Nyttårsløpet 2012

Et skikkelig grisevær før, under og etter årets siste løp. Dette gjorde sitt til at det ikke stilte mer enn rundt 80 på startstreken. Diggidanga var selvfølgelig representert, denne gang med en aktiv og en tilskuer+ barn i vogn.
Øy! som liker å stikke seg litt ut, stilte denne gang i bie-drakt. Det ble i grunn ganske mye biing, siden arrangøren hadde valgt å flytte starten fra 14.00 til 14.15. Veldig mange var glad for det, så fikk man kjølt seg godt ned før selve løpet.
Selve løpet gikk som forventet, noen opplevde å bli forbiløpt av en bie for første gang, mens andre fant ut at det var bedre å stikke forbi. På slutten dugget det voldsomt på brillene, godt at jeg er kjent i området, for ellers hadde det blitt vanskelig å finne mål.
Siden det var nokså glissent i klassen for kostyme, kunne den gul/svarte fra Diggidanga cashe inn to premier, nemlig handkle og to rødvinsglass.

Bevegelser i uke 51 og 52

Ja, tja, jo.

Blei mindre bevegelse inn i juledagene, men har fått gått en del hit og dit i ulikt tempo, hatt et par skikkelig bra sykkelturer til jobb på glatt og sørpete føre, gågga over Hannevika/Tinnheia på sjølvaste julaften, hatt 3 bra skiturer 2 av dem på 3-4 timer, og mye i laussnø, svømt 2500 meter, gått litt på skøyter en dag, og i dag fikk jeg endelig en liten løpetur. Bare på 25 minutter, men den gjorde godt. Ingenting som jeg blir så god og svett og varm i kroppen av som en løpetur. Med dette ønsker jeg alle Diggidangas og Diggidiggis godt nytt år, og årets nyttårsnøtt er å finne ut hva bildet er av.

Salige snøfreser, nå er det jul!!

Masse deilig snø gir uendelige muligheter for trening, så det er bare å komme seg ut og måke.

Hvis ikke du har så mye sjøl, er det sikkert en nabo som har rikelig med snø.

Håper også at det blir skigåing i jula.

Hadde en drøy times trening på Spring i går, med labbing frem og tilbake i snøføyka. Fascinerende å være ute i slikt ekstremt vær, og godt å komme inn etterpå.

Dagen før ble det labbings til byen, da også med vinden rett i trynet. 

Det er ikke til unngå at det blir en del eting i jula. Da er det godt å tenke på at det ikke er lenge til vinterkarusellen begynner. Første løp er i Søgne på første lørdag i det nye året. Før den tid er det som tidligere nevnt nyttårsløpet. Før det igjen er det 3.juledagsløpet i Mandal, men med de rådende kjøreforhold, tviler jeg på om det blir tur til Mandal denne gang.

Benytter anledningen til å ønske alle en sabelig god jul!

Bevegelser i uke 50

Starta uka sterkt med en jernmannetappe i svømming, altså 3,8 km. Det er jo ny innendørsrekord. Det tok 1,45 å svømme distansen, med et par bittesmå pauser. Som vanlig litt småtungt og kjedelig i starten, skulle gjerne hatt et telleapparat, så slapp jeg å telle i hodet. Var ikke bestemt på langden på forhånd, men den har ligget litt i bakhodet. På siste halvannen kilometer fant jeg en veldig god rytme, og det var befriende. Meditativ svømming er utrolig flott. Håper at jeg med ukentlig svømming, kan jobbe meg inn i en fast rytme. Tror nok også jeg skal klare å svømme distansen fortere enn 1.45 seinere, sikkert ned mot 1.30 hvis det fortsetter, men har ikke fokus på tida, det blir bare stress.

Ellers blir det ingen løping for tida, men mye gange i ulike tempi. Ellers har jeg begynt å sykle ergometer på jobben altså, så da blir det jo noen mil i uka, kanskje en 5-6 mil. Snømåking er også i tida.

Skiturer forrige uke

 

Mye snø betyr skiturer. Noen forsøk på å samle Diggidangaene til en fellestur lyktes dessverre ikke. På kort varsel er det ikke lett, spesielt ikke når jeg selv ikke vet nøyaktig når jeg kan dra ut. Men hadde uansett noen fine turer på egenhånd.

