Forbannelsen er brutt - med en sko!

Hold nu kæft man! Den grønne 6er-løypa er endelig beseiret. Etter å ha prøvd alt fra finurlige kalkblandinger til meditasjon i krok klarte endelig Diggidanga å finne nøkkelen til suksess. Her er historien om hvordan det skjedde.

Kl. 17.30 møttes Svein og DE utenfor Samsen. Oppvarmingsrunden gikk over Baneheia, rundt sykehuset, ned langs elva, opp til Svarttjønn og deretter ned til Samsen igjen. Rolig tempo og løpetiden ble ca 58 minutter, noe som var 2 minutter før skjema..

Etter det som ifølge vår standard var ei hard styretreningsøkt i går, hadde vi begge vondt i muskler vi bare hadde vage anelser om eksisterte. Men ingen grunn til å la seg stoppe av det. Johanne og Evelyn var allerede godt igang da vi kom, og sistnevnte ønsket Svein velkommen med en solid kalkdusj. Hevnen kom noe senere da Evelyns ene klatresko på mystisk vis fant veien opp til toppen av 6er-veggen og ble hengende der. DE lovte at dersom han klarte den grønne løypa på samme vegg så skulle han ta skoen med ned. Med andre ord var det liten sjanse for at den skulle komme ned. Men utrolig nok var det dette som skulle bli seiersoppskriften. Med Evelyns klatresko som inspirasjon gikk DE hele veien opp og kronet det hele med et utenomjordisk seiershyl. Endelig, etter alle de årene og alle de mislykkede forsøkene! Etterpå hadde både Evelyn og Svein svært gode forsøk på samme løype. Begge to har den inne så den er definitivt i boks før Doha :)

Teatersport

under tvil, men siden vi er en humorbuddhistisk multisportsklubb, altså multisports, faller ikke da teatersport inn under dette da, og kan loggførs i treningsdagboka? For meg er det iallefall trening. Det er god trim for hodet, og også for kroppen en del, som vrenges og vris i ulike fasonger, og ikke minst ansiktet. I dag spilte jeg arabisk doktor som reparte et hull i hodet på ei, og var også dubba kung fu-brannvokter, bl.a.en del annet spesielt. Det løsna litt for meg i dag i teatersporten.

2 timer i dag. Dersom mine medsportskamerater synes dette går litt for langt, bøyer jeg meg for det, og trekker innlegget.

(Jeg har nå konkludert nesten av meg sjøl, at jeg rapporterer fra teatersporten, men jeg loggfører det ikke som trening, siden det ikke er så fysisk at det monner på muskler og kondis. Skal bli mere morsomme referater heretter.)

Ny æra for helgepappaen

For første gang har jeg fått meg en god løpetur som helgepappa. Med avtale om at jentene skulle plugge på julelysene i vinduskarmen hvis det var noe, kunne jeg trygt løpe ulike runder her på Grim, og passere heimen med jevne mellomrom. Sofie testa det hele ut etter at jeg hadde løpt rundt kvartalet, men det ble med det.

Jeg blei positiv overrasket over tidsresultatet, at jeg fikk løpt meg ei mil på bra tid mhp isete føre noen steder, og en del vendinger og krumløpinger. Ingen god buddhistisk tur, til det ble det litt for anstrengt, men ellers en meget god svetteøkt i et veldig bra ruskete løpevær. Løp med gpsen i magebelte, som viste dette. (Legger det inn også som målestokk til marathon)

10,1 km - 57,30 minutter - Snitt løpetid 10,5 - Stigning 197

Vinterkarusellen 2. løp

Årets første offisielle løp for Svein og DE ble Vinterkarusellens 2. løp som gikk i Kristiansand. Været i dag var av godt sørlandsk merke. I forkant var der herlig sludd, mens det under løpet var en god og kald vind og det hele krydret med litt hagl. Løypa starter ved begynnelsen av den lange sletta utenfor Stadion. Så løper man langs veien, mot klokka, rundt stadion. Målgang er ved den gamle billettsjappa til sittetribunen. To runder for de som løper 3000 meter og 7 runder for de med brifebehov.

