På Danmarks tak

Parktur i Danmark kan kombineres med andre ting. Faktisk også toppturer! Like ved motorveien sør for Århus ligger nemlig Danmarks tak. Innenfor ett par kilometers omkrets finner man det som er av høyeste punkt i pannekakelandet.

Vi stoppet ved Ejer Bavnehøj, Danmarks kanskje høyeste topp. Som kjent klarer ikke danskene å bli enige om hvilken topp som er høyest, men Ejer Bavnehøj er vel den som har flest tilhengere. Så da stoppet vi her. Tårnet som står på toppen ble bygget da Danmark fikk tilbake Nord-Sleswig fra tyskerne i 1920.

Trappene opp i tårnet er heller smale, så derfor er en trapp merket oppstigning og en annen nedstigning. Men som en protest mot den danske okkupasjonen av Norge som varte i fram til 1814 valgte jeg å gå i motsatt gangretning. Så der fikk de den!

Etter denne bestigningen har jeg nå offisielt vært på høyeste punkt i følgende land:

Estland: Suur Munamägi, 318 m
Vietnam: Fansipan, 3143 m
Danmark: Ejer Bavnehøj, 171 m

Endelig svømming i Stampa igjen

På en varm feriefredag passet det fint med en badetur til Stampa. Lenge siden sist nå så jeg syntes det var på tide å legge inn ei økt fram og tilbake.

Tok det relativt med ro, og hadde ingen tidtakning. Litt sikksakk ble det pga mange overivrige flytebryggeentusiaster. Men synes turen gikk riktig så bra, så håper det snart blir gjentakelse.

Fantomine fikk også svømt en god del, men holdt seg nærmere land.

Ellers må det sies at vannet er temmelig slimete for tiden. Vet ikke hva det skyldes, men er forhåpentligvis bare et forbigående fenomen.

Kort oppsummering

Bildene over her er fra båten vi har padla rundt i Middelhavet i 12 dager. Foruten mye god mat, med muligheter for vektøkning, er det også mulig å trene og bevege seg på forskjellige måter.

Et brukbart helsestudio i fronten av båten, med ny utsikt hver dag, ble benyttet relativt hyppig av undertegnede.

Også klatreveggen ble prøvd noen ganger, men på grunn av høy luftfuktighet, var veggen glatt og vanskelig.Ikke mye hjelp å få fra strukturen der nei.Gøy å prøve seg litt allikevel.

Begge barna fikk også prøve seg flere ganger.

Det ble stort sett morratrening på meg med 3000 m. på løpebanen som oppvarming, med en times variert styrketrening etterpå.

Totalt ble det 10 slike økter foruten klatringen.

Hadde dessuten en 30 minutters løpetur i Livornos noe "shabby" havnestrøk.

Kommentar til de mange innlegg:

Gøy å se at aktivitetsnivået er på topp, selv i feietiden. Bra gått,padlet,løpt,svømt og i det hele tatt...

Langdistansesvømmere på gang

Sjøsanden i kveldinga. Sofie i strandkanten. Tuva et stykke uti, til høyre av 2.

Etter ei uke på teltcamping på sjøsanden, er en dag i Sørlandsbadet i Lyngdal en bra ting. I fjor var vi der i 7 timer. I år bare 6,5. :-) Gøy å leke med ungene i vannet. Det krever en viss form.

Ellers tar de etter sine foreldre på svømminga. Rita svømmer også av og til en kilometer i basseng, og jeg har jo svømt en del mens de har sittet og ventet på land.

På slutten av dagen, etter mye lek, ville ungene svømme litt langt, inspirert av 1,- pr 10 meter uavbrutt svømming som premie, siden faren synes svømming er en veldig bra ting. Sofie satte ny rekord med 150 meter nonstop. Så var det Tuva da: 1 km!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg synes det var mer enn nok med 500 meter, men hun bare fortsatte og fortsatte og fortsatte og fortsatte. Da har jeg som Øy, fått min Kristoffer, som innen noen år tar meg igjen. Sofies 150 er jo også solid, og svømte vel lenger enn Tuva på den tida, men Sofie er veldig på å tjene penger for tida. :-)

Bare hyggelig å investere i svømmeferdigheter.

bedre enn ingenting med rådyr

Fikk en tre kvarters joggetur lørdag morra i Furulunden. Kom over 3 rådyr, mor og barn, som sto på hver sin side av stien uten å flykte. Et par meters avstand. Da gikk det litt sakte. Avslutta med et morrabad på stranda. Campingtrim sånn skikkelig midt på treet.