Mandag var det Strai. Som Øy allerede har vært inne på var det flotte forhold her og masse folk. Bare så vidt at jeg klarte å karre meg til en parkeringsplass helt ute ved veien. De to rundene gikk strålende, men fikk problemer i bakken ned til parkeringsplassen. På vei opp var det ett titalls ungdommer med noe voksenfølge. De hadde varierende skiferdigheter. Jeg ble stående uhyre lenge på toppen for å vente på at saueflokken skulle komme seg opp. En person ved navn Lise lå absolutt sist, og da mener jeg virkelig LÅ. Ettersom det gikk svært så sakte bestemte jeg meg for å forsiktig prøve å ploge nedover, men da fant altså denne Lise ut at det var en passende anledning til å legge seg langflat midt i løypa. Jeg klarte heldigvis å bomme, men det medførte et solid fufall like etterpå.

På onsdag gikk ferden til Baneheia. Var liksom greit å gå her etter en shoppingøkt i byen. Men det blir veldig lenge til neste gang jeg går på ski i Baneheia. Situasjonen var igrunnen komplett motsatt i forhold til Strai. Ikke en eneste bil på parkeringsplassen ved Svarttjønn. Og skiløypa var omtrent forsvunnet i alle fotsporene. Må ha vært flere hundre som har gått her. Møtte ett par stykker, og de fleste virket igrunnen bare irritert på at det var skiløpere ute. Møtte kun en med ski på beina, men han presterte å gå mot gangretning. Bare sorgen altså i Baneheia. Husker jeg hadde en tordentale på bloggen i fjor, og jeg sier det igjen: Løypemannskapene bruker mye tid og ressurser på å lage disse skiløypene. Å gå i sporet er hærverk! Det er snø en ganske kort periode av året. Burde være ukomplisert å gå en annen vei akkurat denne perioden.

Natt til torsdag kom det endel nysnø. Dermed ble min tur på postveien fra Grostøl en slags løypejobb. Kunne se konturene av de gamle sporene. Prøvde å gå de opp så godt jeg kunne. Det er tungt å gå på ski i nysnø, men hadde en fin tur. Vel framme ved Gill tok jeg ei runde i lysløypa som tydligvis nettopp hadde blitt preparert, for der var det supre forhold uten så mye som et fotavtrykk.

Så kom atter plussgradene. Var gøy så lenge det varte. Kan se ut som det kommer noen nye kalde dager snart, så vi får håpe flere gode skidager.

I tilfelle noen lurer

så er det liv i denne skrotten også. Siden sist, når det måtte være, har det blitt litt variert og ganske ok trening. Har også mange innslag av gange til og fra ting, f.eks til byen og tilbake.
Som en direkte følge av foredraget av legen på årsmøtet har jeg som mål å komme meg til og fra trening på Spring for egen maskin. Har vel til nå vært der en 10-12 ganger, og med 2 km hver vei blir det jo litt ut av det etterhvert. De fleste gangene har jeg løpt eller gått, men har også brukt sykkelen et par ganger.

Må også nevne at sesongens første skitur er unnagjort. Sammen med Kristoffer og en kompis tok vi turen til Strai, mener det var på tirsdag denne uka. Det var friske 11-12 grader, så det ble med 2 runder denne gangen. Fine forhold og masse folk.

En annen kveld denne uka løp jeg og Olek en runde på rundt en mil. I kraftig snøvær ble det en tur over Bråvann, gjennom skogen til Storevann og hovedsaklig veien hjem igjen.

På Spring er det fint å være, hvis man ønsker et rolig sted å trene styrke, kondis eller bare bevegelighet.
En litt morsom greie er en balansestang man skal prøve å gå over. I prinsippet blir det som en stram line, bare denne er laget av glassfiber. Til nærmere man kommer midten, til mer bevegelse blir det i stangen. Har prøvd den hver gang jeg har vært der, men har ikke klart å komme over før nå på torsdag. Gøy å prøve seg på ting man egentlig ikke mestrer.

Ellers så er jo snømåking veldig i skuddet for tiden. Det er om å gjøre å få brukt muligheten før den er vekk.

