling på nett i etterkant. Vi er altså ganske aktive, nå som teatersesongen endelig er over. Madammen er ganske ambisiøs i løpinga, og vil helst løpe hver dag, så vi må nok ut i trappene i morra.

Over Gråmannen og Åmliknuten

Har vel innsett at jeg ikke lenger kan spise uante mengder med kake på jobb, uten at det blir litt tung i kroppen i etterkant, men løpe klarer jeg alltids. Men åkke som, lørdag ettermiddag er langturtid, og en bra tur opp Suldalen og Kjerrane til Gråmannen og via Åmliknuten og hjem i en snau totimers tur, inkludert litt pause på toppene. Skiltene står på nedsida Krokvann mot Dalane, eller skal vi si Bymoen, et ukjent navn for meg. Ukjent er også Arnes løype, ihvertfall i farten. Men terrenget mellom Gråmannen og Bymoen er et veldig bra løpsterreng, uansett hva man kaller det.

Dalane opp og ned

Mens Olav bruker ettermiddagen på lørdag, bruker jeg morgenen til trening. Vi må vel kunne møtes på midten en plass?
Såkalt terskeløkt på meg denne gangen. Startet fra Hannevika. Først 3 km rolig, så 3 km i 4:45-5:05 fart, så 3 km rolig igjen, deretter 3 km 4:25-4:45 fart, avslutningsvis 4 km rolig tilbake til Hannevika.
Fint å bruke gang/sykkelstien opp til Strai til slike økter, flatt og fint.Snudde ved parkeringa til lysløypa.

4. karuselløp - Martins løype 4,35/8,8 km

Ser at en diggidanga har løpt her, og legger inn link for ordens skyld, hvis han ikke hadde tenkt det sjøl. Måtte sjøl stå over pga skoleforestillinga på Todda.

Øy!
Joda, må bare tilstå. Jeg er en løper, derfor løper jeg både titt og ofte. For en gangs skyld var det ruskevær og en del nedbør i løpet av torsdagen, derfor ble løypa noe lagt om. Etter min smak ble det for mye lysløype med grusvei, men skjønner at de må passe på stiene så de kan gro igjen til neste år. Løypa ble også litt lenger, det var bare greit, så da gikk det vel opp i opp med glede og skuffelse.
Kom meg gjennom de to rundene på en anstendig tid, men det var langt i fra en maks dag. For mye klær på meg, og tunge bein. Kjempet med et par stykker som jeg vanligvis slår, men som var foran meg denne gangen.
Skal vel ikke se bort i fra at de trener de også.
Regner med å se resten av Diggidanga på mandag allerede, da Tusentrappløpet går.

Gågging

Etter ei ukes treningspause pga gjenglemt tøy, kom meg og madammen oss ut i dag. Opp i Baneheia, via tusentrappene til stien bak sykehuset, opp i heia derfra og etterhvert ned til Otra. Fin tur, nesten halvannen time, men gjørmete og vått noen plasser, og da må man balansere på stokk bl.a.. Vi tok det med ro, gågga i vei, og det er trivelig.

Langtur til Kvarstein

 Det virker lenge siden vi deltok i Brutalen, selv om det bare er drøyt to uker siden.
Benytter anledningen til å legge ut noen utvalgte bilder fra 12%-bakken som vi kjempet med for hver av de seks rundene. Dette var det stedet det stod desidert mest publikum som gjorde sitt beste for å oppildne de tapre løpere. Disse bildene er tatt på sisterunden, da har de fleste flyttet seg til målområdet, så derfor ser det nokså ensomt ut.

 

 

Siden jeg er meldt på flere lange løp i år, så er det bare å kjøre på med trening. I dag morges startet jeg langturen fra Hannevika. Grunnen var at jeg ville løpe opp mot maratontempo på siste 4 kilometerene, og da er ikke bakkene i Vågsbygd særlig egnet for det. Med en slik avslutning er tanken at man skal venne kroppen til å holde tempo, selv om man er sliten. Som alt annet må det øves hvis skal det bli noe dreis på det.
Turen gikk via Sødal, Kvarstein, Strai, Grim, Vesterveien og tilbake til utgangspunktet. Klarte å holde meg under 5 minutt pr. km. som planlagt fra 22 til 26 km.
Snitt ble 5.36 på 26 kilometer = 2t 26m

Møtte 3 store grupper med syklister fra KCK, pluss Pedalpigane, så tydelig at det nærmer seg Kr.sand-Hovden.