I Olavs rike

Endelig har sommerferien også komme til Justvik. Hvilken bedre måte å starte den på enn en skikkelig tur i bymarka! Start fra Ravnedalen med gange opp til Ravneheia i Lochners løype. Derfra jogging og gågging innover mot Bervann. Liten avstikker til toppen av Hellerstønuten før vi var tilbake i lochners med stø kurs for Bernaise. Der hadde vi et lite bad og en utvida pustepause. Utrolig flott der inne når sola skinner fra skyfri himmel.

Hjemover ble det jogging på Bervannstien. Denne er ikke fullt så kupert som lochners så lettere å holde flyten. Gikk ned trappene mot Båne. Den tjønna er imidlertid omtrent ikkeeksisterende for tida. De holder på å utbedre demninga så vannet er tappet ned. Rart når det bare er ei myr.

Avsluttet på best mulig måte for Fantomine dro igang en spurt gjennom Ravnedalen. Så da vi var ved bilen var vi gode og møre. Meget vellykket tur, og første gang for Fantomine i området.

Nu drar vi til Danmark så de neste dagene overlater vi bloggen til hjemvendte Øy! og Grendstaden. Dersom været holder drar vi til Hovden neste søndag og blir forhåpentligvis noen dager. Hadde vært usedvanlig hyggelig om resten av Diggidanga kom oppover en tur med det som er av koner og barn. Ta eventuelt kontakt så avtaler vi nærmere.

bedre enn ingenting

En joggetur rundt på Sjøsanden en 15-20 minutter. Tok ikke tida. Prøver å samle overskudd, så tar det etter humøret.

Rundt Hemnings

For tredje dag på rad fortsatte blikjentinærområdetaksjonen vår. Denne gangen var det Hemningsvannet rundt som stod for tur. I yngre dager la Fantomine treningsgrunnlaget her til mangt en håndballbragd, men nå var det mange år siden sist.

Vi starta fra skolen og gikk på asfalten inn til Grostøl. Deretter postveien til Hestehagen. Siste strekket går på Ålefjærveien. Som kjent ingen gang- og sykkelsti her så litt skummelt å gå egentlig. Men vi kom helskinna igjennom og har med dette blitt enda bedre kjent på Justvik.

Bratt til Slettehei

Etter suksessen i går fortsatte vi trenden med å bli kjent i nærområdet. I dag gikk turen til Slettehei, og for første gang i år fant vi fram Ingrid Kristiansens staver. Parkerte like før Ålefjær og satte i vei. Som Olav tidligere har vært inne på er ikke stien veldig godt merket, men med hjelp av kart fant vi fram med bare en liten feilgåing.

.

Midtstrekket er temmelig bratt, så der ble vi svette. Når det nærmer seg toppen flater det ut og det hele blir til en riktig så fint og behagelig tur. Og selve toppen er virkelig et høydepunkt. Stilig med det tårnet/plattingen de har bygd. Utsikten er helt enorm. Var litt disig da vi kom opp, men etter en utvida pustepause klarnet det opp og vi kunne se hele Kristiansand og mere til.

.

Turen ned gikk kjapt og vi var akkurat passe slitne da vi var framme ved bilen igjen. Usikker på hvor lang turen er, men tipper en 6-7 km.

Grenseekspedisjonens siste dag i fjellet

lemen på grensa

Overnatting i krysset Brokke-Suleskardveien/fylkesgrensa. Et par timers søvn før vi padla sørover på grensa, med 2 kanobæringer, før vi kom ut i Øyarvatnet der vinden tok oss, og vi måtte gå langs land.