Ser også i lokalpressen at en gjeng fusentaster syns det er tøft å bade fra fiskebrygga i desember. Hallo, snakk om å være "slow-starters". De med baller ( selv om  ikke alle virker) starter selvsagt badesesongen i årets første måned, ikke i den siste...

Brokketur

 

Denne helga hadde Fantomine, DE og barnet en aldri så liten førjulstur til Brokke. På forhånd hadde det ikke kommet allverdens med snø så vi var litt usikre på forholdene. Men vi tok iallefall med skiene og hadde friskt mot. Fantomine gjorde et skikupp tidligere i høst så hun stilte med flunkende nye planker på beina.

Lørdag skulle være den store skidagen under en knallblå himmel. Manglende snø skulle vise seg å ikke være noe problem, for det var akkurat nok til at det var fine spor. Derimot slo kulda skikkelig inn. -19 viste gradestokken i bilen. Dermed var det alt for kaldt for den vesle, så hun måtte forbli inne i varmen. I stedet måtte de voksne gå etter tur. DE var førstemann. I begynnelsen ble det noen foto- og utstyrsjusteringsstopp, men etter det fant jeg en skikkelig meditativ humorbudhistisk flyt. Det gikk ikke særlig fort, men en fantastisk opplevelse var det. Spesielt det punktet på løypa hvor sola akkurat kikker over fjellene. Til sammen ble det tilbakelagt godt over ei mil. Kulden gjorde at det frøs små isklumper på øyevippene. Ikke ofte det skjer.

Fantomine var nestemann ut. Hun har begrenset med skierfaring, men legger likefullt i vei med håp om å lære sporten skikkelig en gang for alle. Hun gikk solsløyfen to ganger. I likhet med DE ble det en del fotostopp, det er rett og slett umulig å la være når naturen viser seg fra en så perfekt side. Turen gikk ellers kjempefint uten antydning til et eneste fall. Ble ingen isklumper på øyevippene, men det håret som falt utenfor lua ble temmelig kjapt islagt.

På bildene kan det til tider se noe tåkete ut. Det var det aldeles ikke denne dagen. Derimot gikk snøkanonene i alpinbakken for fullt. Det lagde en enorm snøføyk som la seg diverse steder over dalen. På søndag kom den naturlige snøen for fullt. Dermed måtte DE bytte ut skiene med brøyteskuffe denne dagen. Men det er fin bevegelse og trim det også :)    

Besvergelser i uke 49

3000 meter svømming tidlig i uka, en kanon 3 timers tur gåggetur over Gråmannen og Åmliknuten i går, og ellers litt gågging og sykling hit og dit, både med og uten madammen. Har kommet ut av tellinga. Det siste nye er at jeg kan sykle ergometersykkel når jeg er på nattevakt, og da blir det jo fort noen mil. Kan ikke ha en bedre jobb. Bra at det trengs vikarer. Filmsnutten er fra en tur i dag ned fra utkikkspunktet i Baneheia ned mot kvadraturen. Men hvor er Øy?

Nøkken fryser

Godt med bevegelser for min del også siste uke. Trilleturer en til to ganger daglig bortsett fra fredag, og en halvtimes gåturer på Lund i lunsjen er beholdningen. Ikke akkurat kondisskapende, men det er meget bra mosjon.

På Trollstien på Justneshalvøya holder Nøkken til i en dam under en liten foss. Da jeg gikk forbi på søndag hadde snøen begynt å komme. Ser ut som om stakkars Nøkken er temmelig forfrossen nå.

Nå er det bare å håpe på enda mere snø, så blir skiløypene snart åpne :)

Bevegelser i uke 48

Ei bevegelig uke. Begynte med ei løpeøkt i Baneheia med madammen, hvor vi til slutt tok en jaktstart i lysløypesløyfa som starter med Fant Olsen og hvor en kan ta snarvei tilbake fra bunnen av langbakkene opp mot Båne. Kan ikke se makker så mye, men bra trasse. Anbefales. På tirsdag ei lengre svømmeøkt i Gimlebadet, hvor jeg fikk Svein2, altså Svein Pettersen opp på sida. Han svømmer jo nesten dobbelt så fort som meg i sin våtdrakt, men han er jo en racer, mens jeg er buddhist og tar det med ro. Hyggelig og motiverende selskap. Ellers i uka 2 rolige sykkelrunder uten tripteller langs Otra med retur over på Mosbybroa og ned Strai som lengre økter med mp3 i ørene. Ellers småetapper og også litt skuespillergymnastikk og diverse spaserturer. Jernmannprosent denne uka var faktisk over 50 med tallene (2,6 - 74 - 18). Det er jo ikke verst, men nå kom det snø, så da får vi se. Legger bilen ut for salg om et par dager, så det hjelper jo på. Skal ikke kjøpe ny. Det koster for mye, trenger ikke i hverdagen, og så har de bilkollektiv i byen som kan dekke behovet stort sett.