Mannen bak registreringsskranka hadde en tøff dag på jobben da han først måtte registrere en polakk med et heller uortodoks navn i norsk målestokk, og deretter prøve å forstå hvordan man staver Diggidanga ikke bare en, men to ganger. Legger man til at det var et salig kaos med startnummerne og at køen stadig vokste og ble mer utålmodig etterhvert som starttidspunktet nærmet seg, skjønner man at det ble en interessant dag for vedkommende.

Starteren har vel også hatt bedre dager. Det ene skuddet han hadde i pistolen virket ikke og i forvirringen som oppstod trodde plutselig hele feltet at starten hadde gått. På andre forsøk gikk det imidlertid bedre. DE sluttet seg raskt til baktroppen og ble der hele løpet. Er vanskelig å finne sitt eget tempo under fellesstarter, men kom inn i det etterhvert. Det ble totalt sett ett løpe på det jevne. Ble stadig tatt igjen av raske 10000-løpere, men gav igrunnen dengen i de. Svein var ivrig på å heie fram på slutten så DE klarte å mobilisere noen siste krefter i spurten og kom inn til 15.06

Pga omstendighetene før løpet som DE har nevnt,ble det ikke tid til særlig oppvarming.
Derfor ble det bare å gi gass fra start, og håpe at det holdt.Fikk snart høy puls merket jeg,men klarte å holde meg sånn ca midt i feltet.Så vidt jeg registrerte ble jeg ikke forbiløpt av noen på 3km, uten at jeg tok vedkommende senere.Er fornøyd med tiden,men håper på nærmere 12-tallet enn i dag.Klokka inn på 12.46.

Vel hjemme etter løpet,ble jeg sittende å surfe litt på nettet.
Som vanlig tok jeg turen innom http://www.kondis.no/.
Der kunne jeg lese at Fri-idrettsforbundet,samt Aust-og Vest-agder friidrettskrets har lagt en treningsamling for regionens beste mellom- og langdistanseløpere, nettopp til KIF-huset denne helgen.Disse deltok altså i det samme løpet som oss,de fleste dog på 10km.
Da er det ikke så galt å bli tatt igjen av enkelte mil-løpere 2 ganger.

Nevner at vinnertiden på 3km var rett over 10min,og på 10km rundt 31.30.
Neste løp er allerede neste helg i Mandal,lørdag kl.14.00 fra Mandalshallen.
Jeg gleder meg alt.

Resultatlista: http://www.maraton.no/

I bassenget

I ettermiddag hadde jeg en god halvtime i bassenget på Spicheren. Ikke det mest spennende på jord å svømme fram og tilbake i et basseng, men det er god trening. Fikk etterhvert solid puls og det ble ei bra økt.

Glemte å telle antall ganger, men det spiller liten rolle. Får vente med det til jeg evt har deltatt på crawlkurs.

3 mil på piggdekk

var klar for en tur på piggdekk i dag morges.

start Tverrveien, via Sødal opp til Kvarstein,ned igjen på Strai-siden til byen og hjem igjen.

brukte ca 1 time og 25 min.

var godt kledd, så jeg holdt fint varmen.

Onsdagsklatring er tingen

Vestbakken og Grendstaden var klar for ei ønsdagsøkt på Samsen, og som tidligere blir ei ønsdagsøkt, som for Vestbakkens del var andre økta for uka, ei meget god økt, muligens fordi det er ei ekstraøkt, det er færre folk, og en får større ro.

Dagens meget gode bravader var at begge kom opp grønnhvite løype på 4-veggen, at Vestbakken kom rett opp rosa på 10-veggen, og at Grendstaden kom opp rød på 10/11-veggen. Alle uten hengepauser. Altså flere nye ruter klart, og det var stor glede over presatsjonene, gledeshyl i veggene ljomet.

Ellers i området var Evelyn, Anne, frk. Malin og litt forskjellig voksne og ungom som forsvant etter hvert, så kveldsroen senket seg og rekordene falt. Det hele ble avsluttet med at Anne satt i sofaen og viste bilder fra Elbrus.

