Nyttårsløpet 2012

Et skikkelig grisevær før, under og etter årets siste løp. Dette gjorde sitt til at det ikke stilte mer enn rundt 80 på startstreken. Diggidanga var selvfølgelig representert, denne gang med en aktiv og en tilskuer+ barn i vogn.
Øy! som liker å stikke seg litt ut, stilte denne gang i bie-drakt. Det ble i grunn ganske mye biing, siden arrangøren hadde valgt å flytte starten fra 14.00 til 14.15. Veldig mange var glad for det, så fikk man kjølt seg godt ned før selve løpet.
Selve løpet gikk som forventet, noen opplevde å bli forbiløpt av en bie for første gang, mens andre fant ut at det var bedre å stikke forbi. På slutten dugget det voldsomt på brillene, godt at jeg er kjent i området, for ellers hadde det blitt vanskelig å finne mål.
Siden det var nokså glissent i klassen for kostyme, kunne den gul/svarte fra Diggidanga cashe inn to premier, nemlig handkle og to rødvinsglass.

Bevegelser i uke 51 og 52

Ja, tja, jo.

Blei mindre bevegelse inn i juledagene, men har fått gått en del hit og dit i ulikt tempo, hatt et par skikkelig bra sykkelturer til jobb på glatt og sørpete føre, gågga over Hannevika/Tinnheia på sjølvaste julaften, hatt 3 bra skiturer 2 av dem på 3-4 timer, og mye i laussnø, svømt 2500 meter, gått litt på skøyter en dag, og i dag fikk jeg endelig en liten løpetur. Bare på 25 minutter, men den gjorde godt. Ingenting som jeg blir så god og svett og varm i kroppen av som en løpetur. Med dette ønsker jeg alle Diggidangas og Diggidiggis godt nytt år, og årets nyttårsnøtt er å finne ut hva bildet er av.

Salige snøfreser, nå er det jul!!

Masse deilig snø gir uendelige muligheter for trening, så det er bare å komme seg ut og måke.

Hvis ikke du har så mye sjøl, er det sikkert en nabo som har rikelig med snø.

Håper også at det blir skigåing i jula.

Hadde en drøy times trening på Spring i går, med labbing frem og tilbake i snøføyka. Fascinerende å være ute i slikt ekstremt vær, og godt å komme inn etterpå.

Dagen før ble det labbings til byen, da også med vinden rett i trynet. 

Det er ikke til unngå at det blir en del eting i jula. Da er det godt å tenke på at det ikke er lenge til vinterkarusellen begynner. Første løp er i Søgne på første lørdag i det nye året. Før den tid er det som tidligere nevnt nyttårsløpet. Før det igjen er det 3.juledagsløpet i Mandal, men med de rådende kjøreforhold, tviler jeg på om det blir tur til Mandal denne gang.

Benytter anledningen til å ønske alle en sabelig god jul!

Bevegelser i uke 50

Starta uka sterkt med en jernmannetappe i svømming, altså 3,8 km. Det er jo ny innendørsrekord. Det tok 1,45 å svømme distansen, med et par bittesmå pauser. Som vanlig litt småtungt og kjedelig i starten, skulle gjerne hatt et telleapparat, så slapp jeg å telle i hodet. Var ikke bestemt på langden på forhånd, men den har ligget litt i bakhodet. På siste halvannen kilometer fant jeg en veldig god rytme, og det var befriende. Meditativ svømming er utrolig flott. Håper at jeg med ukentlig svømming, kan jobbe meg inn i en fast rytme. Tror nok også jeg skal klare å svømme distansen fortere enn 1.45 seinere, sikkert ned mot 1.30 hvis det fortsetter, men har ikke fokus på tida, det blir bare stress.

Ellers blir det ingen løping for tida, men mye gange i ulike tempi. Ellers har jeg begynt å sykle ergometer på jobben altså, så da blir det jo noen mil i uka, kanskje en 5-6 mil. Snømåking er også i tida.

Skiturer forrige uke

 

Mye snø betyr skiturer. Noen forsøk på å samle Diggidangaene til en fellestur lyktes dessverre ikke. På kort varsel er det ikke lett, spesielt ikke når jeg selv ikke vet nøyaktig når jeg kan dra ut. Men hadde uansett noen fine turer på egenhånd.

Mandag var det Strai. Som Øy allerede har vært inne på var det flotte forhold her og masse folk. Bare så vidt at jeg klarte å karre meg til en parkeringsplass helt ute ved veien. De to rundene gikk strålende, men fikk problemer i bakken ned til parkeringsplassen. På vei opp var det ett titalls ungdommer med noe voksenfølge. De hadde varierende skiferdigheter. Jeg ble stående uhyre lenge på toppen for å vente på at saueflokken skulle komme seg opp. En person ved navn Lise lå absolutt sist, og da mener jeg virkelig LÅ. Ettersom det gikk svært så sakte bestemte jeg meg for å forsiktig prøve å ploge nedover, men da fant altså denne Lise ut at det var en passende anledning til å legge seg langflat midt i løypa. Jeg klarte heldigvis å bomme, men det medførte et solid fufall like etterpå.

På onsdag gikk ferden til Baneheia. Var liksom greit å gå her etter en shoppingøkt i byen. Men det blir veldig lenge til neste gang jeg går på ski i Baneheia. Situasjonen var igrunnen komplett motsatt i forhold til Strai. Ikke en eneste bil på parkeringsplassen ved Svarttjønn. Og skiløypa var omtrent forsvunnet i alle fotsporene. Må ha vært flere hundre som har gått her. Møtte ett par stykker, og de fleste virket igrunnen bare irritert på at det var skiløpere ute. Møtte kun en med ski på beina, men han presterte å gå mot gangretning. Bare sorgen altså i Baneheia. Husker jeg hadde en tordentale på bloggen i fjor, og jeg sier det igjen: Løypemannskapene bruker mye tid og ressurser på å lage disse skiløypene. Å gå i sporet er hærverk! Det er snø en ganske kort periode av året. Burde være ukomplisert å gå en annen vei akkurat denne perioden.

