Nok en mandag måtte vi stakkars diggidangasild skvise oss inn i samsentønna. Selvfølgelig er det gøy med mange og kjente folk. Men det fører også med seg mye støy, distrahering, kamp om tauene og ikke minst at folk går i veien for hverandre både i veggen og nede på gulvet. Er nesten fristet til å foreslå flytting til Spicheren ettersom denne veggen omtrent har vært tom de siste gangene jeg har vært der oppe. Men det blir liksom feil det også. Om ikke annet er det tilfredsstillende å se at diggidangaspråket overdøver det meste andre, hvilket betyr at meldingene oss imellom funker fint.
Svein klatret kladeisløypa på 2er-veggen relativt greit, mens DE tok den blå på 7er-veggen. Etterpå hadde vi et prosjekt med den nye grønnhvite løypa på 4er-veggen. DNA-presidenten Svein kom opp etter å ha ofret mye blod. For DE ble frykten for å få en lignende kneskade for stor til at han klarte å vippe seg over kanten. Til slutt tok DE den grå på 11er-veggen, mens Svein var utrolig nære å klare den røde. Den sitter neste gang og han er dermed klar til å imponere Sif mot slutten av måneden.
Ellers holder tyskerkontingenten delvis stand og har allerede rukket å gjøre varemerke av sin noe utradisjonelle skifterutine. Artig med disse kulturforskjellene :) På parkeringsplassen etterpå møtte vi mulighetenes Evelyn. Hun er vakt til onsdag, så hvis noen vil leke sildeleken er det bare å stille.
1 kommentar:
Bra rapport. Pleier det ikke være færre der på onsdagene? Jeg tror jeg er klar da. Liker bedre Samsen enn Spicheren. Liker heller ikke overbefolka klatrevegger. En viss indre og ytre ro hører liksom med til klatringa tykker eg.
Legg inn en kommentar