3. Karuselløp - Brannvaktløpet i Baneheia 3,9 km/7,8 km

Svein:
Nesten som vanlig fint vær når det avvikles karuselløp. Masse folk, og sikkert ny rekord igjen. Postens hornblåsere gjorde sitt for å skape stemning, om det lyktes kan vel diskuteres. Vel, det er vel noen som liker janitsjarmusikk også.
Alene i dag, men mange kjente fjes på startstreken på to-rundern. Med intervalløkt i går i beina, var planen å ta det veldig rolig, men så er det så lett å bli revet med. Av en eller annen merkelig grunn, så var beina gode i dag, spesielt på andre runden. Da var jeg blitt god og varm, og kunne gi gass.
Havnet bak hele feltet som startet fem over halv, dermed ble det endel slalomløping på siste runden .
Løypa byr ikke på de store overraskelsene, den er kupert og relativ hard. Personlig kunne jeg tenkt meg mer sti og mindre grusvei.
Sier meg fornøyd med dagens gjennomføring, og når jeg har fått årets terminliste fra Kondis i posten i dag, så er det bare å legge beina høyt og kose seg resten av kvelden.

DE:
Starta vel sånn ca 15.45 etter å ha varmet opp litt for en gang skyld. Utstyrt med klokke for første gang på mange år skulle jeg prøve å løpe på tid. Skulle også prøve å være litt mer på offensiven enn vanlig, så jeg starta friskt i ytterløypa. 5.30 på første kilometeren var nok litt for drøyt. Selv om den andre kilometeren vel er den letteste rent trasèmessig måtte jeg opp i seks minutter. Måtte gå i trappene, men etter det ble det løping. Var dog veldig tungt i de siste par bakkene. Kom i mål på 24,46. Dermed plasserte jeg meg pent i bakevja der jeg hører hjemme. 5. sist i gruppa for å være nøyaktig. Men relativt betryggende at sistemann kom over 17 og halvt minutt bak der igjen.

Sabelig krevende når det står på. Jammen skal man slite for helsa, så nå forventer jeg at helsa leverer tilbake.

1. Friidrettskarusell - Kristoffer er med!

Raskeste mann på stadion i aksjon

Surt og kaldt, og ikke minst motvind på den ultraviktige 100-meteren. Det lå med andre ord ikke ann til rekorder på denne sesongstarten i friidrett. Uansett svært morro at Kristoffer har slengt seg med. Ikke ofte man opplever så unge deltakere i friidrettskarusellen.

The Bearislandweavers var sent ute så DE dro igjennom kulestøt og lengde på egenhånd. Dermed fikk Øy stor fordel i å kunne gå på DE sine resultater, og presterte langt over evne i kulestøt. Tidligere har DE vært marginal Diggidangamester i denne kunstarten av en sport. Denne gangen klarte imidertid milslukeren fra Tverrveien å strekke seg til hele 6 meter blank, nøyaktig det samme som DE. Vi må dermed dele Diggidangas kulestøtkrone det neste året. Kristoffer la seg pent 1 meter bak på sine første kulestøt noensinne.

I lengde risikerer man å bli både skitten og pådra seg strekk. Sistnevnte trolig verst. Derfor er vi vel noe forsiktige med å dra til alt for mye i denne grenen. Kristoffer fikk 2,32, Øy 3,28 og DE 4,00. Sistnevnte hoppet dog tre ganger mens de andre nøyde seg med ett hopp.

På korte distanser kan man nå velge selv fra gang til gang hva man vil løpe. Vi havnet alle på 100-meter denne gangen. Far og sønn side om side i siste heat kom inn til 16,4 og 17,9. DE løp det han var kar om i første heat, men det gikk ikke veldig fort denne gangen. Motvinden gjorde sitt, og teknikken satt ikke helt. 14,06 ble tiden. Ett helt sekund senere enn i fjor.

3000 meter er en veldig kjent distanse for oss som løper kortversjonen av Vinterkarusellen. Kristoffer presterte meget godt i vinter, og fortsatte den gode trenden også på Stadion. Han ble lenge liggende i ei gruppe på til sammen 4 personer. I beste Diggidangastil slo han etterhvert grundig knock out på de andre og kom inn til småpene 14.11,7. Så vidt jeg kan se er det atskillig raksere enn tidene fra Vinterkarusellen.

