Ei mil på ski

Legg merke til at mye av hovedmotivet er i skyggen her. Det skyldes at klatre-John sto der. For øvrig var han en ypperlig guide, og kom også tilbake og fulgte oss inn mot slutten da det røynet på.


Jada. Skulle egentlig bare henge rundt i målområdet på KOTS Komdegut-dagen på Høgås i nærheten av Gautefall, og leke litt, men på grunn av et ras med kjentfolk slo vi oss med på en litt lengre skitur mot Himmelsyna, og hvem andre var guide en klatre-John. Tuva gikk i turbofart etter ei fotballvenninne, mens Sofie måtte stort sett dras etter skistaven, noe som gikk så det suste. Det siste gikk såpass bra at vi slo følge for alvor.

På vei tilbake mista Sofie imidlertid kroppstempratur i både hender og bein, og også en del krefter, så det blei ganske strabasiøst, men da Rita dukka opp, halvveis avtalt siden hun var i området med noen venninner, gikk det tross gråting, utmattelse og fortvilelse, tross alt litt lettere mot mål. For Sofie var det nok akkurat 1 km for langt, men alle 3 gjorde unna ei mil den dagen. Ikke verst, og naturopplevelsen med blå himmel, og nedsnødde trær var enorm.

På toppen av det hele, eller skal vi si på toppen av hodet, fikk vi ei alle 3 ei kjempegod flislue av KOT for oppmøtet. Jeg fikk god trening både med mila på ski, og med å dra Sofie både i stav, og etterhvert i medbrakt tau over halve løypa, så jeg skriver det inn i treningsdagboka.