Retrodag i Vågsbygd

Diggidangas yngste medlem kommer som kjent fra Vågsbygd. Nå til dags begrenser opphold seg i den bydelen stort sett til besøk i Hyllebakken og Tverrveien. Men på lørdag hadde vi en skikkelig dag i Øys lekegrind, mens nevnte Øy valgte å bestige fjell i vår del av byen.

Trilleturen begynte på senteret. Her er det jo ikke til å kjenne seg igjen. I barndommen var dette et halvshabby sted, hvor MM og S-laget samt et dusin andre butikker hadde utsalg. Klientellet som vanket her bedrev mer enn lyssky aktiviteter, så det var med andre ord ikke et sted hvor barn fikk gå på egenhånd. Nå er det minst dobbelt så stort og en mengde riktig gode butikker. Når man i tillegg får servert rolig klavermusikk og god mat så er dette rett og slett et senter man kan like.

Veien videre gikk til Vågsbygd skole. Her tror jeg ikke jeg har vært siden jeg ikke ut av 6. klasse i 1990. Hovedbygget har fått ny fasade og det er kommet opp en del nye bygg. Men mye av område er det samme gamle. I likhet med mange jevnaldrende er jeg av det nostalgiske slaget så minnene strømmet på. Og det er stort sett bare gode minner. En kar med navn Cornelius gikk hele veien fra 1-12 i min parallellklasse. Han har ved flere anledninger vært ute og kalt skolen ett rottereir og gitt lærere og en del av elevene knusende kritikk. Ekstrem mobbing var hans hverdag. Husker jo at det var endel sosiale tilfeller og at det til tider var tøffe tak. Noen luringer som akkurat hadde gått ut av sjette klasse fant f.eks. ut at å brenne ned sløyden var en fornuftig hevn mot skolen og samfunnet ellers. Det var i den tiden med Voiegjengen og Åsanegjengen hvis noen husker det. I de dager holdt jeg stort sett en lav profil, og holdt på med mitt. Så unngitt det meste av problemer og kan vel ikke sies å ha fått varige mèn. Nevnte Cornelius har nå blitt en multikunstner av nasjonalt kaliber og er i disse dagen aktuell med egen utstilling i kunsthallen

Deretter trillet vi opp til Fiskåvann og kikket på fossen. Det var en usedvanlig vindstille dag så ekstra fint var det oppe ved vannet. Så gikk turen til Hyllebakken før vi avsluttet med hovedlotteritet på Julebutikken i frikirka. Her var jeg fast deltaker i alle år, så det var gøy å se at absolutt ingen ting har endret seg. Ble dessverre ikke noe kransekake i år, men vi dro ihvertfall i land ett par hjemmestrikka grytekluter.

En skikkelig god tur på gamle tufter. I motsetning til meg er ikke Fantomine spesielt opptatt av nostalgi og liker heller å se mot framtida. Så da blir kompromisset at vi får leve i nuet :)

Bevegelser i uke 47

Kan ikke måle meg med Øys tur i går, det lurer jeg på om jeg kan noen gang, og på langt nær med en av Øys favorittlag, Hødds cuptriumf i dag, men må legge inn ukerapporten. Mest aktivitet i begynnelsen av uka, blant annet med ei god svømmeøkt, men så dabba det litt av mot slutten, men da blei det til gjengjeld mindre sitting (burde egentlig måle den ei gang). Her et utsnitt av Holbersgate på vei hjem fra løbing i heia, hvor jeg på måtte løbe med lykta på mobilen gjennom skauen fra Bervann ned til lysløypa i Baneh. Tøft. Denne uka hadde jeg en jernmannprosent på 36, høyere enn de foregående uker. (2300-14-17)

Slettes ikke så verst

Hadde en topp som mål i dag, men det var  turen dit og hjem igjen som var det egentlige mål.
Turen gikk til Slettehei , fint beliggende mellom Ålefjær og Kvarstein. Er ikke helt sikker om selve punktet med tårnet ligger i Vennesla eller Kristiansand kommune, på kartet jeg har ser det ut som om grensa går rett igjennom tårnet.
Her kan sikkert grenselos Grendstad greie ut nærmere.

sauer langs postveien

stemning

Turen startet hjemme på sykkel, bare avbrutt av et lite stopp for setejustering hos en sykkelreperatør i Tordenskjoldsgate. Med setet på plass gikk turen opp i Jegersberg, herfra videre langs postveien mot Ålefjær. Som man ser lå tåka ganske tjukk noen steder i lavlandet, veldig stemningsfullt.