Vått, kaldt og morro

Isbadejuntaen holder det gående på Bystranda. Meget fine forhold i dag med blå himmel og ca 0 grader, men litt drag i lufta. Havtemperaturen har steget til hele to grader pga noen milde dager i det siste. Burde med andre ord være mer behagelig i vannet enn på land...

Klokken 09.00 stilte Olav og DE opp. Besluttsomheten var stor, så det tok ikke lang tid før Olav gikk ned pensjonisttrappa samtidig som DE gjorde sitt sedvanlige saksehopp. Kulda var bokstavelig talt til å ta og føle på, så brøling var ikke til å unngå. Badetiden ble et halvminutt + noen sekunder.

På land oppdaget begge at vi har et forbedringspotensial når det gjelder logistikk i påkledningsrutinen. Vi klarte riktignok begge å unngå sveininsidenten, men DE hadde lagt boxeren sin nesten nederst i sekken, mens Olav hadde klart å vrenge sitt undertøy. Ikke lett å fikse med iskalde fingre.

Ingen varie mèn oppstod, men Olav pådro seg i etterkant en solid neglsprett og DE var relativt gjennomkald. Trygt inne på Tangen ventet imidlertid kolleger med glovarm te så kulda forsvant fort.

Totalt sett et skikkelig bra bad!

Sildetønna er full

Nok en mandag måtte vi stakkars diggidangasild skvise oss inn i samsentønna. Selvfølgelig er det gøy med mange og kjente folk. Men det fører også med seg mye støy, distrahering, kamp om tauene og ikke minst at folk går i veien for hverandre både i veggen og nede på gulvet. Er nesten fristet til å foreslå flytting til Spicheren ettersom denne veggen omtrent har vært tom de siste gangene jeg har vært der oppe. Men det blir liksom feil det også. Om ikke annet er det tilfredsstillende å se at diggidangaspråket overdøver det meste andre, hvilket betyr at meldingene oss imellom funker fint.

Svein klatret kladeisløypa på 2er-veggen relativt greit, mens DE tok den blå på 7er-veggen. Etterpå hadde vi et prosjekt med den nye grønnhvite løypa på 4er-veggen. DNA-presidenten Svein kom opp etter å ha ofret mye blod. For DE ble frykten for å få en lignende kneskade for stor til at han klarte å vippe seg over kanten. Til slutt tok DE den grå på 11er-veggen, mens Svein var utrolig nære å klare den røde. Den sitter neste gang og han er dermed klar til å imponere Sif mot slutten av måneden.

Ellers holder tyskerkontingenten delvis stand og har allerede rukket å gjøre varemerke av sin noe utradisjonelle skifterutine. Artig med disse kulturforskjellene :) På parkeringsplassen etterpå møtte vi mulighetenes Evelyn. Hun er vakt til onsdag, så hvis noen vil leke sildeleken er det bare å stille.

Jon Tvedts minneløp

Vel, siden mage og tarmer fortsatt ikke var patente, og heilt til å stole på etter omgangssyka for et par dager siden, synes jeg ikke det var lurt å bedrive verken teatersport eller klatring i kveld. Det ble Jon Tvedts minneløp istedet, ikke akkurat i hans ånd, men jeg løp da, og av erfaring vet jeg at en løpetur kan gjøre godt for systemet, og det gjorde det. Rett på toalettet da jeg kom hjem, til et forholdsvis normalt og befriende besøk på skåla, og dermed var kroppen igjen i rimelig balanse tror jeg.

Turen gikk via litt omveier opp og rundt lysløypa i Banheia, ned til Grim igjen og en runde i Ravnedalen og hjem. 35 minutter med en litt småsliten kropp og lett meditering omkring liv, død, løping og makrell i tomat. Motivert av linken til kjølig bad etter løping, og med viten om at en kort kjølig dusj er sunnere enn en lang varm, tok jeg en forholdsvis kort dusj i småkjølig vann etterpå. Det føltes bra det også.

Jon Tvedt

Nå har ikke jeg møtte denne mannen, som mine 2 klubbkamerater har gjort. Dag Eivind som ble forbiløpt av han såvidt det var :-) under Fanaråken, og Svein som tok innpå det generelle tempoet hans med stormkskritt (prosentvis).

