Så var det klart for klassiker i bymarka. Tullas er imidlertid litt i tøffeste laget for min del. Liker helst å gå tur på slike stier. Uten Fantomine hadde jeg heller ikke den vanlige inspirasjonskilden. Men karusell er karusell, så det er bare å legge i vei.
I motsetning til søsterløypa huntonit finnes det faktisk behagelige strekk i Tullas. Jeg fikk derfor jogga ganske mye, men det gikk i rolig tempo. Da jeg passerte 6 km innså jeg at dersom jeg skulle fortsette i samme tempo ville jeg ikke se sliten ut engang i mål, så da satte jeg på turboen. Siste 1,5 km løp jeg alt jeg kunne og var derfor god og trøtt da jeg kom i mål. Utrolig fin dag med tørr og fin løype.
Avslutta med å svømme Stampa på tvers. Blir vel knapt halve distansen i forhold til å svømme på langs. Men i kaldt vann var det mer enn nok.
Svein:
Skjønte av staben på Fant Olsen at det hadde vært rekordoppmøte denne ettermiddagen, men ganske romslig i løypa når jeg startet 18.15.
Et lite felt på 10-12 løpere der 3 passerte meg ved sykehuset, men den ene tok jeg igjen i den første bakken. Disse unguttene kan jo ikke disponere!
Tullas er alltid en utfordring, så også denne gangen. Syns det var tungt underveis, og slet med å holde tempoet, spesielt i midtpartiet.
Hadde som DE en brukbar avslutning, kom i mål på 39.30.
Ligger vel på omtrent samme nivå som i vårsesongen, men har litt mer trening i beina nå, som forhåpentligvis kommer til gode når jeg slepper opp litt om et par uker.
2 kommentarer:
Flinkis... godt at du ikke tok deg helt ut... slik som huntoniten..da blir jo beina i stykker i månedsvis..
lurt å ta et bad etterpå..
begynner vel å bli litt kaldere i vannet nå?
Legg inn en kommentar