Øy kapret beste startposisjon inne ved lista og la ut i kjent stil. Hadde etter eget utsagn noen lekre rygger å løpe etter, men da han tok igjen DE etter 5 1/2 runde kom han i ensom majestet. Tiden ble til slutt 12.34,8. Adskillig bedre enn de 13,07 han brukte i snøføyka i Søgne på Vinterkausellens fjerde løp.

DE valgte å løpe med piggskoene. Etterhver som man blir sliten var det heller hasardiøst. Snubla skikkelig en gang og gikk nesten på tryne. Ellers er det litt monotont å løpe rundt og rundt, så da får man lage litt morro selv. Da tettrioen kom inn på oppløpet var jeg i ferd med å bli tatt igjen med 2 runder. Det kunne jeg ikke ha noe av, så jeg slengte meg på i spurten. Morsom gimmik, og jeg vant da også spurten, men tapte forsåvidt løpet så det suste. Ellers er det ikke ofte man kommer nest sist og samtidig tar igjen sistemann med ei runde. Tida ble 15.24. Nest beste tid i år.

Øy i lufta

Kristoffers første kulestøt noen sinne. God kurve på kula.

Årets første frisbeegolf

Med kona ute på annet oppdrag ble det lørdag tid til en kjapp runde frisbeegolf oppe på Eg. Banen er nå en oppløyd åker, og er i grunnen et nokså trist syn. Ikke til å unngå at man blir temmelig skitten og gjørmete av å gå der, men det har sine positive sider også. Uten langt gress vet han nøyaktig hvor frisbeen er til enhver tid. Og det er deilig og ikke minst tidsbesparende å slippe all den letninga. Hvor lenge man får lov til å spille der oppe er uvisst, men ifølge meldinger på hjemmesida er det bare å spille så lenge kurvene fremdeles står.

Som vanlig gikk det i hytt og vær. Kastene varierte fra sånn tålig ok til komisk elendig. Kan ikke annet enn å le noen ganger når brettet daler ned lengre fra korga enn der jeg opprinnelig stod. Sluttresultatet ble imidlertid ikke så galt. Klarte bla. 6 par. Dessverre kasta jeg bort til sammen minst 5 poeng for mye på kurv 7 og 15. Dermed endte jeg på 21 over par, noe som er 3 poeng bak rekorden.

Håper jeg klarer iallefall en runde til før banen er historie. Skjønner igrunnen ikke prioriteringene til møndighedan i denne saken. Terrengkarusellen mister halve parkeringsplassen sin, en flott frisbeegolfbane forsvinner og flotte jorder blir utilgjengelig for turgåere. Egsjordene er allemannseie i Kristiansand og da blir det meningsløst at en bonde skal få ha monopol. Men men, nok politikk. Det blir som det blir.

2. Karuselløp - Odderøya 3,4 km

Det føles ikke godt å dytte nedover et av de beste innleggene på bloggen noen sinne, men karusellen ruller videre. Denne gangen var det klart for Odderøya. Ikke akkurat marathon i Ålborg, men likevel tungt på sitt vis med svært så kupert terreng.

Som sist hadde jeg ikke planer om å ta meg helt ut (hvorfor jeg alltid er så defensiv aner jeg ikke, må få en slutt på det), men også som sist så møtte jeg en kollega på startstreken. Først litt samløp, og så plutselig ei lita luke. Og når først luka er der så skal den ihvertfall ikke lukkes. Dermed er det bare å glemme alle tanker om å ta det med ro. Her skal det løpes!

Det gikk stort sett veldig greit. Litt trafikkork ble det da en noe yngre kar syntes det var et passende sted å knytte skoene i bunnen av en bakke, rett før en bekk, der stien var på sitt smaleste.

På kryss og tvers i Viljebakken stod det ikke på viljen akkurat, men måtte ned i gange på de verste partiene. Mot slutten prøvde jeg å psyke meg opp til trappene, men heldigvis hadde de lagt løypa utenom dette partiet i år, så da ble det krefter til en liten spurt i stedet.

Kollegaen kom 2,30 bak, og ifølge klokka skulle det gi meg ca tid på 22,50. Rett i underkant av 7 min. pr km er ikke kjapt, men sier meg fornøyd med det i ei krevende løype.