Natt til torsdag kom det endel nysnø. Dermed ble min tur på postveien fra Grostøl en slags løypejobb. Kunne se konturene av de gamle sporene. Prøvde å gå de opp så godt jeg kunne. Det er tungt å gå på ski i nysnø, men hadde en fin tur. Vel framme ved Gill tok jeg ei runde i lysløypa som tydligvis nettopp hadde blitt preparert, for der var det supre forhold uten så mye som et fotavtrykk.

Så kom atter plussgradene. Var gøy så lenge det varte. Kan se ut som det kommer noen nye kalde dager snart, så vi får håpe flere gode skidager.

I tilfelle noen lurer

så er det liv i denne skrotten også. Siden sist, når det måtte være, har det blitt litt variert og ganske ok trening. Har også mange innslag av gange til og fra ting, f.eks til byen og tilbake.
Som en direkte følge av foredraget av legen på årsmøtet har jeg som mål å komme meg til og fra trening på Spring for egen maskin. Har vel til nå vært der en 10-12 ganger, og med 2 km hver vei blir det jo litt ut av det etterhvert. De fleste gangene har jeg løpt eller gått, men har også brukt sykkelen et par ganger.

Må også nevne at sesongens første skitur er unnagjort. Sammen med Kristoffer og en kompis tok vi turen til Strai, mener det var på tirsdag denne uka. Det var friske 11-12 grader, så det ble med 2 runder denne gangen. Fine forhold og masse folk.

En annen kveld denne uka løp jeg og Olek en runde på rundt en mil. I kraftig snøvær ble det en tur over Bråvann, gjennom skogen til Storevann og hovedsaklig veien hjem igjen.

På Spring er det fint å være, hvis man ønsker et rolig sted å trene styrke, kondis eller bare bevegelighet.
En litt morsom greie er en balansestang man skal prøve å gå over. I prinsippet blir det som en stram line, bare denne er laget av glassfiber. Til nærmere man kommer midten, til mer bevegelse blir det i stangen. Har prøvd den hver gang jeg har vært der, men har ikke klart å komme over før nå på torsdag. Gøy å prøve seg på ting man egentlig ikke mestrer.

Ellers så er jo snømåking veldig i skuddet for tiden. Det er om å gjøre å få brukt muligheten før den er vekk.

Ser også i lokalpressen at en gjeng fusentaster syns det er tøft å bade fra fiskebrygga i desember. Hallo, snakk om å være "slow-starters". De med baller ( selv om  ikke alle virker) starter selvsagt badesesongen i årets første måned, ikke i den siste...

Brokketur

 

Denne helga hadde Fantomine, DE og barnet en aldri så liten førjulstur til Brokke. På forhånd hadde det ikke kommet allverdens med snø så vi var litt usikre på forholdene. Men vi tok iallefall med skiene og hadde friskt mot. Fantomine gjorde et skikupp tidligere i høst så hun stilte med flunkende nye planker på beina.

Lørdag skulle være den store skidagen under en knallblå himmel. Manglende snø skulle vise seg å ikke være noe problem, for det var akkurat nok til at det var fine spor. Derimot slo kulda skikkelig inn. -19 viste gradestokken i bilen. Dermed var det alt for kaldt for den vesle, så hun måtte forbli inne i varmen. I stedet måtte de voksne gå etter tur. DE var førstemann. I begynnelsen ble det noen foto- og utstyrsjusteringsstopp, men etter det fant jeg en skikkelig meditativ humorbudhistisk flyt. Det gikk ikke særlig fort, men en fantastisk opplevelse var det. Spesielt det punktet på løypa hvor sola akkurat kikker over fjellene. Til sammen ble det tilbakelagt godt over ei mil. Kulden gjorde at det frøs små isklumper på øyevippene. Ikke ofte det skjer.

Fantomine var nestemann ut. Hun har begrenset med skierfaring, men legger likefullt i vei med håp om å lære sporten skikkelig en gang for alle. Hun gikk solsløyfen to ganger. I likhet med DE ble det en del fotostopp, det er rett og slett umulig å la være når naturen viser seg fra en så perfekt side. Turen gikk ellers kjempefint uten antydning til et eneste fall. Ble ingen isklumper på øyevippene, men det håret som falt utenfor lua ble temmelig kjapt islagt.

På bildene kan det til tider se noe tåkete ut. Det var det aldeles ikke denne dagen. Derimot gikk snøkanonene i alpinbakken for fullt. Det lagde en enorm snøføyk som la seg diverse steder over dalen. På søndag kom den naturlige snøen for fullt. Dermed måtte DE bytte ut skiene med brøyteskuffe denne dagen. Men det er fin bevegelse og trim det også :)    

Besvergelser i uke 49

3000 meter svømming tidlig i uka, en kanon 3 timers tur gåggetur over Gråmannen og Åmliknuten i går, og ellers litt gågging og sykling hit og dit, både med og uten madammen. Har kommet ut av tellinga. Det siste nye er at jeg kan sykle ergometersykkel når jeg er på nattevakt, og da blir det jo fort noen mil. Kan ikke ha en bedre jobb. Bra at det trengs vikarer. Filmsnutten er fra en tur i dag ned fra utkikkspunktet i Baneheia ned mot kvadraturen. Men hvor er Øy?

Nøkken fryser

Godt med bevegelser for min del også siste uke. Trilleturer en til to ganger daglig bortsett fra fredag, og en halvtimes gåturer på Lund i lunsjen er beholdningen. Ikke akkurat kondisskapende, men det er meget bra mosjon.

