Gratulerer Svein og Linn!

Fredlige og rolige bryllup er en trend i tiden, men gratulasjoner på Diggidangasiden slipper man ikke unna! Tar vi ikke helt feil stod bryllupet 7.7, hvilket skulle være en grei dato for ektefellene å huske på.

Etter å ha løpt året rundt, sykla, klatra, kasta frisbee, løpt intervaller, svømt, gått på ski, akt, spilt dart, kasta spyd/diskos/slegge, løpt stafetter, hoppa lengde, fiska, løpt barbeint med sykkel, spilt neshornspill og gått lange fjellturer i alle år, fant altså Øy ut at det var på tide å prøve giftemål og bryllupsnatt også. Stor gratulasjon til Diggidangas toppidrettsutøver, og lykke til med ekteskapet!

Sommertennis

Ingen sommer uten tennis. Årets match gikk riktignok for noen uker siden, men i likhet med tidligere år var det et bra høydepunkt. Arena denne gang var Gillsvann. Perfekt å spille der ettersom padlerne ser ut til å ha tatt ferie.

Begynte å ane urå da jeg begynte å bli sliten allerede på oppvarminga, men tilfeldigvis hadde Steinar samme utvikling, så da gikk det opp i opp.

Steinar åpnet hardt og tok hjem serven i første game. DE gjorde det samme i andre game. Som alltid er det helt jevnt og man må jobbe hard for hvert eneste poeng. DE hadde marginene på sin side og plukket gamene jevnt og trutt. Opp til flere game gikk til deuce. Til slutt ble det 6-1 i første set.

Underveis i kampen fikk vi faktisk en tilskuer! En kompis av Steinar som bor i nærheten stakk innom på sin trillerunde med ungen. Han skal visstnok være en habil squashsutøver, men det betyr ikke at man automatisk håndterer tenniskunsten like bra. Mens DE tok en pause hadde Steinar og kompisen 4 game, som førstnevnte vant svært så komfortabelt.

Nå hadde Steinar funnet flyten, så da hovedkampen startet opp igjen med andre set begynte han igjen svært offensivt. Imidlertid fikk DE etterhvert sving på førsteserven, og med det et lite overtak i matchen. Vi hadde mange lange ballvekslinger og hadde det skikkelig morro. Til slutt tok DE hjem settet med 6-2. Dermed var det game set for årets sommertennis. Gleder meg allerede til neste gang.

Transportløping

I dag var det endelig solglimt og muligheter for bading og andre sjønære aktiviteter.
Familien pakket stoler,kjølebag,krabbefangere, badminton og masse annet i bilen, og satte kursen for Romsviga.
Jeg satte også kursen dit, men valgte å bruke beina ut til vårt sommerparadis.
På forhånd regnet jeg med å bruke 50 minutter på de 9 km ut dit. Jeg bommet bare med 1.5 minutt, slett ikke verst beregnet syns jeg..
Vannet var passelig avkjølende for en svett kropp,målte det til 18 grader.
Etterhvert ble det også mye badmintonspill, Kris er blitt helt hekta.
Emma er i vannet omtrent hele tiden, og gjør livet vanskelig for krabbene, selv om de får friheten tilbake når vi har fått nok av strandlivet.

Over Postveien

Til tross for fredagens grusomheter, må, og skal livet gå videre for oss alle.
Godt å få en lang løpetur.Tenke,fundere,og i perioder gå inn i en nesten ikke-tenkende tilstand.
Det ble en runde på passelige 20 kilometer.

Diverse sommeraktiviteter

Siden sist innlegg har jeg gjort ymse saker av fysisk karakter.

I tillegg til aktivitetene på bildene over som er fra årets cruise, var jeg hver morgen, minus en, på dekk for en joggetur på 30-40 minutt , etterfulgt av en runde i helsestudio.

Skal en ha et ørlite håp om å ikke øke matchvekten for mye, må en bruke fasilitetene ombord.

Passet også på å bruke trappene mest mulig, istedet for heisen.

Med årets båtsesong bak meg og vel hjemme igjen fra utlandet,  er jeg godt i gang med den mer hverdagslige og vanlige treningen. 

To ganger har jeg vært i skogen, hhv 11 kilometer og 5 kilometer.

Jeg har også vært to ganger på Vidda  for intervalltrening.

Nå er det bare å gnu på frem mot terrengkarusellen, friidrettskarusellen, og høstens hovedmål; Amsterdam Marathon.