Svein: Brutalen var spesiell, med sine runder og harde bakker, men det er moro på karuselløp også. Og mer enn tøft nok i bakkene opp mot toppen. Noe av det beste er jo det sosiale og erfaringsutvekslingen etterpå.
Dette var min første løpetur etter maraton, så jeg valgte å gå rolig ut sammen med Kristoffer.
Var ikke stiv eller noe slikt, bare en følelse av å ikke ha kontakt med beina, som om jeg løp med noen andre sine.
Som sist falt valget på den (nesten) doble distansen, og junior var så grei å ta følge med sin  far.
Det var stort sett yngstemann som bestemte farten, og jeg hadde nok med å holde følge.
Etterhvert som jeg ble varm løsnet det litt, og vi kom inn i grei rytme.
På andrerunden måtte vi gå litt på det verste partiet, ellers så holdt vi en god steam. Inn mot mål hadde vi hyggelig følge med mr. Borgemyr, som sikkert Olav husker fra løkka.

Olav og madammen
Borgemyr?? Ikke sikker. Vel, nå har jeg begynt å jobbe fullt på torsdager, og med teater kl 18 blir det knapt med tid. Kabalen gikk ikke opp denne gangen, og heldigvis er det bare en torsdag til med kræsj, men vi klarte det kunststykket og løpe i min matpause. Jeg fikk sjefen med meg på at vi skulle ta turen til Bendiks den dagen, hvor vi først på mitt initiativ arrangerte vårt eget løp med startnummer og saft og bananer. Det ble veldig bra.

Så kom madammen kl 13, og vi løp avgårde. Dessverre var det litt rått og kaldt i lufta, og bakkene kom litt brått, så det gikk ikke så fort som vi hadde tenkt. Kom i mål på 26.41, madammen var overhode ikke fornøyd med det, så her blir det mer trening. Vi har bra frekvens på den for tida, og jeg har hatt faktisk 3 runder i byskauen siden Aalborg med gågging, så det blir nok bedre resultater framover.

Og så fikk jeg ikke skrevet meg inn, siden jeg trodde at jeg skulle rukket et løp på ettermiddagen, så jeg må prøve å etterregistrere meg til godkejnt løp.

Aalborg Brutal Maraton (oppdatert m/ ny video)

Olav
Et kanonløp av Svein. Kanskje hans beste maraton? Et bra løp av meg også, men hvis jeg ikke hadde fått leggvondtet, kunne jeg hengt litt bedre med, sånn at Svein hadde sluppet å vente så lenge på meg og fryse etter målgang. Stor takk til Svein for initativet. Vi må dra ned igjen neste år også. Da blir Vestbakken med og gjør sitt livs løp.

Svein
Når Olav først skulle debutere på maratondistansen, så måtte det selvsagt være på et spesielt og særegent løp som Brutalen. Han liker å gjøre det litt vanskelig og utfordrende for seg selv, og utfordringer i dette løpet kom på løpende bånd i form av to harde og lange bakker for hver av de seks rundene.Men for en debut! Han fullførte med stil på tross av en skadet legg, meget bra gjort! At han hadde distansen inne, var jeg ikke i tvil om, men man vet aldri hvordan et maratonløp utvikler seg. Det er noe av det som gjør det spennende og morsomt. Vil benytte anledningen til nok en gang å gratulere, du er en vinner!

Som Olav er inne på, er det muligens mitt beste maraton. Det gikk jevnt bra mesteparten av løpet, men som vanlig tungt på slutten. Det hadde jo vært gøy å klare under 4 timer, men det var ikke mulig denne gang.
Det får bli neste gang.
At Danmark er flatt må være en kraftig misforståelse, for maken til bakker skal man lete lenge etter selv her hjemme. Den harde profilen tatt i betraktning, må vi begge være mer enn fornøyd med gjennomføringen.

Resultatlista

Og her er en video fra løpet, Olav i Tibettrøya og hvit/rødbuff, og Svein i svart med hvit singlet. Vi sees begge etter drøye 50 sekunder, ellers er Olav i syne to ganger til så jeg, mulig Svein også er med litt mer.
Video nummer to viser Olav på siste meterene mot mål.
Video nummer tre er en semi-proff video.

