Jon Tvedts minneløp

Vel, siden mage og tarmer fortsatt ikke var patente, og heilt til å stole på etter omgangssyka for et par dager siden, synes jeg ikke det var lurt å bedrive verken teatersport eller klatring i kveld. Det ble Jon Tvedts minneløp istedet, ikke akkurat i hans ånd, men jeg løp da, og av erfaring vet jeg at en løpetur kan gjøre godt for systemet, og det gjorde det. Rett på toalettet da jeg kom hjem, til et forholdsvis normalt og befriende besøk på skåla, og dermed var kroppen igjen i rimelig balanse tror jeg.

Turen gikk via litt omveier opp og rundt lysløypa i Banheia, ned til Grim igjen og en runde i Ravnedalen og hjem. 35 minutter med en litt småsliten kropp og lett meditering omkring liv, død, løping og makrell i tomat. Motivert av linken til kjølig bad etter løping, og med viten om at en kort kjølig dusj er sunnere enn en lang varm, tok jeg en forholdsvis kort dusj i småkjølig vann etterpå. Det føltes bra det også.