På Trollstien på Justneshalvøya holder Nøkken til i en dam under en liten foss. Da jeg gikk forbi på søndag hadde snøen begynt å komme. Ser ut som om stakkars Nøkken er temmelig forfrossen nå.

Nå er det bare å håpe på enda mere snø, så blir skiløypene snart åpne :)

Bevegelser i uke 48

Ei bevegelig uke. Begynte med ei løpeøkt i Baneheia med madammen, hvor vi til slutt tok en jaktstart i lysløypesløyfa som starter med Fant Olsen og hvor en kan ta snarvei tilbake fra bunnen av langbakkene opp mot Båne. Kan ikke se makker så mye, men bra trasse. Anbefales. På tirsdag ei lengre svømmeøkt i Gimlebadet, hvor jeg fikk Svein2, altså Svein Pettersen opp på sida. Han svømmer jo nesten dobbelt så fort som meg i sin våtdrakt, men han er jo en racer, mens jeg er buddhist og tar det med ro. Hyggelig og motiverende selskap. Ellers i uka 2 rolige sykkelrunder uten tripteller langs Otra med retur over på Mosbybroa og ned Strai som lengre økter med mp3 i ørene. Ellers småetapper og også litt skuespillergymnastikk og diverse spaserturer. Jernmannprosent denne uka var faktisk over 50 med tallene (2,6 - 74 - 18). Det er jo ikke verst, men nå kom det snø, så da får vi se. Legger bilen ut for salg om et par dager, så det hjelper jo på. Skal ikke kjøpe ny. Det koster for mye, trenger ikke i hverdagen, og så har de bilkollektiv i byen som kan dekke behovet stort sett.

Retrodag i Vågsbygd

Diggidangas yngste medlem kommer som kjent fra Vågsbygd. Nå til dags begrenser opphold seg i den bydelen stort sett til besøk i Hyllebakken og Tverrveien. Men på lørdag hadde vi en skikkelig dag i Øys lekegrind, mens nevnte Øy valgte å bestige fjell i vår del av byen.

Trilleturen begynte på senteret. Her er det jo ikke til å kjenne seg igjen. I barndommen var dette et halvshabby sted, hvor MM og S-laget samt et dusin andre butikker hadde utsalg. Klientellet som vanket her bedrev mer enn lyssky aktiviteter, så det var med andre ord ikke et sted hvor barn fikk gå på egenhånd. Nå er det minst dobbelt så stort og en mengde riktig gode butikker. Når man i tillegg får servert rolig klavermusikk og god mat så er dette rett og slett et senter man kan like.

Veien videre gikk til Vågsbygd skole. Her tror jeg ikke jeg har vært siden jeg ikke ut av 6. klasse i 1990. Hovedbygget har fått ny fasade og det er kommet opp en del nye bygg. Men mye av område er det samme gamle. I likhet med mange jevnaldrende er jeg av det nostalgiske slaget så minnene strømmet på. Og det er stort sett bare gode minner. En kar med navn Cornelius gikk hele veien fra 1-12 i min parallellklasse. Han har ved flere anledninger vært ute og kalt skolen ett rottereir og gitt lærere og en del av elevene knusende kritikk. Ekstrem mobbing var hans hverdag. Husker jo at det var endel sosiale tilfeller og at det til tider var tøffe tak. Noen luringer som akkurat hadde gått ut av sjette klasse fant f.eks. ut at å brenne ned sløyden var en fornuftig hevn mot skolen og samfunnet ellers. Det var i den tiden med Voiegjengen og Åsanegjengen hvis noen husker det. I de dager holdt jeg stort sett en lav profil, og holdt på med mitt. Så unngitt det meste av problemer og kan vel ikke sies å ha fått varige mèn. Nevnte Cornelius har nå blitt en multikunstner av nasjonalt kaliber og er i disse dagen aktuell med egen utstilling i kunsthallen

Deretter trillet vi opp til Fiskåvann og kikket på fossen. Det var en usedvanlig vindstille dag så ekstra fint var det oppe ved vannet. Så gikk turen til Hyllebakken før vi avsluttet med hovedlotteritet på Julebutikken i frikirka. Her var jeg fast deltaker i alle år, så det var gøy å se at absolutt ingen ting har endret seg. Ble dessverre ikke noe kransekake i år, men vi dro ihvertfall i land ett par hjemmestrikka grytekluter.

En skikkelig god tur på gamle tufter. I motsetning til meg er ikke Fantomine spesielt opptatt av nostalgi og liker heller å se mot framtida. Så da blir kompromisset at vi får leve i nuet :)

Bevegelser i uke 47

Kan ikke måle meg med Øys tur i går, det lurer jeg på om jeg kan noen gang, og på langt nær med en av Øys favorittlag, Hødds cuptriumf i dag, men må legge inn ukerapporten. Mest aktivitet i begynnelsen av uka, blant annet med ei god svømmeøkt, men så dabba det litt av mot slutten, men da blei det til gjengjeld mindre sitting (burde egentlig måle den ei gang). Her et utsnitt av Holbersgate på vei hjem fra løbing i heia, hvor jeg på måtte løbe med lykta på mobilen gjennom skauen fra Bervann ned til lysløypa i Baneh. Tøft. Denne uka hadde jeg en jernmannprosent på 36, høyere enn de foregående uker. (2300-14-17)

Slettes ikke så verst

Hadde en topp som mål i dag, men det var  turen dit og hjem igjen som var det egentlige mål.
Turen gikk til Slettehei , fint beliggende mellom Ålefjær og Kvarstein. Er ikke helt sikker om selve punktet med tårnet ligger i Vennesla eller Kristiansand kommune, på kartet jeg har ser det ut som om grensa går rett igjennom tårnet.
Her kan sikkert grenselos Grendstad greie ut nærmere.

sauer langs postveien

stemning

Turen startet hjemme på sykkel, bare avbrutt av et lite stopp for setejustering hos en sykkelreperatør i Tordenskjoldsgate. Med setet på plass gikk turen opp i Jegersberg, herfra videre langs postveien mot Ålefjær. Som man ser lå tåka ganske tjukk noen steder i lavlandet, veldig stemningsfullt.