Brutal video
Olavs målgang
Ny video

og her er noen bilder fra rekognoseringa av løypa, fra butikkvinduet til en løpebutikk, så meg i typisk positur fra turen, og til slutt den gjeve medaljen. :)











Løypa i satelittmodus

En morratur

med kjapp gange. For å lange ut, hvile leggen, for å ikke ta meg ut, og for å finne form og overskudd til fredagen. Løp litt mot slutten. Veldig bra tur til toppen av Tinneheia, og ned til Falconbridge og hjem på en time. Skyggen følger meg.

1. karuselløp Spicheren-løpet, 4,1 km

Gubben og madammen

Da var det igjen klart for gubben og madammen i samløp. Tenkte det ble noe sånn som på slutten i fjor, da vi lå på 9 min. på km i siste løp gjennom Byskauen, siden madammen ikke har fått løpt noe i år, men hun har andre planer. Hun dro til fra start, og jeg måtte henge på. Jeg er jo godt trent, så det går bra. Vi kom i mål på 29 minutter sånn ca, etter å ha brukt mobiltelefon uten sekundtelling, og trukket fra noe for at vi løp feil ved Spicheren rett før mål. Vi løp rett fram.. Min feil. Altså ca 7 min på km!! :) Veldig bra når en også tenker at vi løp og gikk litt om hverandre. Nå tror jeg nok at Vestbakken snart skal kjenne pusten i nakken fra noen her. :)

Etterpå løp jeg milslukerdistansen, altså to runder, 8,2 km. og kom inn på 42,38 sånn ca beregna ut fra min mobil. Skulle gjerne kommet under 5 min. på km., men godt fornøyd likevel, siden jeg også tok feil i samme Spicherenkrysset (!!), mista litt på det, og måtte slå lens inne på heia. Ikke så fornøyd med at jeg kjente noe i leggen en km før mål, men håper og tror det var bare en liten reaksjon på noe. Løp i 13-14-tida, og det var ikke plunder med folk i løypa.




DE: Samløp med kona er av naturlige saker ikke aktuelt akkurat nå, så da blir det solo. Skjønt helt på egenhånd var jeg ikke. På startstreken møtte jeg nemlig på en kolleaga, så uten oppvarming slang jeg meg på et samløp. Før i tida pleide han alltid å slå meg grundig, men nå har han hatt karusellpause i tre år. De første 500 meter eller noe hang han på, men så begynte han langsomt å falle fra. Oppildnet av suksessen tråkket jeg på, og løp det jeg var god for. Stien etter demningen visste jeg ville bli en utfordring. Klarte med nød å neppe å komme meg løpende opp bakkene. Full av melkesyre gjorde det godt å passere toppen.

Måtte kikke en del bakover for å være sikker på ledelsen, men det holdt inn med god margin. Var godt over 3 minutter foran i mål. Tida har jeg rekonstruert til å bli litt over 24 minutter. Sier meg fornøyd med det.

Svein: Er jo typen som liker å prøve noe nytt, var derfor ikke i tvil om at Milslukeren måtte prøves ved første anledning. Var kanskje litt mer spent enn vanlig før start klokka 17.15, da var det greit at Spicheren har glimrende sanitærforhold. Sender noen medfølende tanker til renholdspersonalet, beklager så mye...

Rakk starten med et par minutters margin, og til min overraskelse stod også sluggeren Frode fra Søgne på startstreken.Et kjapt "lykke til" var alt jeg fikk sagt før starten gikk, neste gang jeg så fronten på typen var i mål. At mannen har trent og er i knallform er helt tydelig, respekt!
På en uke har jeg nå blitt slått i samløp 2 ganger av 2 forskjellige ex-Neshornspillere, slett ikke bra for selvfølelsen! Det er visst ikke alltid at de gamle er eldst. Men på den positive siden, blir jeg bare inspirert til å trene bedre.
Selve løpet startet som et vanlig løp, bruker litt tid på å justere tempo og finne posisjon i feltet. Prøvde å være litt konservativ og holde igjen på første runden. Hadde øyekontakt med gammel kjenning fra mange løp, og som alltid er minst 1 minutt bedre enn meg på 3-4 km. Så at jeg holdt omtrent samme avstand hele første runden, så tenkte at det kunne ikke være så galt. Bak meg hadde jeg Kristoffers kvinnelige klasseforstander, ikke helt tett på, men slik at jeg kunne se ho i svingene. Frykten var jo at ho skulle komme sigende etterhvert, da måtte jo Kristoffer ha byttet skole sannsynligvis. Heldigvis slapp vi begge med skrekken, selv om læreren var beste dame på 2-rundern.
Passerte start/mål 20 sekund før starten fem over halv, og fikk dermed den tvilsomme æren å bli forbiløpt av en tredjedel av det feltet, snakk om å bli psyket ut. Det ble virkelig folksomt etterhvert, og i skaubakken ble det nesten kork når baktroppen i første pulje og midten av andre smeltet sammen i en herlig smørje av svette,spytt og tørr skogbunn.
Etter en liten intern fight med en dame fra andre pulje som jeg brukte som opptrekker på siste sletta langs
Spicheren, tumlet jeg i mål på 38.54. Det var det jeg var god for denne gangen.
Det blir nok 2 runder neste gang også, for e syns det va fole kaule.