Gikk sørover i snau mil før vi kom til punktet vi hadde nådd sørfra 2 dager før. Deretter retur og så padling tilbake til vei på oppdemt vann, hvor vi hadde vinden i ryggen. Det gikk så det suste, men krevde sine menner det også med manøvrering og padling i god vind, og en del høye bølger. Deretter henting av bil, og kjøring tilbake fra fjellet for denne gang. Vil gjerne tilbake.

Den dagen tilbakela vi ca 35 kilometer i fjellet i kombinasjon kano/gange. Det interessante er at vi ikke var støle dagen etterpå. Når en tar det med ro, kan en nesten gå så langt en vil bare en får nok mat og drikke.

Fra et vakkert parti i Rågelona.

På torsdag 15. juli padla vi tilbake over Kvifjorden hvor vi kom fra. Til morraen var det veldig med vind da jeg så ut vinduet. I begynnelsen da vi padla var det noe vind. Mot slutten var det VELDIG mye vind, sånn at vi måtte nødlande på ei øy. Det var vel kuling i kastene. Det ga seg bittelitt etterhvert, og så fikk vi padla delvis i le. Det blei en strabasiøs tur, men vi hadde ikke hastverk, og greide sånn tålig å balansere tid/krefter. Da vi så oss tilbake utover fjorden så vi hvor ille det var. Konklusjon: aldri mer kano. neste gang blir det kajakk, som ikke fanger opp vinden slik som en kano gjør. En 15 km padletur i motvind med kano på oppdemt vann er ikke å anbefale, men er jo et minne for livet.

Videosnutten viser en kanodragning over land. Under normal vannstand er det vann der, men nå var det land, og når ikke grensa skulle følges var dette en snarvei.

Langs Ålefjærfjorden

Her på Justvik har vi flotte turområder helt opptil husveggen omtrent. I dag var det tid for å gå litt. Startet hjemmefra og vandret ned buhusheia mot fjorden. Dette er en bratt og veldig lang bakke kunne vi fort konstatere. Ypperlig for intervalltrening, så Øy! og Grendstaden er herved invitert til trening ved en passende anledning.

Ferden vår gikk på grus- og asfaltveier langs hytteområdet. Faktisk veldig mange hytter der nede, og flere er veldig fine. Ulempen for oss proletarer som ikke eier noen av dem er at de ligger helt nede i sjøkanten og dermed er det ikke mulig å gå på svabergene. Men vi hadde en svært så fin tur likevel på godt over en time, for ikke å si halvannen time. Bra å bli kjent i nærområdet.

Fylkesgrensetur opp Kvina

På onsdag gikk vi opp Kvinaelva. Fylkesgrensas fineste strekk, med fine strender, frodige smådaler, og stille vann. Dette området burde alle få sett.

Vi var ute i 11 timer, og gikk vel 25 km.

Har mange bilder og sånn, men kan ta det etterhvert. Legger det vel ut på fylkesgrensa.no, eller kan vise det som lysbilder. Kan være bra å se i sammenheng. Gled dere.

Fylkesgrensetur - padling i Kvifjorden

Tirsdag 13. juli dro fylkesgrenseekspedisjonen (Åmdal og Grendstad) opp Kvinesdal, innom Gjert Gjertsen på hans hytte på Solhom, til sjokolade og brus, og opp til demningen i sørenden av Kvifjorden.

Der var det rekordlav vannstand, vi hadde bange anelser, og vi lurte på om vi klarte å padle gjennom heile, og måtte ta en telefon til en ekspert i Sira-Kvina kraftselskap. Mannen kunne bekrefte at det gikk bra, med litt bæring en plass. Det stemte.

1/3 på vei kom vi til fylkesgrensa, som går midt i fjorden i den øverste delen. Derfra og nordover fulgte vi grensa til Kvinen turiststasjon. 15 km padling, og ca 200 meter bæring. Ei grei økt så lenge det ikke var vind.

Spektakulært å padle i et vann som har ca 10 meter lavere vannstand enn normalen. Er som å padle i et krater, med sterke assosiasjoner til kysten og svaberg, pga de mange glatte fjell.

Multisportsøkt

Lavtrykkene vil ingen ende ta for øyeblikket, men når regnet øser ned er Spicheren rene paradiset for tiden. Nesten ikke folk så man kan velge akkurat hva man vil.

