Utrolig fin dag i Brekkestø med 160 påmeldte padlere, deriblant DiggidangaOlav. DE stilte som utstyrsoppasser samt heiagjeng. Løpet går innaskjærs hele veien og er over 8 km langt. For første gang i Diggidangas historie har vi kjempet mot størrelser som Erik Soler, Petter Stordalen og Siw Kristin Sællmann. Erik benyttet anledningen til å få utført sensuell solkremmassasje av ei silikondame, mens lilletassen Petter svinset rundt i sin sedvanlige stil. Siw Kristin var sjef for stevnet og det poengterte hun til fulle ved å piske folk rundt.
.
Etter at speakerne Jon Geilus og Unni Anitsdal utrolig nok overså tidenes tjuvstart fra minst halvparten av deltakerne, valgte Olav å legge seg bak i feltet. Men han jobbet seg iherdig oppover, og han fulgte også opp en fin Diggidangatradisjon ved å vinne en heftig spurtduell på målstreken.
.
Klar til start
Nesten i mål
Endelig ferdig (legg merke til forskjell i sveisen fra det første bildet...tydelig at det har gått fort)
Premien og ei kysseklar dame til venstre
Resultatlista: http://www.blindleialopet.no/filer/Resultat2008.pdf
http://www.fvn.no/nyheter/lillesand/article601228.ece
På bilde nr. 20 eller noe sånt ser man Diggidangas representant på tribunen i den røde Tibettrøya.
http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/karriere/article298795.ece
3 kommentarer:
Helt enig, det var en fin dag.
Jeg kom godt nok sidst i mål, men et godt arrangement.
Du kan finde link til lidt billeder nederst på min blog http://absolute-zero.dk/blogs/blog1.php/2008/07/23/blindleialopet-2008#more51
Michael Sørensen (Danmark)
som vanlig flotte bilder på bloggen.utrolig bra at olav tar ansvar for den maritime avdelingen i Diggidanga.en konge både i og på vannet!
gratulerer med godt gjennomført løp og til DE: du heier godt..
Se det, her har vi en mann fra Danmark inne. Velkommen i bloggen, Michael.
Jo, det var en strålende dag. Jeg var fornøyd med tida mi (som jeg ennå ikke vet heilt nøyaktig), men hadde gjort feilen med å spise for lite til frokost. Pleier å spise enten havregraut eller speilegg med tilbehør og bønner. Jeg merka før løpet at jeg ikke var fylt opp med energi. Vet ikke hvor stort utslag det ga, men jeg hadde ikke absolutt max å gi.
I tillegg er kajakken min dødstreig. Jeg padla som fanken mot slutten, mot noen som padla litt sånn daft, men det gikk uendelig sakte å komme forbi de siste metrene. Kajakken min er av polytelen, eller hva det heter, og det virker som om glassfiberkajakk glir vannvittig mye bedre i vannet enn den. I tillegg har vi jo konkurransekajakkene da, de smale greiene som skjærer gjennom bølgene som kniv. Kunne vært artig å prøvd en sånn til neste år, og se åssen det hadde gått da. Hjertelig takk til Dag Eivind som kom den lange veien for å heie. Det betyr mye for opplevelsen, for hjelp til å bære kajakken ikke minst, og også, som vi kan se av god reportasje, for å få en bra dekning.
Legg inn en kommentar