Kris: Begynte i puljen 16:35 og veldig tent på å gå langt ned i kjelleren. Begynte helt foran i pulja, noe som viste seg å ikke være så lurt ettersom at jeg ble tatt igjen av halve feltet. Prøvde å henge meg etter en 13-14 åring i en eller annen klubb fra Risør, men til slutt måtte jeg gi opp med det. Greit med krefter igjen til terrenget etter stien over vannet, men da jeg begynte i den bratteste bakken kjente jeg at det var lurest å heller gå raskt en å jogge. Men melkesyra kom fort og på toppen var jeg temmelig sliten. Men de nedover bakkene som  kom, det var akkurat det jeg trengte. På mirakuløst vis var all melkesyra borte på null komma niks, og jeg satte opp et voldsomt tempo. Plutselig hadde jeg like mye krefter igjen som jeg hadde når jeg begynte. Stormer nedover og forbi gården, og da kjente jeg at jeg fikk sting... Ikke akkurat det jeg trengte, akkurat når jeg var i siget. Men jeg ga det jeg hadde på slutten, sliten, selvfølgelig, men ikke helt i kjelleren som jeg hadde tenkt. Kom inn på tida 20:44 og fornøyd med det. Beina føltes greie etterpå, så dette løpet var en suksess! :]

En herlig økt

Parkerte bilen ved Ravnedalen, rett der jeg bodde før, gikk opp bratta trappene fra cafeen, og løpe resten opp til Ravneheia. Deretter lang blå/rød løype til Bervann, tok en herlig dukkert, før jeg tok Lochners tilbake til Ravneheia og ned trappene. Ingenting er som å løpe i byskauen, ta et bad i Bervann, og så løpe videre. SYnes sjøl jeg holdt et utrolig bra tempo. Er nok i bra form. Håper den holder i 4 timer om halvannen uke. Var ute i en noe over en time.

Både frem og tilbake og rundtforbi

Inspirert av forrige helgs vellykkede langtur med Olav, la jeg opp til en dryg en denne lørdagen også.
Morrafrisk (?) og full av pågangsmot, la jeg avgårde 07.25 og ga meg ikke før klokka var 10. Da hadde jeg løpt akkurat 25 kilometer. Det ble ikke så langt som sist, men tempoet ble noe høyere.
Det ble en blanding av skog,grus og asfalt, med hovedtyngden på asfalt, ikke ulikt Brutalen. Der er fordelingen 10-20-70%.
Utløpspunktet var som vanlig hjemme, gjennom skogen til Mjåvann Industriområde, ned til Farvannet og derfra Postveien til Suldalen/Krossen.En sving innom Olavs gamle bopel viste at der var det ikke så store forandringer siden sist. Fra Ravndalen kan jeg fortelle at Generalen åpner 30.mars, i følge skiltet utenfor.Fulgte så den nedre stien langs foten av Baneheia, ned til G-løkka. Oddernesbroa-Kjøita-Tangen-Tresse-Color-Line-Vesterveien-Vågsbygd Senter oppsummerer siste delen av turen..
Kunne nok skviset noen kilometer til ut av kroppen, men tror ikke det er så lurt så tett opp i løpet.
Dette var siste langturen i denne omgang.

Siden jeg er på nettet allikevel, vil jeg nevne at jeg og Kristoffer spilte 2 timer badminton på tirsdag, i Vågsbygdhallen. Og i dag var hele bunten på Skråstadvarden, på denne fantastiske fine søndagen.
Det ble nesten for varmt å sitte i solveggen der...

Here we go again!