Fantomine startet på mølla med et program som heter hill, dvs bakkeintervalløkter med 3 og 5% stigning. Holdt på med det i ca 40 min. DE satt seg på sykkelsetet og kjørte en halvtimes økt med gradvis stigning. Svetten rant og drakk opp hele 0,7litersflaska.

Neste post var matta. Vanlige rygg- og mageøvelser, dvs både situps og planken rett fram og til siden. Så over til apparater, mest for beina. Deretter en liten tur innom vekta, uten at vi skal røpe for mye tall der.

Avsluttet med 500 meter svømming. Fantomine syntes i utgangspunktet at det var alt for langt, men da hun kom igang økte tempoet mer og mer, og på siste 50 meter klarte DE nesten ikke å holde følge. Til sist 2 runder med bobling og litt badstue.

2 timer god og variert trening på en fredags ettermiddag.

Tatt med buksene nede

F+F opprettholder den gode treningstrenden. Siden det var jogging i går ble det gåtur i dag. Selv om vinden var relativt frisk, føltes Ringknuden som et bra valg. Vi la i vei fra kolonihagen. Det er ikke kjempelange turen, men noen bratte stigninger spesielt mot toppen får blodpumpa igang.

På topplatået satt det et eldre par. Forsåvidt ikke noe unormalt med det, men litt mer oppsiktsvekkende var det at dama satt med buksa på knærne og skoene av. Hvilke hensikter denne fruen hadde kan man bare spekulere i, men noe dirty var det sikkert. Om ikke annet kom tøyet på igjen da de skjønte at uskyldige ungdommer var på vei opp.

Vi lot de uansett være i fred og fant oss et annet sted å sitte. Etter en liten sandwich og nyting av utsikten, som for øvrig er meget bra der oppe, gikk vi ned igjen og fant bilen.

På kvelden kom Fantomine trekkende med matta så da var det bare å sette igang med vanlige rygg og mageøvelser. Vondt og hardt, men det gjør godt.

Rådyr i skuddlinja

Tro det eller ei, men lysløypa på Strai er der faktisk på sommeren også. Riktignok litt rart å være der uten snø, men løypa er like fin hele året.

Akkurat i det vi har starta førsterunden og passerer skiskytterblinkene får Fantomine øye på et rådyr som står midt i skuddlinja. Den hadde åpenbart observert oss også, for den stirret oss i hvitøyet helt til vi var ute av synet.

Løpinga gikk i et meget bra tempo. Fantomine har virkelig prikket inn sommerformen, og siden Strailøypa er såpass flat klarte vi fint å holde samme tempo hele veien, også i bakkene. Da vi kom til starten på andre runde var rådyret vekk. Det fant vel ut at skytebaner kan være skadelig for helsa. Vi klarte å øke tempoet ytterligere. Det røynet på mot slutten, men vi kom oss greit i mål. 5,2 km løpt på en fin tur.

Vind i håret i Homborsund

Middagsbesøk i Homborsund ble etterfulgt av en god vandretur. Først litt innaskjærs på småveier og stier. Hjemveien er høydepunktet hvor traseen går langs sjøen. Mye vind, men god temperatur. Det er svært bra trim å gå på svabergene. Veldig kupert til tider, så det blir mye opp og ned. Blir mør og fin av sånt.

Bra tur i fint terreng og godt lag :)

Vel hjemme på Justvik dro vi fram treningsmatta og kjørte mage/rygg øvelser etter tur. Blir litt for sjeldent, så dette må gjøres oftere.

I stedet for karusellen

Karusellen tar sommerferie, men det gjør ikke vi. Start fra Vaskeriet med gange opp trappene. Deretter lett jogg innover Baneheia. Fulgte ei slags løype vi la forrige gang, hvor vi blant passerer brannvakta og drageknatten. Rundt halve stampa før det bærer inn på noen skogsstier. Passerer Fant Olsen på hjemveien, før vi igjen tusler ned trappene ved vaskeriet.

