Skulle egentlig løpe asfalt opp til Kjerrane, men da jeg tok en avstikker opp mot bymarka fra Krossen, så jeg at det hadde smelta ganske mye, og fortsatte innover. Det var mest snø, men enkelte bare partier og flekker. Siden det også var ganske kaldt i bakken, var det ikke så veldig vått heller. Løp rundt Bervann og tilbake igjen samme vei via Ledningdalen.
I utviklinga av min buddhistiske treningsfilosofi tenkte jeg i starten at jeg kunne finne et slags søndagsturmodus, hvor beina går av seg sjøl, og en slapper av og nyter naturen. Det funka meget bra, og jeg følte jeg kunne løpt mye, mye lenger, men rundet av men tanke på at jeg kanskje kan løpe en ny tur i morra eller nærmeste dager. Tempoet var selvfølgelig ganske lavt, noe som var en nødvendighet i snø- og ispartiene av løypa. Og i bakhodet svirrer tanker om skogsmaraton.
2 kommentarer:
det er et godt tegn at man kan hode det gående lenge,selv om det er ei stund siden siste løpetur.
Og at man kunne løpt mye lenger enn du gjorde.
du er godt i gang nå,bare å trøkke på!
Snart er det første karuselløp,og så går det slag i slag.
Må si at det hadde vært utrolig gøy å være flere fra DD på Skogsmaraton.Du må vurdere det seriøst.
Jeg vurderer det i noen øyeblikk, men foreløpig tror jeg det er større sjans for at jeg taper penger, enn at jeg vinner noe, med påmelding nå.
Men jeg skal løpe maraton minst ei gang i livet, og nå er det jo mulig. Vi får se. Juni er ikke det beste tidspunkt for meg.
Legg inn en kommentar