Ved Hestehagen kom jeg inn på riksveien igjen og var ikke helt sikker på hvor jeg skulle starte toppstøtet mot Slettehei. Da jeg kom til Kvivika og fant ut at man kan sykle innover anleggsveien som er anlagt i forbindelse med legging av ny kraftlinje, så valgte jeg å angripe toppen her i fra.

 Parkerte sykkelen ca en kilometer inn fra riksveien. 

Bratt oppover selvsagt, men veldig grei traktorvei mesteparten.

Et stykke opp i lia får jeg øye på denne eiendommelige bygningen og må selvsagt ta en liten avstikker for å finne ut hva dette er. På veien ditt må jeg over en litt tvilsom hengebro som går over et ganske høyt juv. 

Nysgjerrig som jeg er lar jeg meg ikke stoppe av noen løse og manglende planker her og der.
Hytta er bygd på et utkikkspunkt og har vindu i hele fronten. Inne er det et ildsted, ellers bare noen gamle stoler, en øks og et par sager og litt ved. Døra var ulåst så her er det bare å fyre opp hvis lysten eller behovet skulle melde seg. Rett bak denne hytta ligger en annen hytte, bygd i laftet tømmer.
Hele stedet virket litt merkelig, kanskje det er et lag eller forening som har det? Kanskje justvikingene vet noe om dette?

På Slettehei ble tårnet besteget selvsagt, utsikten er jo formidabel derfra. Bare synd at plata som viser hva man kan se herfra er løsnet fra fundamentet, og dermed ikke særlig brukbar.

Etter en kopp kaffe og litt turmiks, samt saftdrikke, var det bare å ta fatt på nedstigningen. Som i alpine strøk er det ofte når man er på vei ned igjen at det skjer uhell og ulykker.Man er trøtt og litt uoppmerksom kanskje, og vips så er uhellet ute. Lenge gikk det helt fint, helt til jeg kom til Oddernes kirke.
Det som skjedde var at jeg gradvis mistet luften i bakhjulet, og da jeg kom til Oddernesbroa ble det veldig tungt og veldig lite luft.Nå var gode råd dyre, og lynraskt tok jeg en beslutning om å søke hjelp i Skippergata. Tenkte at her var det gummi å hale, men der var det ingen hjelp få, grenselosen var ikke hjemme. Ihvertfall åpnet han ikke...

Da gikk jeg over til plan B, nemlig å søke profesjonell hjelp i Tordenskjoldgate, hos tidligere nevnte sykkelsetereperatør. Han hadde imidlertid tatt helg, fornuftig nok, men synd for meg.
Nå kunne jeg jo prøvd andre sykkelduder, men var lysten på å komme meg hjem etter 4 og halv time på farten. Derfor ble det trilling av sykkel fra kvadraturen og hjem. Det gikk ikke så fort, men det gjorde ihvertfall sitt til at jeg fikk litt varme i tærna igjen.
Hjemme kunne jeg loggføre 5 timer med rein velvære. Det er ok å være på tur, spesielt etterpå...

Hva skjer for tiden ?

Ymse bilder fra Vågsbygd og omegn. Bildene øverst er fra området mellom Grimsvann og Storevann, ikke langt fra lytteposten Makir, noen vet hvor det er, muligens.En liten løpetur i forrige uke.Da jeg kom tilbake etter 45 minutt lurte fruen på om noe var galt. Det har jo vært vanlig å ta litt lengre turer, men tre kvarter var nok denne gang.

Så er det to fra et oversvømt Øydegardtjønn, i nærheten av Mjåvann. Hadde levert en firmabil på verksted i går, derfra løp, og nesten svømte jeg gjennom skogen til Vågsbygd. Har aldri sett så mye vann i skogen før, så mye at det bare blir gøy, selv om jeg tryna i vannet et par ganger.

Siste bildet er fra Bråvannsbakken, der Olec er i ferd med å avslutte det fjerde draget fra bunnen og opp.

Det var på søndag vi hadde en intervallbolk. Olec og hans far på rulleski, og jeg på joggesko.

Glad for at jeg løp , det så sykt tungt ut på ski, men ingen ga seg før etter fjerde gangen opp.

Vi avsluttet med halvannen time på Spring Trening, et av de nye tilbudene i Vågsbygd. Erfaringsmessig vet jeg jo at det kan være vanskelig å få trent nok utendørs i vinterhalvåret, så derfor et innendørs supplement som denne gangen ble Spring. Inne i varmen prøvde vi mye forskjellig av tingene som er litt annerledes en tradisjonelle treningsapparater. Klatring i tau er jo gøy, klatring i roterende stige var en ny opplevelse, mye tyngre enn det så ut til. 

Vi avsluttet med en liten konkurranse på romaskin: 1000 m., første mann i mål.

Det var  en sugende avslutning som resulterte i at begge ble litt småsvimle, og fant det best å avslutte dagens trening.

Syns Spring  har et ok opplegg, og en fornuftig filosofi som innebærer at store deler av kroppen skal brukes i mange av apparatene. 

Tirsdag var jeg med på en spinningtime for første gang på lenge. Godt med kondisjonstrening som ikke belaster hælene mine for mye. Morsomt er det å registrere at jeg svetter like mye som tidligere på slike økter.

Håper de har rustbehandlet syklene, for de fikk en solid porsjon av salte dråper i løpet av timen.