Øyuvsbu, Gaukhei, Borteli

Fredag 15.juli kjørte vi til Brokke og parkerte ved Ivelunga. Derfra gikk vi til Øyuvsbu. En tur på ca 800 meter. Godt med en rolig start på turen. Det var ikke bare vi som tok denne turen, 40 andre overnattet også på Øyuvsbu. Lørdag gikk vi i et herlig vær mot Gaukhei. En flott tur på 7 timerinkludert pauser. Gaukhei er betjent om sommeren og vi benyttet oss av å komme til ferdig dekket bord til både middag og frokost. Til middag fikk vi rømmegrøt og spekemat, som smakte fortreffelig etter en lang tur. Søndag våkner vi til et forferdelig vandrevær. Vi kunne jo ha blitt der en natt til, men tenkte at det sikkert ville gi seg etterhvert. Vi valgte å gå turen innom Pytten, en gammel turiststasjon. Her hadde vi pause i 1 1/2 time. Vi fyrte i ovnen som var i hytta slik at yttertøyet kunne tørke. På veien hit var det mange bekker vi måtte over. Den ene verre enn den andre. Da vi nærmet oss Bortelid måtte vi over noen skikkelige blaude myrer. Det endte opp med masse vann inni skoene.
Da vi etter 11 timer, inkludert pause, var fremme på hytta var vi omtrent like våte på innsiden som utsiden av regntøyet, og skoene kunne vi tømme for vann.
Men, vi, Sturla, Sigbjørn, en vennefamilie og jeg var enige om at det var en slitsom men koslig tur.

Endelig

fikk jeg løpt meg en tur. Herregud hvor lenge siden, en liten tur på 25 minutter ned til Otra og til bystranda og en dukkert der. Varma opp med fotball på Todda med Tuva og et dekkskifte. Lovende.

Lakkenstova

Tuva på en stein foran Lakkenstova.
Endelig kunne Tuva og gamlefar komme seg avgårde på hyttetur, som Tuva hadde gitt sin gamle far i presang for 2 år siden!!!!! Endelig trossa vi værvarsel. Regn er ikke farlig.

Lakkenstova ligger snaue to times gange inn fra Ljosland i Åseral. Det er en utrolig fin tur, passe lang/kort for barn, og hytta ligger på et kjempeflott sted ved bekk og vann, og små fine topper 5-10 minutters gange fra hytta.

Vi var aleine på hytta, på eget rom. Dagen vi skulle hjem var det vel sommerlig nedbørsrekord med ca 50 mm nedbør, men så lenge stien er kort går det bra. Ei overnatting ble det. Akkurat passe det også.

Fjellet er en herlig plass for gamle og unge. Tuva storkoste seg. Tur til Lakkenstova anbefales. Perfekt for barnefamilier.

Bare for å ha gjort det før det blir glemt....

Søndag løp jeg 6 stk 1000 meters intervall på Vågsbygd Idrettsplass, 2 min joggepause i mellom.
Hadde følge (på sykkel) delvis med Linn og delvis med Emma.

Tirsdag løp jeg bakkeintervall sammen med Ole Chr. fra jobben.
Han hadde fått den syke ideen at vi kunne løpe opp bakken bak sykehuset. Dvs opp rødløypa mot bymarka.
For min del ble det sykt hardt, en skikkelig test på vilje og stayerevne.
Jeg skjønte tidlig at jeg ikke kunne holde følge med elgen fra Andøya...
Startet helt nede ved sykehuset og sluttet 600 meter lenger oppe, dvs et stykke inn på stien mot Bervann.
Min løpetid lå mellom 5 og 5.25 pr drag, mens Olec brukte rundt 30 sekund mindre.Må si at sykelisten imponerte, han gav seg ikke før han hadde 6 ganger opp.
Jeg måtte gi meg på 5, men satser på å gjøre det bedre neste gang.

Endelig padling

Kom meg endelig ut i kajakken, trenger trening hvis jeg skal klare å padle ut fylkesgrensa. Aktuell periode nærmer seg. Ikke lang tur, men opp Odderøya over til Dybingen, venta på at Fjordcat skulle passere, så tilbake til bystranda der madammen med barn ventet :). Fikk vel en times padling.

Litt ymse på Vidda

Jeg og barna syklet til Vidda fredag ettermiddag. Aktivitetene vi var innom var fotball i bingen, sykling på banen , løping på banen og litt lengdehopp.
Jeg løp 3000 meter to ganger, en gang med vanlige joggesko, og en gang med Fivefingers. Prøver å venne meg til "barfotskoene", og syns det går bedre for hver gang. Jeg planlegger å ta de med på ferie i år.

Utvidet Aages

Etter å ha møtt Vestbakkens i byen på torsdag ettermiddag, ble jeg inspirert til en treningstur i min egen "bakgård".
Vanlig trase i starten, så en sving innom Mjåvann, tilbake i Aages. Totalt 10 kilometer på 74 min.
Er fortsatt litt snørrete og tungpustet, men beina virker ihvertfall.