Retrodag i Vågsbygd

Diggidangas yngste medlem kommer som kjent fra Vågsbygd. Nå til dags begrenser opphold seg i den bydelen stort sett til besøk i Hyllebakken og Tverrveien. Men på lørdag hadde vi en skikkelig dag i Øys lekegrind, mens nevnte Øy valgte å bestige fjell i vår del av byen.

Trilleturen begynte på senteret. Her er det jo ikke til å kjenne seg igjen. I barndommen var dette et halvshabby sted, hvor MM og S-laget samt et dusin andre butikker hadde utsalg. Klientellet som vanket her bedrev mer enn lyssky aktiviteter, så det var med andre ord ikke et sted hvor barn fikk gå på egenhånd. Nå er det minst dobbelt så stort og en mengde riktig gode butikker. Når man i tillegg får servert rolig klavermusikk og god mat så er dette rett og slett et senter man kan like.

Veien videre gikk til Vågsbygd skole. Her tror jeg ikke jeg har vært siden jeg ikke ut av 6. klasse i 1990. Hovedbygget har fått ny fasade og det er kommet opp en del nye bygg. Men mye av område er det samme gamle. I likhet med mange jevnaldrende er jeg av det nostalgiske slaget så minnene strømmet på. Og det er stort sett bare gode minner. En kar med navn Cornelius gikk hele veien fra 1-12 i min parallellklasse. Han har ved flere anledninger vært ute og kalt skolen ett rottereir og gitt lærere og en del av elevene knusende kritikk. Ekstrem mobbing var hans hverdag. Husker jo at det var endel sosiale tilfeller og at det til tider var tøffe tak. Noen luringer som akkurat hadde gått ut av sjette klasse fant f.eks. ut at å brenne ned sløyden var en fornuftig hevn mot skolen og samfunnet ellers. Det var i den tiden med Voiegjengen og Åsanegjengen hvis noen husker det. I de dager holdt jeg stort sett en lav profil, og holdt på med mitt. Så unngitt det meste av problemer og kan vel ikke sies å ha fått varige mèn. Nevnte Cornelius har nå blitt en multikunstner av nasjonalt kaliber og er i disse dagen aktuell med egen utstilling i kunsthallen

Deretter trillet vi opp til Fiskåvann og kikket på fossen. Det var en usedvanlig vindstille dag så ekstra fint var det oppe ved vannet. Så gikk turen til Hyllebakken før vi avsluttet med hovedlotteritet på Julebutikken i frikirka. Her var jeg fast deltaker i alle år, så det var gøy å se at absolutt ingen ting har endret seg. Ble dessverre ikke noe kransekake i år, men vi dro ihvertfall i land ett par hjemmestrikka grytekluter.

En skikkelig god tur på gamle tufter. I motsetning til meg er ikke Fantomine spesielt opptatt av nostalgi og liker heller å se mot framtida. Så da blir kompromisset at vi får leve i nuet :)

Bevegelser i uke 47

Kan ikke måle meg med Øys tur i går, det lurer jeg på om jeg kan noen gang, og på langt nær med en av Øys favorittlag, Hødds cuptriumf i dag, men må legge inn ukerapporten. Mest aktivitet i begynnelsen av uka, blant annet med ei god svømmeøkt, men så dabba det litt av mot slutten, men da blei det til gjengjeld mindre sitting (burde egentlig måle den ei gang). Her et utsnitt av Holbersgate på vei hjem fra løbing i heia, hvor jeg på måtte løbe med lykta på mobilen gjennom skauen fra Bervann ned til lysløypa i Baneh. Tøft. Denne uka hadde jeg en jernmannprosent på 36, høyere enn de foregående uker. (2300-14-17)

