
Da er årets halvmaraton på Fevik unnagjort.
Sist Diggidanga var representert her var i 2009, dengang kunne man velge 5, 21 eller 42 kilometer.
Siden 2010 har det bare vært halvmaraton på programmet.
Årets løp gikk i strålende vær, lite vind og varmt. Etterhvert skulle det vise seg at varmen skulle bli en utfordring.
Arrangementet er bra organisert, med god speakertjeneste og en fin ramme rundt det hele. Men det er absolutt rom for forbedringer, det kommer jeg tilbake til senere.
Løypa er flat og fin, med unntak av en bakke etter 2 kilometer, som blir unnabakke på vei tilbake.
Det er en såkalt ut-og innløype. 11 km ut og 10 km inn igjen. Underlaget er omtrent 50-50 asfalt og grus.
Starten går på Fevik Stadions ganske utslitte løpebane. Første kilometer går faktisk inne på stadion, det vil si 2,5 runder.Feltet strekker seg langt ut allerede fra begynnelsen, så det er tydelig at det er løpere i alle slags kategorier og forfatninger blant de 67 startende.
Jeg hadde som uttalt mål å komme under 1.40 på distansen, det tilsvarer en jevn fart på 4.44 pr kilometer.
Første kilometrene gikk altfor fort ser jeg i etterkant, lå på mellom 4 og 4.20. Fikk justert til rundt 4.35 etterhvert og syntes det gikk ganske bra til tross for at det var nokså varmt under capsen i solsteiken.
Etter ca. 7 kilometer går løypa i delvis skog, med dertil deilig skygge. Vekslende sol og skyggepartier mot drikkestasjon ved vending på 11 kilometer. Nå ser jeg frem mot deilig vann jeg kan helle over hodet for å regulere temperaturen for en stund. Det blir en tung kilometer mellom 10 og 11 og velger å trykke innpå medbragt energigel rett før drikkestasjonen.
Skuffelsen er enorm når jeg kommer til bordet med drikke og ser at det eneste de serverer er saft og cola!
I frustrasjon sender jeg avgårde noen saftige gloser til stakkarene som stiller som frivillig mannskap ved stasjonen, det beklager jeg på det sterkeste!
Planen med å skylle ned den seige energigelen med vann og dynke topplokket med samme væske gikk nå i vasken. Det er ikke så kult å slå et glass cola over hodet!
Måtte ta til takke med et glass saft til å få ned den seige massen i magen. Jeg vet selvsagt ikke om det hadde blitt noe annerledes med vann, men fakta er at nå slår magen krøll på seg og gjør det vanskelig å løpe i et fornuftig tempo. Nå ble det tungt både mentalt og fysisk, tror faktisk det ene påvirker det andre.
Det ble noen tunge kilometer, der jeg stadig ble innhentet av andre løpere. For å ikke stivne helt, måtte jeg bevilge meg noen korte gå-strekk, og klarte etterhvert å komme inn i en slags rytme igjen. Nå så jeg frem mot neste drikkestasjon etter 16 km. for der hadde de vann da jeg passerte på ut-turen.
Men selvsagt hadde smartingene der blandet alt vannet med saft! Ny nedtur, men med bare 5 km igjen var det bare å bite tennene sammen. Hadde ikke problemer med magen lenger, var bare generelt sliten.
Jeg hadde jo forlengst innsett at jeg ikke ville klare 1.40, nå gjaldt det bare å komme under 1.45.
Klarte å opprette holde farten inn mot mål, og kom inn på 1.43.00.
Tiden er bedre enn tidligere halvmaraton, men jeg hadde ingen god dag allikevel. Dette løpet skulle være en test for hvordan jeg ligger an i forhold til maraton i København.
Underveis begynner man å lure på både det ene og det andre; har jeg trent nok? har jeg trent feil? er det andre faktorer som spiller inn? mye rart som går gjennom hodet...
1.43 skulle tilsvare en tid rundt 3.37 på den fulle distansen, mens jeg har satt meg som mål å komme under 3.30. Håper på en bedre opplevelse den 22.mai....
Resultatliste:
http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=1152327&CatId=153362