Ved Hestehagen kom jeg inn på riksveien igjen og var ikke helt sikker på hvor jeg skulle starte toppstøtet mot Slettehei. Da jeg kom til Kvivika og fant ut at man kan sykle innover anleggsveien som er anlagt i forbindelse med legging av ny kraftlinje, så valgte jeg å angripe toppen her i fra.

 Parkerte sykkelen ca en kilometer inn fra riksveien. 

Bratt oppover selvsagt, men veldig grei traktorvei mesteparten.

Et stykke opp i lia får jeg øye på denne eiendommelige bygningen og må selvsagt ta en liten avstikker for å finne ut hva dette er. På veien ditt må jeg over en litt tvilsom hengebro som går over et ganske høyt juv. 

Nysgjerrig som jeg er lar jeg meg ikke stoppe av noen løse og manglende planker her og der.
Hytta er bygd på et utkikkspunkt og har vindu i hele fronten. Inne er det et ildsted, ellers bare noen gamle stoler, en øks og et par sager og litt ved. Døra var ulåst så her er det bare å fyre opp hvis lysten eller behovet skulle melde seg. Rett bak denne hytta ligger en annen hytte, bygd i laftet tømmer.
Hele stedet virket litt merkelig, kanskje det er et lag eller forening som har det? Kanskje justvikingene vet noe om dette?

På Slettehei ble tårnet besteget selvsagt, utsikten er jo formidabel derfra. Bare synd at plata som viser hva man kan se herfra er løsnet fra fundamentet, og dermed ikke særlig brukbar.

Etter en kopp kaffe og litt turmiks, samt saftdrikke, var det bare å ta fatt på nedstigningen. Som i alpine strøk er det ofte når man er på vei ned igjen at det skjer uhell og ulykker.Man er trøtt og litt uoppmerksom kanskje, og vips så er uhellet ute. Lenge gikk det helt fint, helt til jeg kom til Oddernes kirke.
Det som skjedde var at jeg gradvis mistet luften i bakhjulet, og da jeg kom til Oddernesbroa ble det veldig tungt og veldig lite luft.Nå var gode råd dyre, og lynraskt tok jeg en beslutning om å søke hjelp i Skippergata. Tenkte at her var det gummi å hale, men der var det ingen hjelp få, grenselosen var ikke hjemme. Ihvertfall åpnet han ikke...

Da gikk jeg over til plan B, nemlig å søke profesjonell hjelp i Tordenskjoldgate, hos tidligere nevnte sykkelsetereperatør. Han hadde imidlertid tatt helg, fornuftig nok, men synd for meg.
Nå kunne jeg jo prøvd andre sykkelduder, men var lysten på å komme meg hjem etter 4 og halv time på farten. Derfor ble det trilling av sykkel fra kvadraturen og hjem. Det gikk ikke så fort, men det gjorde ihvertfall sitt til at jeg fikk litt varme i tærna igjen.
Hjemme kunne jeg loggføre 5 timer med rein velvære. Det er ok å være på tur, spesielt etterpå...

Hva skjer for tiden ?

Ymse bilder fra Vågsbygd og omegn. Bildene øverst er fra området mellom Grimsvann og Storevann, ikke langt fra lytteposten Makir, noen vet hvor det er, muligens.En liten løpetur i forrige uke.Da jeg kom tilbake etter 45 minutt lurte fruen på om noe var galt. Det har jo vært vanlig å ta litt lengre turer, men tre kvarter var nok denne gang.

Så er det to fra et oversvømt Øydegardtjønn, i nærheten av Mjåvann. Hadde levert en firmabil på verksted i går, derfra løp, og nesten svømte jeg gjennom skogen til Vågsbygd. Har aldri sett så mye vann i skogen før, så mye at det bare blir gøy, selv om jeg tryna i vannet et par ganger.

Siste bildet er fra Bråvannsbakken, der Olec er i ferd med å avslutte det fjerde draget fra bunnen og opp.

Det var på søndag vi hadde en intervallbolk. Olec og hans far på rulleski, og jeg på joggesko.