Amatørenes aften

Par på kurv 11

Da var endelig dagen kommet for Svein til å legge Egsjordet for sine føtter, eller skal vi si kastearm. Vi startet på kurv 18 og klarte faktisk å gjennomføre en hel runde.

DE hadde en fantomstart og vartet opp med sitt helt klart beste kast gjennom tidene da han puttet fra ca 30 meter. Svein lot seg imponere av nivået, men han skjønte fort at dette var mer snakk om en lucky strike.

Øy brukte noen runder på å bli varm, men kom meget sterkt etter hvert. På bane 6 klarte han nesten å meie ned to damer, som med hver sin hund vandret intetanende på kjærlighetsstien. På bane 11 ble det full klaff, og Sveins første par var et faktum. På neste kurv hadde DE et fantomkast på første kast, og hadde tidenes sjanse til å klare sin første birdie. Men putten ble 10-15 cm for lav, så birdien får vente til en annen gang.

På kurv 14 varta Svein nok en gang opp med storspill og putta til par fra 12-15 meter, eller noe deromkring. Sterkt. Vi misbrukte begge en halvgod birdiesjanse på kurv 16, før DE bomma helt på sistekurva. Med frisbeen fast i treet ble det straffekast og firedobbel bogey. Dermed røyk alle rekordsjanser denne aftenen, men det spilte mindre rolle.

Som de glade amatørene vi er går ting i hytt og pine. Kastene varierer fra det helt begredelige til superbra. Det samme gjelder for puttene.

Sluttscoren plasserte Svein på +26, mens DE hadde +22. Det skilte altså skarve 4 kast på nybegynneren og nesten nybegynneren. Må takke Svein for en særdeles artig frisbeegolfrunde, og samtidig gratulere med en meget god debut!

Midtsommerløpet 2011

Som i fjor var det strålende vær på Midtsommerløpet. Den lange løypa har blitt lagt skikkelig om, men det var ikke relevant for vår del, for som i likhet med sist gang nøyde vi oss med 6km-løypa. Hadde tidlig start denne gangen, så vi kom i mål før vi ble tatt igjen av røkla.

Det ble en rolig og utrolig flott tur. Tok oss tid til en pustepause på Holmenkollen, og fikk i slengen sett litt på utsikten. Det er absolutt en meget bra topp. Selv om vi som sagt hadde et bedagelig tempo føltes det som om rundturen gikk veldig fort. Sånn er det i godt selskap. Tradisjonen tro ble det litt moonings, selv om det strengt tatt ikke var nødvendig for stemninga var upåklagelig uansett.

Og premien? Tre par sokker hver. Greit det. Ihvertfall siden Fantomine skulle ut å kjøpe noen uansett.

11. Karuselløp - Kvernhusvannet rundt

Tørum går Terrengkarusellen består. Onsdag var det klart for favorittløypa til Vestbakkes. Langenesløypa er jo fantastisk og siden i fjor er den faktisk blitt enda bedre. Nå har de nemlig lagt grus over hele sulamitten, så nå er det ingen glatte svaberg lengre.

Fantomine og avkommet hadde gange rundt løypa. Og i likhet med sist gang hadde de det svært så morro med å heie på både kjente og litt mindre kjente. Meget bra innsats av begge to, spesielt med tanke på at ungen hadde vært på håndballskole med Vipers hele dagen.

Tradisjonen tro hadde DE to runder. Den første gikk i rolig tempo. På andre runden gikk det litt fortere, spesielt etter at bakken midtveis var forsert. Så da ble det løpt nesten 7 km, og nesten uten at man merker det. Kilometerne flyr unna, så det er bare å hygge seg.

Også tradisjonen tro gikk ferden videre til Paltosken for jordbær og is på hytta til sjefen. Hyggelig avslutning på karusellsesongens høydepunkt.

Det er drit kjedelig

å leite etter en frisbee hele tiden. Mandag kveld dro jeg til Bølgane for en runde med frisbeegolf. Men der oppe ble jeg møtt med høyt gress. Gikk til navlen flere steder.

Allerede fra første kast ble det trøbbel. Leita og leita og leita og leita. Og sånn gikk nå tida.

Ble nok såpass distrahert at kastina også ble dårlig. Kom vel seks kast over rekorden, og det er labert. Et lyspunkt var puttinga da. Hadde et par meget gode put, og enda flere som nesten gikk i kurva. Litt mere trening så går de oppi neste gang.

Ellers fint å få brukt en lys fin kveld, men konkluderte med at det er liten vits å kaste noe mer før gresset er slått. Og jammen meg, nå ser jeg på hjemmesida til klubben at det er gressklipping på gang, så da er det kanskje håp.

Ny rekord!