Slettes ikke så verst

Hadde en topp som mål i dag, men det var  turen dit og hjem igjen som var det egentlige mål.
Turen gikk til Slettehei , fint beliggende mellom Ålefjær og Kvarstein. Er ikke helt sikker om selve punktet med tårnet ligger i Vennesla eller Kristiansand kommune, på kartet jeg har ser det ut som om grensa går rett igjennom tårnet.
Her kan sikkert grenselos Grendstad greie ut nærmere.

sauer langs postveien

stemning

Turen startet hjemme på sykkel, bare avbrutt av et lite stopp for setejustering hos en sykkelreperatør i Tordenskjoldsgate. Med setet på plass gikk turen opp i Jegersberg, herfra videre langs postveien mot Ålefjær. Som man ser lå tåka ganske tjukk noen steder i lavlandet, veldig stemningsfullt.

Ved Hestehagen kom jeg inn på riksveien igjen og var ikke helt sikker på hvor jeg skulle starte toppstøtet mot Slettehei. Da jeg kom til Kvivika og fant ut at man kan sykle innover anleggsveien som er anlagt i forbindelse med legging av ny kraftlinje, så valgte jeg å angripe toppen her i fra.

 Parkerte sykkelen ca en kilometer inn fra riksveien. 

Bratt oppover selvsagt, men veldig grei traktorvei mesteparten.

Et stykke opp i lia får jeg øye på denne eiendommelige bygningen og må selvsagt ta en liten avstikker for å finne ut hva dette er. På veien ditt må jeg over en litt tvilsom hengebro som går over et ganske høyt juv. 

Nysgjerrig som jeg er lar jeg meg ikke stoppe av noen løse og manglende planker her og der.
Hytta er bygd på et utkikkspunkt og har vindu i hele fronten. Inne er det et ildsted, ellers bare noen gamle stoler, en øks og et par sager og litt ved. Døra var ulåst så her er det bare å fyre opp hvis lysten eller behovet skulle melde seg. Rett bak denne hytta ligger en annen hytte, bygd i laftet tømmer.
Hele stedet virket litt merkelig, kanskje det er et lag eller forening som har det? Kanskje justvikingene vet noe om dette?

På Slettehei ble tårnet besteget selvsagt, utsikten er jo formidabel derfra. Bare synd at plata som viser hva man kan se herfra er løsnet fra fundamentet, og dermed ikke særlig brukbar.

Etter en kopp kaffe og litt turmiks, samt saftdrikke, var det bare å ta fatt på nedstigningen. Som i alpine strøk er det ofte når man er på vei ned igjen at det skjer uhell og ulykker.Man er trøtt og litt uoppmerksom kanskje, og vips så er uhellet ute. Lenge gikk det helt fint, helt til jeg kom til Oddernes kirke.
Det som skjedde var at jeg gradvis mistet luften i bakhjulet, og da jeg kom til Oddernesbroa ble det veldig tungt og veldig lite luft.Nå var gode råd dyre, og lynraskt tok jeg en beslutning om å søke hjelp i Skippergata. Tenkte at her var det gummi å hale, men der var det ingen hjelp få, grenselosen var ikke hjemme. Ihvertfall åpnet han ikke...

Da gikk jeg over til plan B, nemlig å søke profesjonell hjelp i Tordenskjoldgate, hos tidligere nevnte sykkelsetereperatør. Han hadde imidlertid tatt helg, fornuftig nok, men synd for meg.
Nå kunne jeg jo prøvd andre sykkelduder, men var lysten på å komme meg hjem etter 4 og halv time på farten. Derfor ble det trilling av sykkel fra kvadraturen og hjem. Det gikk ikke så fort, men det gjorde ihvertfall sitt til at jeg fikk litt varme i tærna igjen.
Hjemme kunne jeg loggføre 5 timer med rein velvære. Det er ok å være på tur, spesielt etterpå...

Hva skjer for tiden ?

Ymse bilder fra Vågsbygd og omegn. Bildene øverst er fra området mellom Grimsvann og Storevann, ikke langt fra lytteposten Makir, noen vet hvor det er, muligens.En liten løpetur i forrige uke.Da jeg kom tilbake etter 45 minutt lurte fruen på om noe var galt. Det har jo vært vanlig å ta litt lengre turer, men tre kvarter var nok denne gang.