Det skjer litt

Ikke mye kondiskrevende trening for tida, men det skjer likevel litt. Kraftig inspirert av årsmøtet er det mere bevegelse enn før. På en av mange trilleturer i nærområdet knipset jeg en lille karen i toppen av masta. Hakkespettene regjerer virkelig på Jærnesheia for tida. Ikke uvanlig at man ser både to og tre stykker på en liten runde.

Nå i helga var det først lang trilletur på Trollstien på lørdag. Vanligvis er det fullt av folk i denne populære løypa, men folk flest liker ikke regn. Ungen og jeg fikk derfor ha stien helt for oss selv.

På søndag ble også Fantomine med, så da gikk turen til Jegers. Gledelig å se at de kjører en skikkelig oppussing av hovedhuset på Jegersberg Gård nå. Etter en god runde i lysløypa ble turen avsluttet i parken ved Gimle Gård.

Ellers har jeg lagt inn mange flere smårunder på jobb for å brekke opp all sittinga. En halvtimes gåtur på Lund eller langs elva har også blitt nærmest obligatorisk i lunsjen. Heiser ellers opp pulten og jobber stående minst en time til dagen. Så det kommer seg, men har fremdeles veldig langt fram til målet om kun 4 sittetimer til dagen. Virker vanskelig å noen sinne komme stabilt ned på det nivået, men skal man beholde helsa så har man ikke noe valg.

Bevegelser i uke 46

Bånetjønn en novemberkveld

Bervann en novemberkveld

Mest sykling denne uka, fram og tilbake til jobb og skuespillerøving i Voiebyen. Litt løping, som jeg avslutta i dag med en gåggetur på heia. Sto ei lang stund ved Bervann og kikka etter bever, men intet å se. Ellers så var jeg i svømmehallen på fredag med 2 døtre, 1 niese og 2 nevøer. De koste seg veldig, spesielt når onkel var sjøuhyre og de var krepsiser som skulle holde seg fast i monsteret. Sjøuhyret bukta og ålte seg, og dukka dypt for å slippe løs. Klarte det av og til, men det var ikke lett. Glad jeg har god kondis og god pusteteknikk til vanns. Fikk bare svømt 300 meter i en en pause, men det var reine middagsluren i forhold.

Ellers øver jeg mye kroppspråk, stemmebruk og skuespillergymnastikk for tida. Aleine og sammen med kollega Morten Liene. Blir god og myk av det, og det kommer vel til å gi seg i utslag i enda mer bevegelse i neste bevegelsesforedag på Xstrata i begynnelsen av desember.

Denne ukas er tallene (300-50-19) som gir en jernmannprosent på 27.

Bevegelser i uke 45

Denne uka har det blitt en del småturer med sykling og løping og gågging hit og dit. Avlsutta med en 1700 meters svømmetur i Gimlebadet i ettermiddag. Da jeg kom ut var det en sky på himmelen, så ut som et skyuhyre med spisse ører som så på meg. Sånn kan en bli en i haue etter å ha svømt fram og tilbake ei stund. (1700-24-15) Ironmanprosent på 31)

BEVEGELSER I UKE 44

En isformasjon observert på Kile på tur med Morten L i går 

Vinterhalvåret kan for bli litt slapt, derfor har jeg begynt å loggføre fysiske aktiviteter også kommer under kategorien triathlontrening. Det virker motiverende, og det er på ukebasis. I uke 44 har jeg svømt 1150 meter, sykla 32 km, og løpt/gågga 12 km. Det blir en jernmann-(ironman)% på 25. Tenkte det var greit å ha et måltall å leke med, og er fornøyd når jeg kommer innom alle 3 kategorier i løpet av uka.

Ellers var uka prega av årsfesten til Terrengkarusellen, hvor en representant fra Diggidanga som vanlig var oppom scenen en tur. I år var det min tur. Foredraget til Vegard Nilsen var uansett det som gjorde sterkest inntrykk, spesielt det med at en ikke burde sitte mer enn 4 timer hver dag, som han utdypa da jeg var i møte med ham sist mandag..... en revolusjonerende tanke, og det har jeg tatt til etterretning. Gammel vane er vond å vende, men det er godt å få et løft.

Hardhausen 2012

Gubben ser ut til å være tidenes første Diggidanga til å delta på Hardhausen. Gratulerer med gjennomført!

Ifølge den regionale avisen uttaler Gubben at det er flott å være ute i naturen og at det kan anbefales. Han er ikke redd for å bli syk etter det harde løpet. Videre synes han det er artig å høre at det ble ny deltakerrekord og håper det blir enda flere til neste år.

Avslutningsvis skyter Gubben inn at dette er oppkvikkende, og får støtte av en kamerat.

Ingen tvil om at mannen er i støtet! Dette må vel sies å være kronen på verket etter en god sesong.

Olav
Det stemmer, men jeg trodde Øy hadde vært med før. Anbefales iallefall på det varmeste (dette kaldeste løpet)

Endelig, endelig, fikk jeg det til å klaffe med å være med i Hardhausen, et løp som passer bra for meg. Og når det i tillegg var 7 km og ikke bare 3-4, var det ekstra motivasjon. Madammen var med som kles- og barnepasser.

Etter et par hundre meter var det vannvassing for første gang, i ei myr i skauen. Ikke lenge etter var det vassing på stranda i 3. Stampa opp til livet. Skikkelig bra. Så var det gjennom skauen, og fritt løypevalg til cafeen i Ravnedelan. Derfra rett opp trappane til Ravneheia, så gjennom skauen oppi der litt opp og ned og rundtforbi til sykehuset, så opp tusentrappane, der det gikk trapper, så over heiane litt fram og tilbake mot Fant Olsen, der det først var hinderløype i ei myr, hvor en måtte på magen i vann under to tversovere, så gjennom et rør, og på slutten over to pallehindere før en kom i mål.