Bildet under er tatt i krysset under tommelen min

Jeg fulgte stien mot Rossevann

Lørdag morgen var planen å ta en langtur i skogen i retning Søgne. Mellom Kristiansand og Søgne ligger  det langstrakte Rossevann og "hindrer" fri ferdsel. Da må en velge om en vil passere sør for vannet eller nord for. Jeg valgte det siste.Dette er en trase jeg kjenner fra før, men da har jeg løpt i retning Olavsdalen  og videre til Terjevann. Denne gangen var planen å prøve å finne en trase mer rett mot Tjomsevannet i Søgne. Det skulle vise seg å ikke være så lett. I begynnelsen gikk det greit med en sti som det gikk an å følge, selv om den var nokså gjengrodd. Ganske raskt havnet jeg i busker og kratt, og noen steder i noe som lignet urskog med masse veltede trær . Når det i tillegg var veldig vått i skogen, sier det seg selv at de neste 3-4 kilometerene  ble ganske strabasiøse. Omsider fant jeg en sti som førte meg til Tjomsevannet.

Soppgrodd tre i Søgne

Mosegrodd steingjerde i Søgne

Fra Søgne gamle prestegård fulgte jeg traseen mot Olavsdalen og derfra den mer fremkommelige blåmerka løypa tilbake til nordenden av Rossevann. Absolutt et spennende terreng å bevege seg i, men veldig krevende med mye opp og ned.

Fra Rossevann til Bruliheia (bilde nr. 2) er det en syk stigning som virker uendelig. Ikke så ulikt bakkene opp til Skråstadvarden i Midtsommerløpet. Ser frem til dette løpet med skrekkblandet fryd, håper å unngå den store sprekken i år....

Avsluttet turen ved Idrettsplassen i Vågsbygd. Da hadde jeg vært i bevegelse i 3 timer og 40 og tilbakelagt drøyt 25 kilometer.


Lurer du på den nye rekorden? Linn plukket 8 flått av kroppen min etter ferden gjennom busker, kratt og høyt gress.

10. Karuselløp - Krogevannet rundt

Så var det klart for Kjerrane. Alltid en prøvelse å komme seg dit, men det går jo på et vis. I dag fordelte vi oss på de to løypene. Pikene tok den korte, mens DE begav seg for første gang ut på den lange løypa rundt Krogevannet. Var igrunnen på tide.

Starten er knallhard. Den første kilometeren går jo rett opp. Deretter er det sti med høyt gress rundt. DE skjønte fort at dette ikke var dagen å presse kroppen. Hodeverk, tannverk og en tidlig overtråkk gjorde det til en lett beslutning om at i dag skulle man ta det med ro. Så da ble det lett jogg i de fleste partier og gange i oppoverbakkene. Må bare innrømme at jeg ikke er en fan av denne løypa. Alt for mye opp i begynnelsen. Høyt gress er farlig å løpe i, og de bratte bakkene mot slutten er skumle når beina er slitne og ikke henger helt med. Men ikke alt er negativt. Rundt selve vannet er det jo riktig så idyllisk til tider. Dessuten la jeg en liten avstikker innom Åmlinuten, siden løypa var så nære. Ikke ofte man får en topptur på karusellen. Grei topp hvor man ser langt i alle vinkler. Man ser ikke så mange spennende ting, men fikk nå iallefall øye på Superspeed på vei ut.

Etter målgang gikk jeg grusveien opp til Vestheiene. Greit å ha noe å gjøre mens jeg ventet på pikene, men det var mest for å sjekke hvordan veien går, og for å kartlegge alternative parkeringsmuligheter til neste år.

Fantomine og Amalie tok som sagt den korte løypa. Etter litt startproblemer kom de skikkelig igang. Spesielt den yngste. Hun heia masse på andre løpere og skravla så mye at de misset et av kilometermerkene. Hun var også flink til å imitere den jevne karuselløper, hvor hun med tung pust spurtet forbi mora slik at sistnevte faktisk trodde det var andre løpere som kom. De fikk en riktig så fin tur, og nå ser vi alle tre fram til søgneløpet til onsdag (!)

joda visst ja

Fikk pressa inn en tur i Aages i går, mellom steinarbeid i hagen og middag.
Ikke en kjeft å se i skogen på en fin ettermiddag/kveld. Fint og tørt i løypa. Løp litt på impuls og lyst, gnudde på litt fart på slutten.

Ikke helt Hovden

Olav gjennomførte sin treningstur ca 300 meter høyere enn meg.
Vi har oppholdt oss i Grendi et par dager i pinsa.
Søndag morgen tok jeg løpeturen opp til Valbjørgvatn. Denne turen på nøyaktig på 10 kilometer t/r tok meg nøyaktig en time, akkurat passelig for å kroppen i gang.