God økt med bra tempo, og til og med en liten spurt.

tilbake til basic

Før om årene løp jeg ofte ut til neset ytterst på Odderøya, tok en dukkert, nøyt utsikten, og løp hjem igjen. Kyststripas svar på Berneaise.

I dag padlet jeg ut til dette neset, Oddernes, eller hva man skal kalle det, tok en dukkert, nøyt utsikten, satt litt i en kunststol i nærheten, og så padlet jeg tilbake.

Takk til naturen for nesene.

Ut på kaffe og jordbær, tilbake på is og Madeira

Sykla ut til min gode venn, Harde på Hæstad, gammel kollega fra Odderøya barnehage. Middag og prat om ditt og datt, og filosofering omkring jobb og tilværelse. Til middag var det litt vin, og til desserten var det Madeira. Ikke store mengder, men kjente at jeg ikke var heilt pigg hjem igjen, men kom meg da hjem til vm-finalen. (Distanse 47,27 km - Snitt 24,78 km/t)

Tenniskameratene

Sommer og sol betyr tennis på Rolland Garros, bedre kjent som Sodefjed. TBM (The Breen Machine) og meg selv hadde ikke trent et slag tennis siden sist, så mye tydet på at vi fremdeles er på status quo.

Kampen viste seg å bli like jevn som ventet. DE begynte sterkt og gikk raskt opp i en 4-1 ledelse i første sett. Hadde virkelig marginene inne, men så snudde det. TBM prikket inn ett par feilfrie game, og plutselig ledet han 5-4. I det påfølgende gamet ble det en evigvarende deuce hvor DE avverget 4-5 setballer før TBM endelig klarte å ro det hele i land, og vant dermed settet 6-4.

DE begynte best i andre sett også, og ledet 2-0 før TBM gikk opp til 3-2. Det ble omtrent deuce i hvert game, og det måtte kjempes om hver eneste ball. Spillet ble bedre og bedre, men samtidig ble vi slitne etter mange ballvekslinger i solsteiken. På stillingen 4-3 til TBM fikk DE endelig sving på førsteserven og da gikk ting enklere. Det lå liksom i kortene at DE til slutt vant settet 6-4.

På dette tidspunkt hadde vi begge drukket opp rasjonen på to vannflasker hver, og slitne var vi. Ettersom sommeren er lang og det blir flere muligheter til tennis, utropte vi kampen til uavgjort og pakket sammen.

Ellers spilte det noen høylytte rogalendinger (eller pissamaur som de også kalles) på banen ved siden av. I tillegg til å skrike og hoye stakk de av med to av mine nyinnkjøpte tennisballer. Ufint.

Sykkel igjen

Etter å ha pådratt meg en liten blemme i går, var det greit å la joggeskoene hvile i dag.
Turen gikk til Oddernes og Sødal mot Kvarstein, vending ved Mosby og ned Strai-siden.
Hadde et lite stopp hos grense-generalen, men han var på heia som vanlig...
Var ute i ca 75 min.

Diggidanga i ny drakt!

I anledning 2-årsjubileet til Diggidangabloggen fornyer vi både bloggen og medlemmene. Siden oppstarten har det vært hele 950 innlegg, noe som er utrolig bra. Gratulerer til alle som har bidratt!

Som kjent er det slik at forandring fryder, så jeg tar meg den frihet og oppgraderer utseende på bloggen. Synes for det første den er finere, og for det andre fyller den ut skjermen bedre. Håper resten av klubben bifaller.

Etter disse årene øynet jeg også muligheten for en felles drakt for oss alle. Øy! og DE har gått i forveien og testet ut, og den drakten vil leve videre i forskjellige former. Men nå har tibetanerne kommet med en ny drakt som jeg synes er meget bra. For en tid tilbake ble det derfor bestilt 4 eksemplarer direkte fra det tibetanske fotballforbundet som holder til i eksil i Dharamsala i India. Da støtter vi en god sak samtidig som vi får noen flotte drakter. Og i dag, på selveste bursdagen, kom de i posten. Meget stolt og ivrig kunne jeg ta på min drakt, og den passer perfekt. Håper virkelig at dere tre andre også liker/passer den, og kommer til å bruke dem masse framover særlig i humorbudhistisk klubbsammenheng.

