Inspirert av det fine været og Olavs tur i går, tok jeg avgårde mot Søgne i dag.
Lurte på å ta raceren,men var litt usikker på hvor mye grus det lå på sykkelstien.
Det er jo aldri gøy å punktere, det er litt som å bli syk,det passer aldri.
Jeg husker ennå den gangen jeg på vei til jobb i Søgne,klarte å punktere to ganger før avkjørselen til Hellemyr.Det er ikke veldig kult klokka halv seks om morran, i minus 2.
Derfor ble det hybrid med pigg i dag.
Tok altså E-39/gamleveien til Søgne,Langenesveien hjem igjen.
Ble forbisykla i bunnen av den lange bakken ved Donevann,han holdt veldig bra tempo opp bakkene , men på slettene klarte jeg å tette luka.Takket være denne anonyme syklisten,klarte jeg å holde intensiteten hele veien, helt til han svingte av i Åsane.
Vel hjemme var det klart for skobytte og en rask styrkedrikk.
La av gårde innover kjente stier,dvs Åges løype(delvis).
Stilen var noe spesiell,men beina gikk(løp) seg til etterhvert.
Det er en helt merkelig følelse å løpe etter sykling,vet ikke om det går an å bli vant til det.
følgende fakta for økta:
Sykkel:
32,7 km-1t 28m-22,3 km/t-444 høydemeter
snittpuls: 137 makspuls: 165
Løp:
4,5 km-40,11m-8,52 pr.km.-331 høydemeter
snittpuls : 145 makspuls: 172
4 kommentarer:
Jo, en bra økt det. Nei, å løpe etter sykling er en egen øvelse, jeg har aldri følt det heilt naturlig heller, men når en har gjort noen ganger, så blir en på en måte vant til krøkkete løping før en blir løpevarm. Må ha ei sånn økt om ikke lenger.
Med din pungehistorikk var det sikkert lurt å ta hybriden.
Var for øvrig jeg som hadde leid inn syklisten for å gi deg litt matching.
ørliten forskjell mellom punge og pung...
Ja.. vurderte å sette et parentes rundt e'en, men det hadde ikke gitt setningen så mye mening :)
Legg inn en kommentar