Så er det to fra et oversvømt Øydegardtjønn, i nærheten av Mjåvann. Hadde levert en firmabil på verksted i går, derfra løp, og nesten svømte jeg gjennom skogen til Vågsbygd. Har aldri sett så mye vann i skogen før, så mye at det bare blir gøy, selv om jeg tryna i vannet et par ganger.

Siste bildet er fra Bråvannsbakken, der Olec er i ferd med å avslutte det fjerde draget fra bunnen og opp.

Det var på søndag vi hadde en intervallbolk. Olec og hans far på rulleski, og jeg på joggesko.

Glad for at jeg løp , det så sykt tungt ut på ski, men ingen ga seg før etter fjerde gangen opp.

Vi avsluttet med halvannen time på Spring Trening, et av de nye tilbudene i Vågsbygd. Erfaringsmessig vet jeg jo at det kan være vanskelig å få trent nok utendørs i vinterhalvåret, så derfor et innendørs supplement som denne gangen ble Spring. Inne i varmen prøvde vi mye forskjellig av tingene som er litt annerledes en tradisjonelle treningsapparater. Klatring i tau er jo gøy, klatring i roterende stige var en ny opplevelse, mye tyngre enn det så ut til. 

Vi avsluttet med en liten konkurranse på romaskin: 1000 m., første mann i mål.

Det var  en sugende avslutning som resulterte i at begge ble litt småsvimle, og fant det best å avslutte dagens trening.

Syns Spring  har et ok opplegg, og en fornuftig filosofi som innebærer at store deler av kroppen skal brukes i mange av apparatene. 

Tirsdag var jeg med på en spinningtime for første gang på lenge. Godt med kondisjonstrening som ikke belaster hælene mine for mye. Morsomt er det å registrere at jeg svetter like mye som tidligere på slike økter.

Håper de har rustbehandlet syklene, for de fikk en solid porsjon av salte dråper i løpet av timen.

Det skjer litt

Ikke mye kondiskrevende trening for tida, men det skjer likevel litt. Kraftig inspirert av årsmøtet er det mere bevegelse enn før. På en av mange trilleturer i nærområdet knipset jeg en lille karen i toppen av masta. Hakkespettene regjerer virkelig på Jærnesheia for tida. Ikke uvanlig at man ser både to og tre stykker på en liten runde.

Nå i helga var det først lang trilletur på Trollstien på lørdag. Vanligvis er det fullt av folk i denne populære løypa, men folk flest liker ikke regn. Ungen og jeg fikk derfor ha stien helt for oss selv.

På søndag ble også Fantomine med, så da gikk turen til Jegers. Gledelig å se at de kjører en skikkelig oppussing av hovedhuset på Jegersberg Gård nå. Etter en god runde i lysløypa ble turen avsluttet i parken ved Gimle Gård.

Ellers har jeg lagt inn mange flere smårunder på jobb for å brekke opp all sittinga. En halvtimes gåtur på Lund eller langs elva har også blitt nærmest obligatorisk i lunsjen. Heiser ellers opp pulten og jobber stående minst en time til dagen. Så det kommer seg, men har fremdeles veldig langt fram til målet om kun 4 sittetimer til dagen. Virker vanskelig å noen sinne komme stabilt ned på det nivået, men skal man beholde helsa så har man ikke noe valg.

Bevegelser i uke 46

Bånetjønn en novemberkveld

Bervann en novemberkveld

Mest sykling denne uka, fram og tilbake til jobb og skuespillerøving i Voiebyen. Litt løping, som jeg avslutta i dag med en gåggetur på heia. Sto ei lang stund ved Bervann og kikka etter bever, men intet å se. Ellers så var jeg i svømmehallen på fredag med 2 døtre, 1 niese og 2 nevøer. De koste seg veldig, spesielt når onkel var sjøuhyre og de var krepsiser som skulle holde seg fast i monsteret. Sjøuhyret bukta og ålte seg, og dukka dypt for å slippe løs. Klarte det av og til, men det var ikke lett. Glad jeg har god kondis og god pusteteknikk til vanns. Fikk bare svømt 300 meter i en en pause, men det var reine middagsluren i forhold.