Glad for at jeg løp , det så sykt tungt ut på ski, men ingen ga seg før etter fjerde gangen opp.

Vi avsluttet med halvannen time på Spring Trening, et av de nye tilbudene i Vågsbygd. Erfaringsmessig vet jeg jo at det kan være vanskelig å få trent nok utendørs i vinterhalvåret, så derfor et innendørs supplement som denne gangen ble Spring. Inne i varmen prøvde vi mye forskjellig av tingene som er litt annerledes en tradisjonelle treningsapparater. Klatring i tau er jo gøy, klatring i roterende stige var en ny opplevelse, mye tyngre enn det så ut til. 

Vi avsluttet med en liten konkurranse på romaskin: 1000 m., første mann i mål.

Det var  en sugende avslutning som resulterte i at begge ble litt småsvimle, og fant det best å avslutte dagens trening.

Syns Spring  har et ok opplegg, og en fornuftig filosofi som innebærer at store deler av kroppen skal brukes i mange av apparatene. 

Tirsdag var jeg med på en spinningtime for første gang på lenge. Godt med kondisjonstrening som ikke belaster hælene mine for mye. Morsomt er det å registrere at jeg svetter like mye som tidligere på slike økter.

Håper de har rustbehandlet syklene, for de fikk en solid porsjon av salte dråper i løpet av timen.

Det skjer litt

Ikke mye kondiskrevende trening for tida, men det skjer likevel litt. Kraftig inspirert av årsmøtet er det mere bevegelse enn før. På en av mange trilleturer i nærområdet knipset jeg en lille karen i toppen av masta. Hakkespettene regjerer virkelig på Jærnesheia for tida. Ikke uvanlig at man ser både to og tre stykker på en liten runde.

Nå i helga var det først lang trilletur på Trollstien på lørdag. Vanligvis er det fullt av folk i denne populære løypa, men folk flest liker ikke regn. Ungen og jeg fikk derfor ha stien helt for oss selv.

På søndag ble også Fantomine med, så da gikk turen til Jegers. Gledelig å se at de kjører en skikkelig oppussing av hovedhuset på Jegersberg Gård nå. Etter en god runde i lysløypa ble turen avsluttet i parken ved Gimle Gård.

Ellers har jeg lagt inn mange flere smårunder på jobb for å brekke opp all sittinga. En halvtimes gåtur på Lund eller langs elva har også blitt nærmest obligatorisk i lunsjen. Heiser ellers opp pulten og jobber stående minst en time til dagen. Så det kommer seg, men har fremdeles veldig langt fram til målet om kun 4 sittetimer til dagen. Virker vanskelig å noen sinne komme stabilt ned på det nivået, men skal man beholde helsa så har man ikke noe valg.

Bevegelser i uke 46

Bånetjønn en novemberkveld

Bervann en novemberkveld

Mest sykling denne uka, fram og tilbake til jobb og skuespillerøving i Voiebyen. Litt løping, som jeg avslutta i dag med en gåggetur på heia. Sto ei lang stund ved Bervann og kikka etter bever, men intet å se. Ellers så var jeg i svømmehallen på fredag med 2 døtre, 1 niese og 2 nevøer. De koste seg veldig, spesielt når onkel var sjøuhyre og de var krepsiser som skulle holde seg fast i monsteret. Sjøuhyret bukta og ålte seg, og dukka dypt for å slippe løs. Klarte det av og til, men det var ikke lett. Glad jeg har god kondis og god pusteteknikk til vanns. Fikk bare svømt 300 meter i en en pause, men det var reine middagsluren i forhold.

Ellers øver jeg mye kroppspråk, stemmebruk og skuespillergymnastikk for tida. Aleine og sammen med kollega Morten Liene. Blir god og myk av det, og det kommer vel til å gi seg i utslag i enda mer bevegelse i neste bevegelsesforedag på Xstrata i begynnelsen av desember.

Denne ukas er tallene (300-50-19) som gir en jernmannprosent på 27.