Ei skikkelig bra løype. Det var litt tungt, men hadde jo blitt advart på forhånd, så greide å disponere bra. Det mest utfordrende var å løpe nedover skråner i skauen i jord og stein, da måtte en ha høstlauvet rett i munnen. Kom inn på 55.24 var det vel, sånn cirka midt i feltet, og godt fornøyd med det.

Resultatene

Til neste år kan en godt gjøre det enda hardere og lenger, men uansett takk til Arild W og co for ei skikkelig bra løype.

Årsmøtet i bilder

Stille før stormen

Veldig stille her på bloggen for tida. Øy lunter kanskje vel framdeles bare rundt med moderate mengder, mens DE rugger og vugger. Jeg var akkurat oppi Gimlebadet ei lita økt og svømte litt over 1000 meter. Greit nok, småkramper i beina, blir fort sånn når det går for lenge mellom hver gang.

I morra er det altså årsfest i karusellen, og Diggidanga skal nevnes med navn, kanskje det er derfor ingen skriver, av redsel for å få et humoristisk fokus foran 200-300 tilhørere? He-he..tja..kanskje ikke...

Høstløpet, Baneheia 3,950 km

Gubben

Skuffende få med på dette løpet i dag. Bare ca 100 til fellesstart, eller knapt nok det. Ellers var det stadig noen slengere i forkant.

Endelig kunne jeg stille til start til en fellesstart, og knive (ikke bokstavelig) med folk som holder ca samme tempo rundt en. Kom i mål på 20.55 ca, det var veldig bra, for det var en del bakker og en god del opp og ned. Ca 5,20 pr. km. Klarte å finne min plass i feltet, og avansere litt underveis, og gi på siste par hundre meter. Sterkt av gubben. Veldig god følelse etterpå med disponering og hva jeg klarte å ta ut. Rett og slett en kanonløp. Jippi! Gratulerer til meg sjøl.

19. karuselløp - Dyreparken 5km

DE
Værgudene sparer ingen for tiden, selv karusellen ser ut til å ha mistet sin tidligere så effektive beskyttelse. Familien fra Justvik lar seg imidlertid ikke stoppe. Utkledd i regntøy tok jeg fatt på den helt nye Dyreparkløypa i firetiden. Første kilometeren var dørgende kjedelig, men etter det tok det seg opp. Var skikkelig morro å få sett Abrahavn på nært hold, selv om sjørøverne nå har reist til varmere strøk. Må bare si at det er et imponerende prosjekt de har fått til med denne landsbyen. Jeg hadde en liten stopp ved hodeskallen, men det ble med en kort visitt. Ved inngangen til selve parken stod heiagjengen på plass og det er jo alltid morro. Løypa var stort sett lett og fin, og nesten alle de fryktede bakkene var kuttet bort denne gangen. Eneste dyret jeg så var en ensom Hubro, så på den fronten skulle jeg gjerne hatt litt mer uttelling. Men løpet gikk veldig bra og jeg kunne derfor førnøyd løpe inn til mål i årets siste karuselløp.

Vannglasset fyllte seg opp på naturlig vis fra oven. Mens jeg prøvde å drikke unna det som kom gikk tankene tilbake til neshornkonsulatet som en gang i tiden ble betjent av gubben og co. Husker jeg rett var det vel en slags erstatning for at man ikke ønsket å gå til anskaffelse av neshorn i parken. Etter flere år med positiv trend har det de siste 3-4 år dessverre blitt en kraftig økning i krypskytingen, og situasjonen for neshornene er mer prekær enn på lenge. Selv utstoppede dyr blir angrepet på museer verden over. Dermed skulle tiden være mer enn inne for at Dyreparken kunne skaffet seg noen eksemplarer og være med på å redde bestanden. Har inntrykk av at dyrene har det bra i parken, så en liten neshornfamilie her hadde vært helt fantastisk!


Fantomine, Fanta og Mirto:

Vi dro avgårde i 15 tida. Det var vått, og vi var godt kledd. Det var stor stas å se abrahavn. Der har de gjort en bra jobb.  Det var et parti vi ikke kunne ta med barnevogn, men der var løypesjef, Arild til god hjelp. Så vi tok en avstikker tilbake til parkeringsplassen, før vi gikk over i badeland og dyreparken. Av dyrearter så vi: oter, hubro og lama.
Skulle gjerne hatt neshorn i parken. Det er ufattelig trist at de blir behandlet så dårlig.

Vi takker for oss, og tenker at neste sesong blir i løpende, heseblesende tilstand
Madammen
Det ser ut at jeg og De Vestbakken løpte i 19 . Karuselløp på Dyreparken 5 km. Så bra at noen løpe fra Diggidanga. Løpte du Øy?? Denne gangen Gubben vært på festmiddagen som konferansier i Sørlandstinget i  Grimstad. Uanset at begynt å regne jeg ikke gir opp. Hadde gjerne lyst å løpe. Hadde ikke så mye folk på løypa som jeg likt veldig.  Liker ikke regntøy men jeg møtte å ha bare tynn regnjakke. Også ikke så mye glad løpe på asfalt men..men...ikke nå. For jeg begynte å løpe en eldre dame som løpte for advarte meg på glatt veien. Jeg vist en gang at må være forsiktig.

Begynt løpe kl 13:15. Gikk bra løpt første 2 km..da jeg stoppe litt å gå veldig fort og løpe igjen. Det er lov..:-) 2 bakken vært vanskelig for meg å løpe. Det vært morsomt at jeg hadde selskap til frem å tilbake ikke så stor avstand mellom oss med liten smil, prating, usikkerhet, kamp til mål. Rett å slett vært kampen for tilværelsen.He-he... Vært så glad når en del vært småstein da jeg løpt full fart. Det vært trist for mål at jeg måtte litt stoppe på grunn av regn vært problem med mobilen min igjen fuktighet påvirke på knappen stoppeklokke men gikk bra på slutten. Da jeg litt vært usikker, sannsynligvis jeg kunne løpt under 6 min. Kan ikke garantere. Skjedd som skjedd. 

