Nå har ikke jeg møtte denne mannen, som mine 2 klubbkamerater har gjort. Dag Eivind som ble forbiløpt av han såvidt det var :-) under Fanaråken, og Svein som tok innpå det generelle tempoet hans med stormkskritt (prosentvis).
Jeg må si det var rart og trist å lese om hans død i dag. Han var jo nesten blitt et slags forbilde for Diggidangas, også for meg. Tenkte han fortjente et eget innlegg i bloggen, og så kan det kanskje være et buddhistisk apropos, at vi kommer alle tidsnok fram til slutt. Jeg dedikerer min neste løpetur til ham.
7 kommentarer:
Fint innlegg om Jon Tvedt. Han var en idrettsmann utenom det vanlige med noen enorme prestasjoner. Jeg kommer aldri til å glemme den gangen jeg ble forbiløpt på Fanaråken.
Ellers en grei påminnelse om å ta sikkerheten på alvor når man trener. F.eks. aldri slurve med kameratsjekk i klatreveggen, og for oss single ha bakvakt når man legger ut på soloferder.
Jeg tenkte å legge inn melding om min siste grensetur da jeg gikk aleine, men droppa det, og det gikk jo bra. Kunne kanskje hatt noe sånn meld fra hvor du går på bloggen, både til info, og som ekstraforsikring.
Nå skjønte jeg ikke heilt dette med Jon Tvedt hadde vært, sjøl om jeg skjønte det likevel. De må jo ha vært fryktelig langt til fjells på denne løpeturen sin.
Jeg har selv noen uanmeldte soloklatringer på samvittigheten. I de aller fleste tilfeller går heldigvis ting greit, men det er først når det trengs at man skjønner viktigheten av å ha god sikkerhet.
En "Si ifra hvor du går funksjon" er en god ide som vi bør prøve å få til.
Kan være en slags terminliste man legger inn sjøl, og omformer til rapporter når de er gjennomført. Kan bli vanskelig å gjennomføre kanskje. En sms er vel bedre. Skal sende deg en neste gang jeg går ut solo langt utafor allfarvei, og hvis været er sånn at det ikke egner seg til å sitte lenge skada ute i skogen i.
Var inne og så litt på et NRK-program om Hr. Tvedt. Ekstreme opplegg, som å løpe (aleine) opp til Mt Kenya, på 2,5 liter Pepsi og noen kjeks. Ute i mer enn 9 timer. Så også noen bilder fra han løper i dyp snø oppover fjellsider i Norge aleine. Jeg vil tippe at han var klar over at det var litt riski. Ekstremt. Inspirerende. Ikke akkurat Den omvendte båd.
ja,tror vi trenger noen helter,
Jon Tvedt var en hverdagshelt.
han hadde utfordringer med sykt barn,men allikevel ekstreme prestasjoner i løypa.
vi har jo tidligere snakket(skrevet) om å finne roen med trening-om trening som mental-hygiene.Kanskje var det slik for ham også.
denne gangen var han jo ikke alene,de må jo ha vurdert det som sikkert nok når de var tre,og med telefon.
selv har jeg ofte løpt alene,men passer på i si hvor jeg skal hjemme.
tror ikke jeg vil endre praksis.
det er noe med at en finner lettere roen alene også.det er ihvertfall slik for meg.
Nei, hvis jeg hadde en sambo liggende hjemme, hadde det holdt som infosentral for meg også, men for meg og Dag Eivind som lever uten, får vi melde hverandre hvis/etter behov.
Så litt på filmen om han på NRK. Han gjorde jo løping til risikosport med å løpe aleine i snøfonner langt oppe på fjellet, og i 9 timers tur (aleine tror jeg) til toppen av Mount Kenya. Han må vel ha visst hva han holdt på med.
Legg inn en kommentar