Bevegelser i uke 45

Denne uka har det blitt en del småturer med sykling og løping og gågging hit og dit. Avlsutta med en 1700 meters svømmetur i Gimlebadet i ettermiddag. Da jeg kom ut var det en sky på himmelen, så ut som et skyuhyre med spisse ører som så på meg. Sånn kan en bli en i haue etter å ha svømt fram og tilbake ei stund. (1700-24-15) Ironmanprosent på 31)

BEVEGELSER I UKE 44

En isformasjon observert på Kile på tur med Morten L i går 

Vinterhalvåret kan for bli litt slapt, derfor har jeg begynt å loggføre fysiske aktiviteter også kommer under kategorien triathlontrening. Det virker motiverende, og det er på ukebasis. I uke 44 har jeg svømt 1150 meter, sykla 32 km, og løpt/gågga 12 km. Det blir en jernmann-(ironman)% på 25. Tenkte det var greit å ha et måltall å leke med, og er fornøyd når jeg kommer innom alle 3 kategorier i løpet av uka.

Ellers var uka prega av årsfesten til Terrengkarusellen, hvor en representant fra Diggidanga som vanlig var oppom scenen en tur. I år var det min tur. Foredraget til Vegard Nilsen var uansett det som gjorde sterkest inntrykk, spesielt det med at en ikke burde sitte mer enn 4 timer hver dag, som han utdypa da jeg var i møte med ham sist mandag..... en revolusjonerende tanke, og det har jeg tatt til etterretning. Gammel vane er vond å vende, men det er godt å få et løft.

Hardhausen 2012

Gubben ser ut til å være tidenes første Diggidanga til å delta på Hardhausen. Gratulerer med gjennomført!

Ifølge den regionale avisen uttaler Gubben at det er flott å være ute i naturen og at det kan anbefales. Han er ikke redd for å bli syk etter det harde løpet. Videre synes han det er artig å høre at det ble ny deltakerrekord og håper det blir enda flere til neste år.

Avslutningsvis skyter Gubben inn at dette er oppkvikkende, og får støtte av en kamerat.

Ingen tvil om at mannen er i støtet! Dette må vel sies å være kronen på verket etter en god sesong.

Olav
Det stemmer, men jeg trodde Øy hadde vært med før. Anbefales iallefall på det varmeste (dette kaldeste løpet)

Endelig, endelig, fikk jeg det til å klaffe med å være med i Hardhausen, et løp som passer bra for meg. Og når det i tillegg var 7 km og ikke bare 3-4, var det ekstra motivasjon. Madammen var med som kles- og barnepasser.

Etter et par hundre meter var det vannvassing for første gang, i ei myr i skauen. Ikke lenge etter var det vassing på stranda i 3. Stampa opp til livet. Skikkelig bra. Så var det gjennom skauen, og fritt løypevalg til cafeen i Ravnedelan. Derfra rett opp trappane til Ravneheia, så gjennom skauen oppi der litt opp og ned og rundtforbi til sykehuset, så opp tusentrappane, der det gikk trapper, så over heiane litt fram og tilbake mot Fant Olsen, der det først var hinderløype i ei myr, hvor en måtte på magen i vann under to tversovere, så gjennom et rør, og på slutten over to pallehindere før en kom i mål.

Ei skikkelig bra løype. Det var litt tungt, men hadde jo blitt advart på forhånd, så greide å disponere bra. Det mest utfordrende var å løpe nedover skråner i skauen i jord og stein, da måtte en ha høstlauvet rett i munnen. Kom inn på 55.24 var det vel, sånn cirka midt i feltet, og godt fornøyd med det.

Resultatene

Til neste år kan en godt gjøre det enda hardere og lenger, men uansett takk til Arild W og co for ei skikkelig bra løype.

Årsmøtet i bilder

Stille før stormen

Veldig stille her på bloggen for tida. Øy lunter kanskje vel framdeles bare rundt med moderate mengder, mens DE rugger og vugger. Jeg var akkurat oppi Gimlebadet ei lita økt og svømte litt over 1000 meter. Greit nok, småkramper i beina, blir fort sånn når det går for lenge mellom hver gang.

I morra er det altså årsfest i karusellen, og Diggidanga skal nevnes med navn, kanskje det er derfor ingen skriver, av redsel for å få et humoristisk fokus foran 200-300 tilhørere? He-he..tja..kanskje ikke...

Høstløpet, Baneheia 3,950 km

Gubben

Skuffende få med på dette løpet i dag. Bare ca 100 til fellesstart, eller knapt nok det. Ellers var det stadig noen slengere i forkant.

