For en dag!

Jeg fikk en del spørsmål i forkant av Color Line Setesdal Tour, om jeg var godt forberedt og om jeg var spent og nervøs.Ja, jeg var spent, men ikke nervøs,og sett i ettertid godt nok forberedt.

Når jeg først hadde bestemt meg for å delta,så kunne jeg vel ikke være mer heldig med forholdene.Med regn og motvind hadde det sikkert blitt en helt annen historie.

Som oppkjøring/trening til CLST har jeg syklet rundt 800 km,mens de fleste av mine treningsvenner har et sted mellom 1000 og 1500 km.På forhånd var jeg litt usikker om dette var nok til å holde til 8-9 timer på sykkelen.Men det skulle vise seg å holde greit.

Tidlig opp på selve dagen: en god frokost og en obligatorisk tur på skåla.

Jeg og Svein P. trilla rolig innover mot startområdet på kaia.Vår gruppe med ca. 60 stk hadde start kl.07.10.Med lomma full av kransekake,nøtter,skive,sjokolade og sportsdrikk/cola på flaskene, kom vi oss pent og pyntelig avgårde oppover Setesdalen.

Det var akkurat som en av våre treningsturer: Harald helt foran og resten av gjengen rett bak som andunger.

Behersket tempo opp Høiekleivane,men det var et par stykker som syntes det gikk litt tregt, så de tok avgårde.Alle våre folk(12 stk) klarte å holde igjen som avtalt.

Oppover Sandripbakken lå jeg litt foran resten av feltet,da vi ble innhentet av en raskere gruppe fra CK-SØR.Jeg som syklet i CK-SØRs drakt ble tatt for å være en av de, og oppmuntret av folk i dette feltet til å stå på og ikke gi opp. På toppen av bakken stod Dag Eivind med følgebil som planlagt,godt å se at han var på plass.Han har kanskje bilder fra denne lille pussigheten.

Etter Sandrip flater det jo som kjent ut, og det ble forsøkt å etablere en "rulle", der man veksler på å ligge foran i feltet,etter et visst mønster.Det funket bare delvis, grunnet veldig forskjellig erfaringsnivå på syklistene i feltet.Desverre gikk det galt også, da en av våre trynte sammen med et par andre.Jeg så ikke hva som skjedde,men hørte smellet bak meg.Det ble litt forvirring om hvem som var innblandet i veltet.Etterhvert fant vi ut at Tore manglet,men han hadde kommet seg på sykkelen igjen og fikk kontakt med resten av feltet på første matstasjon ved Hannås.

Ut fra første matstasjon ble det opprinnelige feltet delt i mange mindre grupperinger.Bare en fordel for oss 12 som syklet samlet.Det var mye lettere å organisere,selv om det stadig var folk som hang seg på oss.

På forhånd hadde vi avtalt 5 ekstrastopp med følgebilene, men kun hvis det var nødvendig.

Dette var veldig greit for da så vi DE ganske ofte, og visste at han var i nærheten hvis det trengtes.I tillegg stoppet bilene på matstasjonene ved Åraksbø,Valle og Bykle.

Utenom et par kjeder som hoppet av hadde vi ingen tekniske problemer underveis.

Evelyns mann Sigbjørn var også med i det opprinnelige 60-manns(noen få damer) feltet.

Tror det var etter Hægeland han fikk en punktering(korriger hvis feil).På Hovden etter rittet, fikk vi høre at han hadde brutt etter 4! punteringer. Så mye uflaks fortjener ingen å ha!

Dette er ekstra synd når man vet hvor mye tid man må legge i trening og forberedelser før et slikt ritt.På forhånd fikk de jo også en ekstra bekymring med Evelyns sykdom.Evelyn skulle jo være med som følgebil.Som sagt, dette hadde dere ikke fortjent.

Vil beina fungere og vil ræva bli sår? Det er sentrale spørsmål før et slikt ritt.

Begge deler gikk veldig fint.Selvsagt litt øm bak og sliten i beina på slutten,men aldri plagsomt.

Det som imidlertid plaget meg fra Valle var en stikkende intens smerte under venstre tåball.Det virker som en nerve kommer i klem eller noe sånt.

Har kjent dette litt under løping,men aldri så intenst. Litt overraskende at det skulle komme ved sykling.Måtte bare prøve å si til meg selv at smerte ikke er farlig,bare ubehagelig.

Byklebakkene er det alle frykter på slutten av CLST.Etter et meget forfriskende og godt planlagt kald cola-stopp ved Trydal, var det å ta fatt på bakkene. Her er det bare å gire ned og trø jevnt og behersket.Ble liggende sammen med Ole og Helge på slutten av bakken, og heldigvis de siste lange milene på slutten.Da var det godt å være flere som kunne bytte på å ligge i front.

Endelig var Hovden i sikte!Vi tre kom inn på 7.45, Svein P kom i mål ca 1.30 før oss. Resten av gruppa vår kom alle godt under 8 timer, og da var alle fornøyd.

Det hadde vært en fantastisk tur,med en fantastisk ramme rundt.Et kjempefint arrangement.

En ekstra inspirasjon og glede oppover dalen var alle folkene som stod og heiet med flagg og plakater,utrolig gøy!Folk hadde rigget seg med bord og stoler og lagde virkelig god stemning.

Etter målgang var det tid for den berømte Hovdensuppa og ei runde i badeland.Begge deler smakte fortreffelig.

Tilslutt må jeg rette en ekstra takk til DE som stilte som sjåfør,brukte av sin dyrebare fritid for at en gjeng middelaldrende herrer skal "realisere" seg selv eller et eller annet.

Tusen hjertelig!!!