6. Karuselløp - LOS-løpet på Sukkevann

For første gang noen sinne var jeg en del av staben på et karuselløp og det skulle vise seg å bli en intressant opplevelse. Men først skulle det løpes. Starta kl. 14.40 nøyaktig 20 minutter før vakta mi skulle begynne så måtte raska på. Begynte så hardt jeg kunne, og i nedoverbakkene i begynnelsen får man god fart. Fint å løpe forbi den bakken jeg falt opptil flere ganger med ski på beina i vinter. Som alltid synes jeg det var tyngst i den bakken man kommer til i lysløypa etter golfbanen. Holdt sånn tålig farten, og kom inn til 18.56. Forutsatt at de to klokkene er synkronisert. Hadde 18.09 i fjor, men i år er jeg ihvertfall på oppadgående formkurve.

Men altså, min jobb var å ta imot folk når de kom i mål. Skrive ned startnummer og tider på di derre arkene. Forsåvidt en grei nok jobb, men det skjedde mye komisk. Med oss i teltet hadde vi noen damer fra utvalget. Mulig de hadde en dårlig dag, men mer gretne folk skal du lete lenge etter. Samtlige som hadde vakt fikk kjeft for alt mulig rart, så vi følte oss som små rampete barnehageunger som nettopp har blitt satt på plass. Enten stod vi for langt framme eller for langt bak eller for langt til siden, og enten så sperret vi for folk eller så jobbet vi for sent eller så tulla vi for mye eller så var vi for få eller så var vi for mange osv osv. Og så skulle man så absolutt ikke komme med forslag, for disse folkene har drevet karusellen i alle år og skal definitivt ikke fortelles hvordan ting skal gjøres, for alt er prøvd ut tidligere og de vet best hva som funker. Sukk og stønn, og sukk og stønn...hehehe. Men vi lot oss ikke affisere, så prøvde å bli en slags motvekt. Sendte ut hyggelige kommentarer og tok i mot folk med ett smil. Deltakerne gjør ufattelig mye rart. Mange er helt forvirret når de kommer i mål, og sliter med å regne ut tiden sin. Andre har ikke med startnummer, og kan ihvertfall ikke huske nummeret sitt. Andre har bretta det i fire, mens atter andre har festa det opp ned. Noen kollapser på oppløpet, mens andre spurter som om de hadde selve fanden i hælene. Rareste ting som hente var da ei dame på oppløpet fikk en fotball midt i planeten. Må jo ha vært et av tidenes sleivspark fra fotballbanen. Ellers var det dessverre få kjente som kom i mål da jeg stod der, og ingen Diggidangas. Men gøy var det og en intressant erfaring.