Endelig kunne jeg stille til start til en fellesstart, og knive (ikke bokstavelig) med folk som holder ca samme tempo rundt en. Kom i mål på 20.55 ca, det var veldig bra, for det var en del bakker og en god del opp og ned. Ca 5,20 pr. km. Klarte å finne min plass i feltet, og avansere litt underveis, og gi på siste par hundre meter. Sterkt av gubben. Veldig god følelse etterpå med disponering og hva jeg klarte å ta ut. Rett og slett en kanonløp. Jippi! Gratulerer til meg sjøl.

19. karuselløp - Dyreparken 5km

DE
Værgudene sparer ingen for tiden, selv karusellen ser ut til å ha mistet sin tidligere så effektive beskyttelse. Familien fra Justvik lar seg imidlertid ikke stoppe. Utkledd i regntøy tok jeg fatt på den helt nye Dyreparkløypa i firetiden. Første kilometeren var dørgende kjedelig, men etter det tok det seg opp. Var skikkelig morro å få sett Abrahavn på nært hold, selv om sjørøverne nå har reist til varmere strøk. Må bare si at det er et imponerende prosjekt de har fått til med denne landsbyen. Jeg hadde en liten stopp ved hodeskallen, men det ble med en kort visitt. Ved inngangen til selve parken stod heiagjengen på plass og det er jo alltid morro. Løypa var stort sett lett og fin, og nesten alle de fryktede bakkene var kuttet bort denne gangen. Eneste dyret jeg så var en ensom Hubro, så på den fronten skulle jeg gjerne hatt litt mer uttelling. Men løpet gikk veldig bra og jeg kunne derfor førnøyd løpe inn til mål i årets siste karuselløp.

Vannglasset fyllte seg opp på naturlig vis fra oven. Mens jeg prøvde å drikke unna det som kom gikk tankene tilbake til neshornkonsulatet som en gang i tiden ble betjent av gubben og co. Husker jeg rett var det vel en slags erstatning for at man ikke ønsket å gå til anskaffelse av neshorn i parken. Etter flere år med positiv trend har det de siste 3-4 år dessverre blitt en kraftig økning i krypskytingen, og situasjonen for neshornene er mer prekær enn på lenge. Selv utstoppede dyr blir angrepet på museer verden over. Dermed skulle tiden være mer enn inne for at Dyreparken kunne skaffet seg noen eksemplarer og være med på å redde bestanden. Har inntrykk av at dyrene har det bra i parken, så en liten neshornfamilie her hadde vært helt fantastisk!


Fantomine, Fanta og Mirto:

Vi dro avgårde i 15 tida. Det var vått, og vi var godt kledd. Det var stor stas å se abrahavn. Der har de gjort en bra jobb.  Det var et parti vi ikke kunne ta med barnevogn, men der var løypesjef, Arild til god hjelp. Så vi tok en avstikker tilbake til parkeringsplassen, før vi gikk over i badeland og dyreparken. Av dyrearter så vi: oter, hubro og lama.
Skulle gjerne hatt neshorn i parken. Det er ufattelig trist at de blir behandlet så dårlig.

Vi takker for oss, og tenker at neste sesong blir i løpende, heseblesende tilstand
Madammen
Det ser ut at jeg og De Vestbakken løpte i 19 . Karuselløp på Dyreparken 5 km. Så bra at noen løpe fra Diggidanga. Løpte du Øy?? Denne gangen Gubben vært på festmiddagen som konferansier i Sørlandstinget i  Grimstad. Uanset at begynt å regne jeg ikke gir opp. Hadde gjerne lyst å løpe. Hadde ikke så mye folk på løypa som jeg likt veldig.  Liker ikke regntøy men jeg møtte å ha bare tynn regnjakke. Også ikke så mye glad løpe på asfalt men..men...ikke nå. For jeg begynte å løpe en eldre dame som løpte for advarte meg på glatt veien. Jeg vist en gang at må være forsiktig.

Begynt løpe kl 13:15. Gikk bra løpt første 2 km..da jeg stoppe litt å gå veldig fort og løpe igjen. Det er lov..:-) 2 bakken vært vanskelig for meg å løpe. Det vært morsomt at jeg hadde selskap til frem å tilbake ikke så stor avstand mellom oss med liten smil, prating, usikkerhet, kamp til mål. Rett å slett vært kampen for tilværelsen.He-he... Vært så glad når en del vært småstein da jeg løpt full fart. Det vært trist for mål at jeg måtte litt stoppe på grunn av regn vært problem med mobilen min igjen fuktighet påvirke på knappen stoppeklokke men gikk bra på slutten. Da jeg litt vært usikker, sannsynligvis jeg kunne løpt under 6 min. Kan ikke garantere. Skjedd som skjedd. 