Flaksende fugler på grensa

Etter

Bak

Foran

Da var enda et stykke av fylkesgrensa dokumentert gjennom gange og bilder. Sist gang Svein og Olav gikk på grensa, endte det med ankelbrudd for ekspedisjonsleder. Denne gangen gikk det bra.

Starta på grensa hvor den krysser Dåsvassdalen, og tok den vest- og sørover. Flott natur heile veien, noe på høyfjellet, og noe i skog, noen skrenter, noen bratte stigninger, litt myrer og litt både det ene og det andre. Grendstaden er jo blitt en erfarern grenseganger, men Øy hadde ingen problemer med å holde følge, og oppdaga en del markering som Grendstaden var på vei til å overse. Ellers flaksa det stadig opp fugler rett foran oss, tiur, ryper og hva det nå var. Beklager til dem for forstyrrelsen.

Vel nede i Dåsvassdalen tok Svein sykkelen fatt, for å sykle opp for å hente bilen. 8,5 kilometer hvorav 3,6 a la Høiekleivene, mens Grendstaden spankulerte fram og tilbake ved hentestedet.

En flott tur som gir Cruisebåtturisten Øy noe å hvile på, og Grendstaden mange mange tusen skritt nærmere fullført prosjekt. Takk til Øy for godt følge på en unik tur som man aldri får maken til hverken før eller seinere.

Data: 20 km gange - 6,38 gangtid - snittfart 3 km/t - totalt stigning 1054. Dro fra byen 07.20. Tilbake 20.05.

Oppvarming

For å myke opp beina før grensis med Grendis i morra(fredag), så tok jeg ei runde på drøye 40 min. i nærhet av heimen torsdag kveld.
Hvordan fredagens tur forløp kan du lese i innlegget over her.

Tour de Mosbybroa

2,5 mil sykling rundt Mosby i regnværet bare for å myke opp litt. Det gjorde godt. Regn er bra.

Ikke akkurat Åges

Fått litt sansen for sykling igjen, etter den fine turen med Grendstaden til Mandal. Dessuten er det jo TdF på tv om dagen.
Fant det derfor passelig å ta ei runde til Søgne langs E-39 utover, og den idylliske Langenes-veien hjem.
Klokka mi har begynt å fuske i det siste, har derfor ikke fart og distanse og slikt, men en ok tur ble det allikevel.



Under her er linken til en tidligere runde i Åges:

http://connect.garmin.com/player/3780238

Fylkesgrensegange, klatring, skliing, svømming, hopping, skræving, osv.osv.

En fylkesgrensetur med Åsmund fra Dåsvassdalen til Gyvatn. En heidundrende tur, hvor det i førstningen gikk stupbratt opp ei ur, så litt fjell, deretter litt opp og ned før vi kom på høyfjellet i flott og ganke lettgått fjellterreng.

Mot slutten kom vi til et langt tynt vann som gikk på tvers av grensa, og muligheten til å krysse naken med sekk åpenbarte seg. Åsmund først, og det gikk bra (se film). Det gikk like bra med meg, men veldig uvant teknisk, så dette må øves på. Blir lett kavete og statisk.

Mot slutten kom vi til en nydelig topp, før det gikk stupbratt nedover på slutten, Sklei på rompa, bruke trær og busker som tau, og et sted måtte vi slippe oss ned 2,5 m til ei smal hylle, før vi fortsatte i en tett skog av ormegrass.

Hjemover gikk vi en annen vei, det var lettere, men her fikk vi også en apekattlignende framdrift med å svinge oss lang vannkanten, i trær og busker fra den bratte skråninga langsmed.

Tenkte på kontrasten med klatringa på Odderøya. Her bruker vi det som finnes i naturen, med naturens egne hjelpemidler, og det er alltid en kunst å vurdere veivalg heile tida.

GPS-en viste 2 mil gange, ca 1500 meter total stigning, så det blei en bra tur. Var ute i naturen i 10 timer. Pent.

Feil bilde

Bildet er fra Spicheren-Båten-løpet tidligere i år.Dette innlegget har ingenting med det å gjøre.