Jeg må si det var rart og trist å lese om hans død i dag. Han var jo nesten blitt et slags forbilde for Diggidangas, også for meg. Tenkte han fortjente et eget innlegg i bloggen, og så kan det kanskje være et buddhistisk apropos, at vi kommer alle tidsnok fram til slutt. Jeg dedikerer min neste løpetur til ham.

link til isbading relatert til trening

http://www.runnersworld.com/article/0,7120,s6-241-285--12810-0,00.html

Tungsinn i måneskinn

Humørsyk og kanskje småsyk var en måneskinnstur tingen i dag. Først en gå/lektur en drøy halvtime med Tuva fra gamleheimen og rundt sykehuset og tilbake. Deretter jogging i gatelys og måneskinn fra gamleheimen, opp langs Otra et stykke, og tilbake rundt sykehust, gåing over Baneheia og ned til Ravnedalen, hvorfra jeg tok en langspurt nesten hjem. Litt lite energi, og litt mye tøy på, gjorde at det svartna litt underveis, men ikke mer enn at jeg så sti og løyper i måneskinnet. Ei meget god kondisøkt til å være på denne årstida, og det hjalp godt på psyken.

Bestrevelser og besvergelser

Nok en økt på Samsen, med nesten samme temp inne som ute.

Diggidanga var representert med 2 mann.I følge vakt-Elise går disse under benevnelsen "han med tropehjelmen" og "han andre"."Han med skautet" var ikke tilstede i kveld.

Ellers var Evelyn,Espen,Claudia,buldre-Anne og en del andre halvkjente fjes innom.

Som vanlig i det siste prøvde både DE og Svein seg på den grønne djevelen i 6er-veggen.

Men også denne gangen måtte Diggidangas menn ta diverse fall opp mot toppen.

DE prøvde til og med besvergelser og ofringer til kalkguden og andre lugubre makter,uten at det hjalp på annet enn humøret til medklatrere.

Skøyter på Jegers

Litt slitne bein etter grenseekspedisjonen i går, men jeg tok likevel turen opp til Jegers for litt skøytegåing. Ingen tvil om at det er betydelig mer folk her i traktene enn på Iveland. Vannet var overbefolket, men jeg fant da noen ledige plasser å gå. Er over ett år siden forrige gang jeg våget meg ut på glattisen så både skøytene og teknikken var litt rusten. Unngikk imidlertid noen som helst form for tryning, og etterhvert ble gamle kunster som nye igjen. Holdt på en times tid og var godt fornøyd med det.

Nok en grensegange

Etter å ha veid litt for og imot mhp sikkerhet å gå aleine ut på grensa under de rådende is- og snøforhold, kastet jeg meg rundt på søndagsmorraen, og kjørte til fylkesgrensa. På vei til Vennesla kom jeg inn i tett snødrev, og nesten speilblank veibane, så jeg tenkte om dette var noe lurt, men det ga seg som lovet på yr.no.

Gikk fra riksveien ved Steinsland Vennesla/Birkenes og nordover til der hvor fylkesgrensa krysser Sørlandsbanen, ca 4 kilometer. Tross litt mye snø enkelte plasser, som gjorde det vanskelig å se underlaget, var det gode forhold. Opplevde litt av hvert på turen. Noen ungdommer som dreiv å skøyt fra ei hytte, og andre ungdommer som kjørte 4-hjuling på isen. Jeg ble heldigvis verken truffet eller påkjørt.

Gode standard grensemarkeringer langs ruta, kryssa et vann på is, og stort sett fine myr- og lyngområder å gå i. Det gikk bra unna, og kom gjennom grense-etappen på under 2 timer.

På tilbaketuren fulgte jeg en kjerrevei til ei hytte, hvor melkeruta hadde stoppa, gikk i terrenget 1 km, før jeg kom inn på kjerrevei ned mot Steinsland igjen, og bilen. En meget flott tur på i alt 10, 5 km. Var ute i 3,5 timer.