Da kom jeg til mål  tenkt jeg Ops...Gubben er ikke her som alltid gir meg bekreftelse på den tiden som jeg ble brukt og deler min glede.. Da jeg måtte selv regne ut å tenke høy å si "Er det mulig at jeg være så flink"  Jøss jeg klarte. Da dukket opp 2 mannfolk som løpte full fart til mål. Hørte di på meg . De spørte meg Hvor mye du løpt??Da jeg svarte til dem. De er interessert hvor mange år jeg løper og hvor mange ganger i uka trener jeg. De blir overasket på resultatene og når jeg tillegg sagt at jeg røyke mange år. Jeg fått inntrykk at de vært glad på grunn av min resultatene. På en møtte fikk støte av de og ord GRATULERE!!!

For meg også har betydning en gamle dame som jeg kjenner, løpt mange år gir stor klem. Når hun treffe meg alltid si "Du må slutte røyke da du kommer 5,5." Mange fine ord osv....
Ser ut at jeg opptatt med resultatene???Når du har noen mål i livet det kommer an på da blir son.
  
Håper at siste løping som er på Tirsdag 23/10 2012 alle fra Diggidanga løpe sammen tida. De blir gøy.

(Madammen løp på 30.05 - som er en kilometertid på 6,12 pr. km.  Meget sterkt - hilsen Gubben)

Resultatene

Oljestafetten

Boss Industri as deltok med to Diggidangas på laget. Øy var lagleder og innkalte Gubben da de mangla en. Gubben stilte opp men hadde ikke så mye fart å stille opp med, klarte dog å holde unna for de fleste på sisteetappen. Olek løper jo skikkelig fort, og er en racer i løypa. Tror laget blei nr. 37 eller 38 av ca 150 og det er jo ikke så verst. Linken til resultatene virka i går, men ikke i dag. Det blir kort å løpe for gamle gubber som normalt må ha halvannen time for å bli varm, men gøy å være med. Trenger sånne oppkvikkere av og til.

Øy!

Gubben reddet dagen da han på kort varsel stillte opp på ankeretappen. Han gjorde absolutt en bra figur, og bidro til en bra totaltid. Faktisk er dette det raskeste et lag fra Boss har løpt i denne løypa, og det med sterke innslag av Diggidangas!
 På forhånd sa jeg at jeg skulle være fornøyd om jeg kom under 10 minutt. Det klarte jeg så vidt. Det er utvilsomt rom for forbedringer til neste år, håper da å stille litt bedre forberedt.
Ole Kristian løp som vanlig raskest på dette laget, uansett sammensetning. Han, som de fleste andre, hadde planer om å gjøre det enda bedre, men 8.26 er mer enn godkjent, spør du meg.
Neste år må vi stille med rent Diggidanga-lag i minst 2 av klassene, kanskje mix og herre?

Resultatene

18.karuselløp, Einars løype, 3.4/6.6 km

Øy!

Karusell-vær fra absolutt øverste hylle på nest siste løp i årets karusell. Observerte at flere løypevakter var mer opptatt av solas stilling, enn hvordan det gikk med løperne... Må si jeg er mektig imponert over disse menneskene som stiller opp hver torsdag, uansett vær, og legger til rette for oss som har en greie med terrengløping. Derfor er det bare som fortjent at de kan tilbringe noen timer i deilig høstsol.

Hadde en liten prat med John H. før løpet, og han virket litt nervøs for underholdningen han har booket til årsmøtet. Jeg kunne forsikre han om at jeg ikke skulle involveres, men at han og hans stab kunne forvente seg slag og spark både over og under beltestedet, mest det siste kanskje. Det er bare å vente og se.

På grunn av mine kranglete akillessener, har det ikke blitt så mye løping på meg i det siste. Men tross alt er det bedring, selv om det går langsomt. Har hatt noen trykkbølge-behandlinger, samt at jeg kjører eksentriske tå-hev i serier på 15 x 2, to ganger om dagen. Som sagt går det fremover, men planen nå er å ta noen behandlinger til, og fortsette med tå-hevene, for om mulig å bli enda bedre.