Dagens økt gikk i området Fiskåvann-Mjåvann-Storevann-Kjosdalen+ noen kilometer på asfalt på slutten.
Drøyt 14 kilometer i passelig langtur tempo.

Mellomlangt

Helt til venstre i bildet ligger starten på Åges løype.Etter en selvpålagt løpepause hele forrige uke, tok jeg runda på mandag.
En rolig og ok tur på 9 km, brukte ca 65 min.

Stort oppmøte på Odderøen

Hele 6 stykk stilte i gamleveggen på Odderøya for å klatre på kjente og kjære ruter. Men det er lenge siden sist, og det merkes. Ingen var spesielt intresserte i å ta led-jobben, men det må jo gjøres. DE begynte på standardløypa (4+) som er ledet ørten ganger før. Likevel ble det usedvanlig nervepirrende og bedre ble det ikke av de sterke vindkastene på toppen, men turen forløp uten problemer. Svein tok løypa like til høyre (5-). Denne er hakket vanskeligere, men cruiseturisten kom seg greit opp for det.

Med tauene trygt oppe klatret man i tur og orden. Olav, Anne, LilleAnne også kjent som Nina og etterhvert Jarl. I variernede tempo kom vi alle opp, hver gang. Blir litt halvveis uorden når vi er såpass mange, men siden det var lenge siden sist kan man ikke ha de helt store forventningene. Uansett en bra klatreettermiddag. Nå gjelder det bare å holde formen fram mot Kilefjorden.

På to hjul i/for svingene

Til Mandal Sommerrevy er det grei sykkelavstand, og Svein var ikke vond å be. Tråkka avgårde fra Hannevika 14.30 lørdag, og kom inn et ganske kraftig regnvær i Søgne, men sommerregn blir man bare våt av, ikke særlig kald av.

Sykla ytre vei, og der går det en del opp og ned, men ikke så ille når en er 2 og har greie sykler. Brukte 2 timer til Mandal by. Der bada vi på piren ved Mandalselvas utløp, og så gikk vi via tørketrommel og Jonas B, og så på revyen, som var gratis pga medvirkning.

Deretter sykla vi hjemover og kom hjem i 23-tida. Svein var et strå sterkere enn Olav på pedalene, men vi holdt greit følge med hverandre, og brukte ca 2 timer hjem igjen også.

Veldig fin tur på totalt ca 11 mil.

Det ble Spicheren

Pga kraftig lokal regnbyge og DEs skavanker for øyeblikket ble det Spicheren i dag i stedet for Jergers. Fantomine kjørte fat burn på mølla. Da er trikset å holde pulsen på 120 hele tida. Farten ligger konstant på 5,5 så intensitet blir styrt av stigningsprosenten. Mølla spratt opp og ned hele tida, og gjorde sin del av jobben. Etter en time var det tilbakelagt litt over 5 km og 127 m stigning. Bra opplegg. Om møllene kan det også nevnes at i motsetning til tidligere i år er det nå god plass. En stund var det kun Fantomine som holdt på. Mer behagelig når det er lite folk gitt.

DE holdt seg på sykkelen. 45 min med varierende intensistet. Svetten silte, så vannflaska ble relativt fort tømt. Bra trening og ekstra fint å se på Tyskland mot Argentina på storskjerm.

Etterpå var det først balanseøvelser. Deretter mange mage/ryggøvelser. Til slutt trening med vekter. Svært bra og lang økt.

2 hoggormunger og kanskje en stor

Løping opp Krossen, Suldalen, Kjerrane, grusveien oppover, og opp over Gråmannen, og i et forsøk på å løpe rundt Krokvann kom jeg litt på kryss og tvers på sørsida, oppom Åmliknuten, og så ned Trangedalen som kommer ned i Suldalen og hjem. Sliter med å orientere meg i området, men blir litt bedre kjent for hver gang. Veldig mange fine stier. Løp sammenhengende i 90 minutter, også i kraftige og lange motbakker, og det er bra.

Hoggormungene krøp hver for seg over asfalten omkring skytebanen, og så var det nok en orm jeg hørte buktende i noe høyt gress et sted jeg løp forbi. Høyt gress var det mye av. En enorm opplevelse.