Amorøs klatreaften

Petter, Evelyn, Jarl og DE var folket som stilte opp til ukas mandagsklatring. Planen var å få ferdig den røde ruta på enerveggen. Langt inne tåkeheimen som han er for tiden tok DE utfordringen på strak vrist. Etter litt prøving og feiling ble løypa etter hvert perfekt. Den er nokså vanskelig, og det krever en del balansekunst.

Morsomme sjeler var raskt ute med å døpe den til Kjærlighetsstien. Hele forsamlingen måtte jo prøve. Evelyn leverte sin varmerkede "never give up" holdning, og klarte å komme til toppen med hjelp av all slags kreative krumspring. Petter den dassen, gikk rett opp. Jarl dro inn en soleklar førstepris som kveldens mest høylytte klatrer, og en mist like klar førsteplass for mest uortodokse fall. Så ut som hele mannen skulle ta et skikkelig svalestup ned veggen. Enkelte vil kanskje mene at han neste gang burde vurdere å klatre litt også i stedet for bare å håve inn all disse utenomsportslige prisene. Men alt til sin tid...

Normalt sett er nok denne løypa litt i vanskeligste laget for DE. Men med et slik navn var det liksom forutbestemt at det måtte gå. Med den rette inspirasjonen kom både krefter og mot, og det hele gikk riktig så fint. Ingen tvil om hva som er den nye favorittløypa... Ellers stakk sponseSvein innom. Han rakk å knipse noen bilder før han stabbet seg opp trappa igjen på sine sykkelsko.

Hengekonkurransen gikk på nederste tak og fikk dette utfallet:
Petter: 43 sek (Sjømannen er umulig å rokke)
DE: 29 sek (Hvor kommer ekstrakreftene fra??)
Evelyn: 28 sek (Her må det trenes...)
Jarl: 14 sek (Var helt tom da konkurransen startet)

DE, på god vei opp kjærlighetsstien

Selen er blitt større en noen sinne...