Ellers øver jeg mye kroppspråk, stemmebruk og skuespillergymnastikk for tida. Aleine og sammen med kollega Morten Liene. Blir god og myk av det, og det kommer vel til å gi seg i utslag i enda mer bevegelse i neste bevegelsesforedag på Xstrata i begynnelsen av desember.

Denne ukas er tallene (300-50-19) som gir en jernmannprosent på 27.

Bevegelser i uke 45

Denne uka har det blitt en del småturer med sykling og løping og gågging hit og dit. Avlsutta med en 1700 meters svømmetur i Gimlebadet i ettermiddag. Da jeg kom ut var det en sky på himmelen, så ut som et skyuhyre med spisse ører som så på meg. Sånn kan en bli en i haue etter å ha svømt fram og tilbake ei stund. (1700-24-15) Ironmanprosent på 31)

BEVEGELSER I UKE 44

En isformasjon observert på Kile på tur med Morten L i går 

Vinterhalvåret kan for bli litt slapt, derfor har jeg begynt å loggføre fysiske aktiviteter også kommer under kategorien triathlontrening. Det virker motiverende, og det er på ukebasis. I uke 44 har jeg svømt 1150 meter, sykla 32 km, og løpt/gågga 12 km. Det blir en jernmann-(ironman)% på 25. Tenkte det var greit å ha et måltall å leke med, og er fornøyd når jeg kommer innom alle 3 kategorier i løpet av uka.

Ellers var uka prega av årsfesten til Terrengkarusellen, hvor en representant fra Diggidanga som vanlig var oppom scenen en tur. I år var det min tur. Foredraget til Vegard Nilsen var uansett det som gjorde sterkest inntrykk, spesielt det med at en ikke burde sitte mer enn 4 timer hver dag, som han utdypa da jeg var i møte med ham sist mandag..... en revolusjonerende tanke, og det har jeg tatt til etterretning. Gammel vane er vond å vende, men det er godt å få et løft.

Hardhausen 2012

Gubben ser ut til å være tidenes første Diggidanga til å delta på Hardhausen. Gratulerer med gjennomført!

Ifølge den regionale avisen uttaler Gubben at det er flott å være ute i naturen og at det kan anbefales. Han er ikke redd for å bli syk etter det harde løpet. Videre synes han det er artig å høre at det ble ny deltakerrekord og håper det blir enda flere til neste år.

Avslutningsvis skyter Gubben inn at dette er oppkvikkende, og får støtte av en kamerat.

Ingen tvil om at mannen er i støtet! Dette må vel sies å være kronen på verket etter en god sesong.

Olav
Det stemmer, men jeg trodde Øy hadde vært med før. Anbefales iallefall på det varmeste (dette kaldeste løpet)

Endelig, endelig, fikk jeg det til å klaffe med å være med i Hardhausen, et løp som passer bra for meg. Og når det i tillegg var 7 km og ikke bare 3-4, var det ekstra motivasjon. Madammen var med som kles- og barnepasser.

Etter et par hundre meter var det vannvassing for første gang, i ei myr i skauen. Ikke lenge etter var det vassing på stranda i 3. Stampa opp til livet. Skikkelig bra. Så var det gjennom skauen, og fritt løypevalg til cafeen i Ravnedelan. Derfra rett opp trappane til Ravneheia, så gjennom skauen oppi der litt opp og ned og rundtforbi til sykehuset, så opp tusentrappane, der det gikk trapper, så over heiane litt fram og tilbake mot Fant Olsen, der det først var hinderløype i ei myr, hvor en måtte på magen i vann under to tversovere, så gjennom et rør, og på slutten over to pallehindere før en kom i mål.

Ei skikkelig bra løype. Det var litt tungt, men hadde jo blitt advart på forhånd, så greide å disponere bra. Det mest utfordrende var å løpe nedover skråner i skauen i jord og stein, da måtte en ha høstlauvet rett i munnen. Kom inn på 55.24 var det vel, sånn cirka midt i feltet, og godt fornøyd med det.

Resultatene

Til neste år kan en godt gjøre det enda hardere og lenger, men uansett takk til Arild W og co for ei skikkelig bra løype.

Årsmøtet i bilder