Som ved forrige karuselløp løp jeg milsluker på fullført i dag. Det gikk igrunn nokså greit, holdt et rusletempo nærmest. Det blir jo slik at man kjenner veldig etter om det blir vondt eller sårt, men kjente mindre denne gangen, så det tolker jeg positivt.

Akkurat i det jeg skulle begynne på andre runden, fikk jeg øye på en skikkelig syklubb som breiet seg i løypa. En stund så vurderte jeg å bryte, for her skulle det bli vanskelig å komme forbi.Jeg valgte å sette opp en sinnsyk fart, og smyge med sidelengs forbi denne bulkegjengen, som viste seg å være familien DE/Fantomine + barn (2 stk).

I dag hadde jeg jo tid til å prate og slo derfor følge med gjengen et stykke ut i løypa. Dermed ble syklubben enda større og desto vanskeligere å komme forbi, men det brydde ikke vi oss særlig om, så hyggelig som vi hadde det. Etter hvert syntes tydeligvis DE at det ble i overkant hyggelig, så han insisterte på at jeg måtte sette opp farten. Jeg tok hintet og jogget inn i solnedgangen..

Madammen og Gubben
Starta milslukerløpet litt over kl 13. Først starta madammen. Så venta Gubben i 6 minutter og 36 sekunder før han starta. Hvis Gubben løp 1 min fortere pr km enn madammen, ville de komme likt til mål. Det gikk ikke som det måtte gå. Gubben tok igjen madammen midt på andre runden, men det var bare fordi hun ville ha selskap. Da Gubben tok henne igjen, holdt hun avstanden på 10 meter i et par hundre meter, bare for å demonstrere at det ikke var noe problem. Holdt derfra følge inn. Fint løpevær og bra løype i Sukkevannsområdet, barndommens rike.

Kom i mål på hhv 45.44 tror jeg det var, og 39,08, noe som blir hhv 6,56 og 5,56 pr km. Ikke akkurat temporekord for høsten, men madammen har forbedra fjorårstida på dette løpet fra i fjor (hennes debutløp) med over 3 minutter!!, og det på dobbel lengde!!... Det må vel være nær Diggidangarekord på årsforbedring. Kanonprestasjon, intet mindre. Lurer på hva tida blir til neste år.... Da skal nok Gubben få slite...

Når det gjelder underholdninga skal ingen føle seg trygg he-he :)


DE og di
Jeg hadde tenkt til å ta familien med på en trivelig tur på Sukkevann. Kona trengte dessuten ett løp til for å oppnå sine 7 løp i år. Men allerede fra start ble det problemer. Mens vi gikk og ante fred og ingen fare kom det en fyr i orange jakke. Han holdt ett sinnsykt tempo og løp oss regelrett ned hele gjengen. Da vi etter langt om lenge kom til hektene igjen var fyren der enda, og han pratet som en foss. Fyren gnålte om alt mulig rart så en nesten skulle tro at vi hadde kjent hverandre i flere år. Etter langt om lenge prøvde jeg høflig å bli kvitt typen, men det var først da jeg minnet han på at han kom til å bli kald av å gå såpass sakte at han startet å jogge igjen. Vi slapp heldigvis uskadd fra hendelsen, men skummelt at de slipper sånne folk inn i karusellen.

Historien over er naturligvis en smule overdrevet i forhold til sannheten. Fyren i orange var selvsagt Øy og det var usedvanlig hyggelig å treffe den karen på et arrangement igjen. Godt å se at skaden sakte men sikkert leges, så nå satser vi på at han snart er i gammel god form igjen.

Gjennomføringen for vår del er det lite å si om. Vi gikk i rolig tempo igjennom løypa. Mot slutten ble vi tatt igjen av bøffelflokken, og det var litt utfordrene når man har en baby på magen. Men det gikk veldig greit. Også veldig hyggelig å komme inn i målteltet når man blir så godt tatt imot av karusellgjengen. Og Fantomine fikk godkjent sitt syvende løp i fødtselssesongen, så stor gratulasjon for vel gjennomført!