Da kom jeg til mål  tenkt jeg Ops...Gubben er ikke her som alltid gir meg bekreftelse på den tiden som jeg ble brukt og deler min glede.. Da jeg måtte selv regne ut å tenke høy å si "Er det mulig at jeg være så flink"  Jøss jeg klarte. Da dukket opp 2 mannfolk som løpte full fart til mål. Hørte di på meg . De spørte meg Hvor mye du løpt??Da jeg svarte til dem. De er interessert hvor mange år jeg løper og hvor mange ganger i uka trener jeg. De blir overasket på resultatene og når jeg tillegg sagt at jeg røyke mange år. Jeg fått inntrykk at de vært glad på grunn av min resultatene. På en møtte fikk støte av de og ord GRATULERE!!!

For meg også har betydning en gamle dame som jeg kjenner, løpt mange år gir stor klem. Når hun treffe meg alltid si "Du må slutte røyke da du kommer 5,5." Mange fine ord osv....
Ser ut at jeg opptatt med resultatene???Når du har noen mål i livet det kommer an på da blir son.
  
Håper at siste løping som er på Tirsdag 23/10 2012 alle fra Diggidanga løpe sammen tida. De blir gøy.

(Madammen løp på 30.05 - som er en kilometertid på 6,12 pr. km.  Meget sterkt - hilsen Gubben)

Resultatene

Oljestafetten

Boss Industri as deltok med to Diggidangas på laget. Øy var lagleder og innkalte Gubben da de mangla en. Gubben stilte opp men hadde ikke så mye fart å stille opp med, klarte dog å holde unna for de fleste på sisteetappen. Olek løper jo skikkelig fort, og er en racer i løypa. Tror laget blei nr. 37 eller 38 av ca 150 og det er jo ikke så verst. Linken til resultatene virka i går, men ikke i dag. Det blir kort å løpe for gamle gubber som normalt må ha halvannen time for å bli varm, men gøy å være med. Trenger sånne oppkvikkere av og til.

Øy!

Gubben reddet dagen da han på kort varsel stillte opp på ankeretappen. Han gjorde absolutt en bra figur, og bidro til en bra totaltid. Faktisk er dette det raskeste et lag fra Boss har løpt i denne løypa, og det med sterke innslag av Diggidangas!
 På forhånd sa jeg at jeg skulle være fornøyd om jeg kom under 10 minutt. Det klarte jeg så vidt. Det er utvilsomt rom for forbedringer til neste år, håper da å stille litt bedre forberedt.
Ole Kristian løp som vanlig raskest på dette laget, uansett sammensetning. Han, som de fleste andre, hadde planer om å gjøre det enda bedre, men 8.26 er mer enn godkjent, spør du meg.
Neste år må vi stille med rent Diggidanga-lag i minst 2 av klassene, kanskje mix og herre?

Resultatene

18.karuselløp, Einars løype, 3.4/6.6 km

Øy!

Karusell-vær fra absolutt øverste hylle på nest siste løp i årets karusell. Observerte at flere løypevakter var mer opptatt av solas stilling, enn hvordan det gikk med løperne... Må si jeg er mektig imponert over disse menneskene som stiller opp hver torsdag, uansett vær, og legger til rette for oss som har en greie med terrengløping. Derfor er det bare som fortjent at de kan tilbringe noen timer i deilig høstsol.

Hadde en liten prat med John H. før løpet, og han virket litt nervøs for underholdningen han har booket til årsmøtet. Jeg kunne forsikre han om at jeg ikke skulle involveres, men at han og hans stab kunne forvente seg slag og spark både over og under beltestedet, mest det siste kanskje. Det er bare å vente og se.

På grunn av mine kranglete akillessener, har det ikke blitt så mye løping på meg i det siste. Men tross alt er det bedring, selv om det går langsomt. Har hatt noen trykkbølge-behandlinger, samt at jeg kjører eksentriske tå-hev i serier på 15 x 2, to ganger om dagen. Som sagt går det fremover, men planen nå er å ta noen behandlinger til, og fortsette med tå-hevene, for om mulig å bli enda bedre.

Som ved forrige karuselløp løp jeg milsluker på fullført i dag. Det gikk igrunn nokså greit, holdt et rusletempo nærmest. Det blir jo slik at man kjenner veldig etter om det blir vondt eller sårt, men kjente mindre denne gangen, så det tolker jeg positivt.

Akkurat i det jeg skulle begynne på andre runden, fikk jeg øye på en skikkelig syklubb som breiet seg i løypa. En stund så vurderte jeg å bryte, for her skulle det bli vanskelig å komme forbi.Jeg valgte å sette opp en sinnsyk fart, og smyge med sidelengs forbi denne bulkegjengen, som viste seg å være familien DE/Fantomine + barn (2 stk).

I dag hadde jeg jo tid til å prate og slo derfor følge med gjengen et stykke ut i løypa. Dermed ble syklubben enda større og desto vanskeligere å komme forbi, men det brydde ikke vi oss særlig om, så hyggelig som vi hadde det. Etter hvert syntes tydeligvis DE at det ble i overkant hyggelig, så han insisterte på at jeg måtte sette opp farten. Jeg tok hintet og jogget inn i solnedgangen..

Madammen og Gubben
Starta milslukerløpet litt over kl 13. Først starta madammen. Så venta Gubben i 6 minutter og 36 sekunder før han starta. Hvis Gubben løp 1 min fortere pr km enn madammen, ville de komme likt til mål. Det gikk ikke som det måtte gå. Gubben tok igjen madammen midt på andre runden, men det var bare fordi hun ville ha selskap. Da Gubben tok henne igjen, holdt hun avstanden på 10 meter i et par hundre meter, bare for å demonstrere at det ikke var noe problem. Holdt derfra følge inn. Fint løpevær og bra løype i Sukkevannsområdet, barndommens rike.

