Så er det aller første løpet i både min og Diggidangas historie på utenlandsk grunn, unnagjort.
Rammen kunne nesten ikke vært bedre denne vakre vårdagen i vakre København.
Masse folk både langs løypa og ca 10000 løpere i alle fasonger på startstreken.
Vi var fem stykker som dro nedover på lørdag morgen. Svein, Anita og undertegnede med løpetøy i kofferten, mens Bjørn og Rune var med som support.
Lørdagen gikk med til litt lett shopping og avhenting av startnummer i Spartahallen. Jeg benyttet selvfølgelig anledningen til å skaffe meg et par nye joggesko. Fikk prutet de ned fra 800 til 600, og når de koster 1100 hjemme så måtte jeg bare slå til...
Basert på de to maratonløpene jeg tidligere har løpt, og den treningen jeg har utført i vinter/vår, hadde jeg satt meg et mål om å komme inn på 3.30. Dette tilsvarer en kilometertid på 4.59.
Den planen gikk i dass, for å si det forsiktig. Ikke det at jeg fikk problemer med magen eller noe slikt.
Nei, det var beina og spesielt leggene som ikke dugde i mer enn ca 19-20 kilometer.
For å gjøre en lang historie kort, jeg fikk slept meg inn på 3.54 og er selvfølgelig ikke fornøyd med det.
Det er sikkert flere grunner til at det gikk som det det gikk, men en viktig årsak er nok at jeg har slitt med en vond legg siden Tusentrappløpet. Min naprapat har gjort det hun kunne for å gjøre meg klar til dyst, men
løpet kom nok litt for tidlig.
Mine to medløpere hadde også en tøff dag, men kom inn på hhv. 3.47(Anita), og 3.32 (Svein).
Kjempegode løp av begge, spesielt av debutant Svein som var nær på å klare den magiske 3.30-grensen.
Jeg var forbannet, skuffet og alt mulig annet med en gang etter målgang, men det gikk fort over.
Vi er allerede i gang med planlegging av neste maraton, muligens i Amsterdam i oktober.
Da satser jeg på å være helt skadefri og enda bedre trent....forhåpentligvis.
Etter å ha vært med på denne folkefesten, tviler jeg på at jeg gidder å stille i Oslo Maraton flere ganger.
København ligger et hestehode eller to foran i rutevalg og stemning langs løypa og arrangementet generelt.
Kanskje Mandal blir neste, selv om beina knapt egner seg til å gå med i øyeblikket.
7 kommentarer:
Gratulerer med utenlandsdebut! Jeg synes absolutt du leverer varene selv om målsetningen ikke ble nådd. Det viktigste er at det ble en fin opplevelse, og det virker jo som du hadde det.
Veldig kjedelig å få den skaden i ukene før løpet. Har ikke hørt om Naprapati før, så måtte google det. Virker som du har prøvd ditt beste på å bli frisk iallefall.
absolutt en fin opplevelse sett i bakspeilet.
blir bare mer tent på trening etter dette.
vel, nå har du iallefall løpt i utlandet, og som du nevner så er det jo en bra opplevelse å være med, sjøl om ikke tida blei noen rekord. Noen løp blir vel sånn også, og det er iallefall erfaring å ta med seg.
Fant deg på resultatlista, så nå har HBMSK Diggidanga vært i Køben også, ikke verst, og gratulerer med gjennomført, og all mulig honnør for innsats, vilje og gjennomføringsevne, et forbilde for mange som passerer førti som ellers bare sitter hjemme og ser på at magen detter ut.
Endelig kom dette innlegget. Har gått og småtrippet..og synes det er veldig spennende.
Jeg vet det ikke har så mye å si hva jeg sier når det gjelder tid og prestasjoner og slikt..og jeg skjønner du blir skuffet når du setter deg mål, og ikke når de. Uansett så synes jeg du løper kjempebra. Innsats og vilje har du hele tida..
Jeg må jo bare innrømme at jeg trodde du skulle løpe ei gang, fri og så aldri løpe igjen..men jeg tok feil..og nå ser det ut til at du vil fortsette å løpe, og i andre land..siden Amsterdam er i tankene. Jeg synes jo det høres utrolig kult ut..Så tenker du får større fanklubb, desto mer interessant by du løper i.. (Hørt halvmaraton i San Fransisco er gøy hehe)...
Tusen takk for fint innlegg og gøye bilder.. ser ikke ut som det mangler på vann denne ganga..(dusjer jo i det...)..
Super innsats min gode venn
gøy at noen gidder å lese.jeg har vært sen med innlegg etter alle mine tre løp på den fulle distansen, trenger litt tid på å fordøye inntrykk og komme til hektene igjen.
det er nettopp inntrykk og opplevelser som gjør slike løp til noe ekstra...karusellen er moro den altså, men det er noe spesielt å løpe sammen med flere tusen likesinnede.
det som slo meg underveis på søndag, var at det er jaggu mange spreke mennesker rundt omkring!
når rundt 40 prosent kommer under 4 timer så sier det sitt...
at det koster enormt for enkelte fikk jeg se med egne øyne ca 200 før målgang: en godt voksen mann falt om rett foran meg, prøvde å reise seg, men beina ville simpelthen ikke bære ham! Noen i publikum måtte hjelpe ham ut av løypa, og forhåpentligvis fikk han legehjelp, men kunne sannsynligvis ikke fullføre.
Håper bare det ikke var hans første og siste maraton,stakkars mann!
ellers må du nesten avkrefte at det ikke er deg som løper i det store bildet foran til høyre i lysende orange trøye og svart caps. Synes det ligna så veldig på deg, Øy.
nei,det er ikke meg.jeg hadde grå caps og hvit trøye.
alle bildene er lånt/stjelt fra arrangør.
jeg har dessverre ingen egne bilder ennå.
Legg inn en kommentar