Sykkelsesong på hell og regnbue på himmel

Av praktiske grunner passa det bra å sykle hjem fra et møte i Fevik i dag. Fin tur på store deler av gamle E18. Det blei 62 kilometer, og avslutta med en 35 minutters løpetur rundt Odderøya. På vei hjem derfra kom regnbuen, men kameraet i lomma var litt fuktig i øyet. Sykkelen begynner å bli klar for en tur på service, og det var litt kjølig på tåsan tross ullsokker, så det var kanskje høstens siste racertur.

For øvrig vil jeg vise til siste kommentar til siste blogginnlegg fra terrengkarusellen. Madammen har skrevet en frisk kommentar hvor jeg, og kanskje flere gubber, kommer på defensiven :) he-he

Hvor er dette?

I dag sykla jeg ca en kilometer forbi denne steinen og hjem igjen. Det var en tur på 61 km. Hvor er dette?

3100 meter svømming

Har blitt fast med fredagssvømming, og denne ganga passa det ikke for ungene å være med, så da kunne gamlefar bare svømme og svømme, og heldigvis så var det ikke så mange i bassenget. Ny krålerekord. Fant en fin buddhistisk meditativ stil, svømte i ett og brukte 1t 20 min.. De siste 10 minuttene var humorbuddhistiske. Utrolig godt fornøyd med meg sjøl. Dumt å legge dette over siste terrengrapport, men måtte bare får det ut før jeg gikk på nattevakt.

17. karuselløp - Walters løype (3,9 km og 7,7 km)

Gubben og madammen
Det kan jo være gøy når en skal løpe samme løpet på høsten som en gjorde på våren, når det først er sånn at det egentlige løpet utgår. Madammen som er i sin første fulle sesong, har jo løpt en del i mellomtida, og begynner jammen meg å få opp tempoet. I vår løp hun på 27.35. I går kom hun inn på 25.34!! En forbedring på 2 minutter (og ett sekund). Det er jo bare kanonbra for Balkanekspressen, og hun er nå nede i en kilometertid på langt under 7 minutter!! (6.32!!!!!!!!!!). Det er jo solid bestenotering, og må vel indikere at madammen nå allerede kan begynne å sikte seg inn mot å komme under 6 minutter... jøss, kanskje allerede på Sukkevann om to uker? Ikke umulig. Ikke umulig. Makan. Dette er jo nesten respektløst for oss som har løpt i mange år, og bare ligger drøye minutter foran på km....!!

Gubben hadde et skikkelig karbonadeløp i vår, da han spiste karbonader litt for tett opptil løpet, og hadde en tung dag, mens Øy spratt rundt som en kanin ved siden av og tok lett på det. I år var det hverken karbonader eller annet siste to timer før start, men det gikk ikke så mye fortere.. 41.01 i går 41.07 i vår. hmm. kan skyldes to ting, karbonadene gjorde mere vondt enn de ødela tempoet, eller at løypa er lengere i høst. Referatet skriver iallefall 7,7 i går og 7,5 i vår, men det står samtidig at løypene er identiske.. Hva medfører riktighet? Her kan vel Øy komme inn og vise noen tall kanskje. Men løpet i går gikk egentlig ganske lett og fint for gubben han er i god form, men kanskje litt overtrent etter 2,40 timersløpet på søndag. Uansett nok en fin dag i skauen for mennesker og dyr, og spesielt madammer fra Balkan.


DE
Jeg var også med, men det var en dum ide. Etter å ha vært forkjøla i flere dager er det ikke smartest for min del å løpe. Men men, små tilbakefall må man regne med. Uansett var det en fin tur på de tross alt meget flotte grusstiene i Baneheia. Når det er vått så liker jeg igrunnen bedre å løpe der enn på stiene som er fulle av glatte røtter. I forhold til åssen jeg husker løypa fra i våres var det temmelig nøyaktig samme trasè. Så antar at Olav løper like bra uansett om det er karbonader innabords eller ikke.

Resultatlista

Øy! Du har bursdag!

Litt hår har muligens forsvunnet på veien, men ellers har lite endret seg for Diggidangas store maratonikon. Året som har gått har vært preget av en rekke sterke prestasjoner. Øy formelig spiser konkurrentene til lunsj, og plukker med seg pallplasseringer bare for morro skyld. Håper bursdagen fylles med masse god trening, og lykke til med året som står for tur!

GRATULERER MED DAGEN!