Grensegange under perfekte forhold

Året begynner bra for fylkesgrenseekspedisjonen. På årets 3. dag la Vestbakken og Grendstaden i vei. Først kjøre til fylkesgrensa nord for Erkleiv og sette en bil der. Så kjøre til fylkesgrensa sør for Erkleiv, og gå derfra og nordover.

Det viste seg å være perferkte forhold for grensegange. Bortsett fra litt isete partier hist og pist, og en miniplump på første bekkepassering av Grendstaden, var det bart på bakken, og det beste av alt islagte vann. Dermed ble Fiskelausvatn forserte akkurat på grensa, på god og tjukk is. På slutten ble Eikelandsvatnet krysset, mellom skøyteløpere og motoriserte venndøler i fri utfoldelser.

Stort sett gikk Vestbakken med GPS-en og fant linja, mens Grendstaden gikk litt bak og foran, og lokaliserte grensa nærmere ved funn av grensemarkeringer. Vestbakken viste seg som en meget dyktig grenseganger, med erfaring både fra sykling på gamle øst-vest grensa gjennom Berlin, og med strikkhopping Zimbabwe/Zambia.

En god dag i fylkesgrensegangens historie.

på tvers og kryss

tur i vågsbygdskauen i dag.
først Åges, videre til Mjåvann,snudde der.Tilbake i Åges, tok av mot nord.Over Øyliheia og ned Fiskådalen og hjem igjen.

max 176
snitt 153
tid 1.40

Nyttårsspillet

Etter et friskt bad, og en herlig lunsj a la DagEstan, fikk endelig Åsmund spilt Neshornspillet, dog i feberrus. Det ble et avslappet spill, med noen små episoder, den beste da DagE mista en terning på gulvet i et kast hvor han skulle opp og slåss mot Åsmund, tok svekling, og i slåsskampen som fulgte tapte han med 1 slåsspoeng. Åsmund skjønte ikke noe av det, noe som gjorde det ekstra morsomt. Åsmund kom seg godt gjennom og var bare et heldig kast unna seiren, som denne gang gikk til Olav. Et jevnt spill, og rapporten blir ikke lenger, siden badereportasjen var så bra, at den ikke må skvises heilt ut av skjermbildet her med det første.

Nyttårsbadet 2009!

Klokken viser 12.00 den 01.01.09. På bystranda har to grupper samlet seg. Tre stykk Diggidangaer og to stykk fotografer. I den ene gruppa er man syke, mens man i den andre gruppa er helt syke. Det blir en definisjonssak å skille hvem som er hvem. For mens fotografene (Evelyn og Åsmund) lider av et influensalignendehostefremkallendeforkjølelsesvirus er de tre Diggidangaene i ferd med å kaste seg uti det gode kalde vannet. Målestokkene viser fra -1 til +1 grader i vannet. Lufta holder omtrent samme temperatur.

Svein er svært så ivrig på å vise fram den tøffe badebuksa si, så han er klar til å gå uti først. Etter noen få sekunders nøling i trappa går han uti uten frykt. Et gledesbrøl av de skjeldne kan deretter høres over hele kvadraturen. Fotografene fniser litt, mens Svein tappert kommer seg på land. I prosessen skader kan kneet og etterlater med det mye DNA. Ettersom filmen avbrytes før Svein er på land er det litt vanskelig å bedømme lengden på badet, men det var iallefall lenge nok. Derretter hopper DE uti samtidig som Olav går uti. Olav spruter og skriker en masse vissvass, mens DE febrilsk prøver å holde en mer cool og avslappet linje. Badetiden her ser ut til å være ca. 30 sekunder.

På land er det iskaldt, men iallefall venter det store hånklær og tørt tøy. Skjønt det siste gjelder ikke for Svein ettersom han i forfjamselsen glemmer å ta av seg badebuksa før han kler på seg. Det går stort sett fort å få varmen igjen, men føttene og tærene er nesten følelesløse en liten stund. Det hele rundes av med lunch hos DE, og deretter neshornspillet.

Takk til fotografene som trosset sykdommen og stilte sporty opp og lagde god stemning!