Så er vi gang med årets terrengkarusell, selv om det første ordentlige løpet er neste uke. Dagens prologløp gikk i den beste rammen man kan tenke seg: sol ,deilig temperatur og nesten vindstille.
Fra vestsiden stilte Øy! og sønn.Vi valgte å starte fem over halv, i et passelig stort felt. Begge var vel litt usikker på egen form, siden vi ikke har konkurrert siden vinterkarusellen.
Som ventet var løypa så godt som flat, bortsett fra en liten stigning fra elva og opp til Elvegata og ned igjen.
Tungt var også for oss begge, men det er jo godt etterpå da.
Senior klokket inn på 18.41, junior 3 minutt bak. Vi kommer sterkere tilbake neste uke...

DE
Overskriften til Øy er veldig dekkende for hva jeg følte i dette løpet: Here we go again! Været var jo helt kanon, ja var nesten så jeg foretrakk å løpe i skyggen. Har ellers vært forkjøla en stund, så motivasjonen burde vært på topp på en sådan dag. Men klarte liksom ikke helt å finne den store idrettsgleden. Blir vel kanskje gøyere etterhvert når formen blir bedre.

Tok det veldig med ro, og klarte også å løpe feil ved Betania. Ved runding møtte jeg en kjenning fra vinterkarusellen. Han var på vei ut, mens jeg var på vei tilbake. Ropte ut for tull at han måtte gi jernet slik at han kunne ta meg igjen. Man må være forsiktig med hva man sier, for han tok meg jammen på ordet. 100 meter fra mål dukket han opp på sida temmelig utslitt. Jeg klarer som kjent aldri å dy meg når det kommer til spurtduell, så da fikk jeg den morra om ikke annet :)

Rundt Langenes, Søgne Gamle, Brennåsen og hjem

Olav
Starta hjemmefra ca kl 12.20 og kom hjem ca 16.23, med en liten stopp på Langenesbutikken, kan en vel si at det blei ca 4 timers løpetur, og NAFs ruteplanlegger viser at traseen er 37 km hvis en kjører bil. Det blir vel ca det tilsvarende med løping skulle jeg tro.

Blei gradvis stivere i beina som vanlig etter 2 mil, og på de siste kilometrene var det vondt og det gikk trått, men det holdt heilt hjem. Var sliten da jeg kom inn. Hyggelig selskap med ringreven Svein fra Vidda og til Hannevika, og han hadde ingen problemer med hverken tempo eller lengde. De gamle er eldst.

Gratulerer til meg sjøl for ny løperekord på lengde og tid. Nå begynner jeg å bli klar for Ålborg.

Svein
Hyggelig med selskap mesteparten av veien, da går km og timene radig unna.
Denne turen hadde blitt mye kortere hvis jeg hadde tatt den alene, så takk til Olav. Jeg var slett ikke sikker på om jeg var klar for distansen, men følte det gikk bra. Var veldig sliten på slutten, og ga meg midt i siste bakken.Da viste klokka 33 km på 3.31. Hvis noen hadde bedt meg om å løpe 9 km til akkurat da, så hadde jeg nok meldt pass.
Honnør til hedersmannen Olav for å orke 4 timer løping og ny distanserekord! Nå har han en viss peiling på hva som venter i Aalborg.

Ellers så kan jeg melde om såre nippler og litt svie på pungen, må huske å tape og smøre neste gang..

En liten sykkeltur og en død rev

Opp Dalane til Mosby og ner Sødalsida over Lund for å hente med eldstedatra og venninna fra fotballtrening på Kongsgård. Rett nord for Skråstad lå denne reven i veikanten. Død sådan.

Ikke så lang, men godt allikevel...

Må si det er noe eget å få sørlandsk gaupeterreng under skoa igjen. Deilige sleipe røtter, lause planker, blaute myrer, sugende bakker, med andre ord er alt ved det vanlige i Åges løype.
Som vanlig er den 8 km, i dag ble den unnagjort på 67 minutt. Godt å være skikkelig i gang igjen.
Planlegger langtur i helga, både lørdag og søndag er aktuelle.

Das invertierte Boot

I dag passa det med litt styrketrening/motbakke. Sykla bort Sødalsida til den steinbratte stistarten til Omvendte båt. Løp opp på 16 minutter og ned igjen på 11. Kjenner at jeg er i god form når jeg etter å ha løpt/gått opp stupbrattsida, klarer å løpe greit videre til toppen.