Kom i mål på hhv 45.44 tror jeg det var, og 39,08, noe som blir hhv 6,56 og 5,56 pr km. Ikke akkurat temporekord for høsten, men madammen har forbedra fjorårstida på dette løpet fra i fjor (hennes debutløp) med over 3 minutter!!, og det på dobbel lengde!!... Det må vel være nær Diggidangarekord på årsforbedring. Kanonprestasjon, intet mindre. Lurer på hva tida blir til neste år.... Da skal nok Gubben få slite...

Når det gjelder underholdninga skal ingen føle seg trygg he-he :)


DE og di
Jeg hadde tenkt til å ta familien med på en trivelig tur på Sukkevann. Kona trengte dessuten ett løp til for å oppnå sine 7 løp i år. Men allerede fra start ble det problemer. Mens vi gikk og ante fred og ingen fare kom det en fyr i orange jakke. Han holdt ett sinnsykt tempo og løp oss regelrett ned hele gjengen. Da vi etter langt om lenge kom til hektene igjen var fyren der enda, og han pratet som en foss. Fyren gnålte om alt mulig rart så en nesten skulle tro at vi hadde kjent hverandre i flere år. Etter langt om lenge prøvde jeg høflig å bli kvitt typen, men det var først da jeg minnet han på at han kom til å bli kald av å gå såpass sakte at han startet å jogge igjen. Vi slapp heldigvis uskadd fra hendelsen, men skummelt at de slipper sånne folk inn i karusellen.

Historien over er naturligvis en smule overdrevet i forhold til sannheten. Fyren i orange var selvsagt Øy og det var usedvanlig hyggelig å treffe den karen på et arrangement igjen. Godt å se at skaden sakte men sikkert leges, så nå satser vi på at han snart er i gammel god form igjen.

Gjennomføringen for vår del er det lite å si om. Vi gikk i rolig tempo igjennom løypa. Mot slutten ble vi tatt igjen av bøffelflokken, og det var litt utfordrene når man har en baby på magen. Men det gikk veldig greit. Også veldig hyggelig å komme inn i målteltet når man blir så godt tatt imot av karusellgjengen. Og Fantomine fikk godkjent sitt syvende løp i fødtselssesongen, så stor gratulasjon for vel gjennomført!

Sykkelsesong på hell og regnbue på himmel

Av praktiske grunner passa det bra å sykle hjem fra et møte i Fevik i dag. Fin tur på store deler av gamle E18. Det blei 62 kilometer, og avslutta med en 35 minutters løpetur rundt Odderøya. På vei hjem derfra kom regnbuen, men kameraet i lomma var litt fuktig i øyet. Sykkelen begynner å bli klar for en tur på service, og det var litt kjølig på tåsan tross ullsokker, så det var kanskje høstens siste racertur.

For øvrig vil jeg vise til siste kommentar til siste blogginnlegg fra terrengkarusellen. Madammen har skrevet en frisk kommentar hvor jeg, og kanskje flere gubber, kommer på defensiven :) he-he

Hvor er dette?

I dag sykla jeg ca en kilometer forbi denne steinen og hjem igjen. Det var en tur på 61 km. Hvor er dette?

3100 meter svømming

Har blitt fast med fredagssvømming, og denne ganga passa det ikke for ungene å være med, så da kunne gamlefar bare svømme og svømme, og heldigvis så var det ikke så mange i bassenget. Ny krålerekord. Fant en fin buddhistisk meditativ stil, svømte i ett og brukte 1t 20 min.. De siste 10 minuttene var humorbuddhistiske. Utrolig godt fornøyd med meg sjøl. Dumt å legge dette over siste terrengrapport, men måtte bare får det ut før jeg gikk på nattevakt.

17. karuselløp - Walters løype (3,9 km og 7,7 km)

Gubben og madammen
Det kan jo være gøy når en skal løpe samme løpet på høsten som en gjorde på våren, når det først er sånn at det egentlige løpet utgår. Madammen som er i sin første fulle sesong, har jo løpt en del i mellomtida, og begynner jammen meg å få opp tempoet. I vår løp hun på 27.35. I går kom hun inn på 25.34!! En forbedring på 2 minutter (og ett sekund). Det er jo bare kanonbra for Balkanekspressen, og hun er nå nede i en kilometertid på langt under 7 minutter!! (6.32!!!!!!!!!!). Det er jo solid bestenotering, og må vel indikere at madammen nå allerede kan begynne å sikte seg inn mot å komme under 6 minutter... jøss, kanskje allerede på Sukkevann om to uker? Ikke umulig. Ikke umulig. Makan. Dette er jo nesten respektløst for oss som har løpt i mange år, og bare ligger drøye minutter foran på km....!!

Gubben hadde et skikkelig karbonadeløp i vår, da han spiste karbonader litt for tett opptil løpet, og hadde en tung dag, mens Øy spratt rundt som en kanin ved siden av og tok lett på det. I år var det hverken karbonader eller annet siste to timer før start, men det gikk ikke så mye fortere.. 41.01 i går 41.07 i vår. hmm. kan skyldes to ting, karbonadene gjorde mere vondt enn de ødela tempoet, eller at løypa er lengere i høst. Referatet skriver iallefall 7,7 i går og 7,5 i vår, men det står samtidig at løypene er identiske.. Hva medfører riktighet? Her kan vel Øy komme inn og vise noen tall kanskje. Men løpet i går gikk egentlig ganske lett og fint for gubben han er i god form, men kanskje litt overtrent etter 2,40 timersløpet på søndag. Uansett nok en fin dag i skauen for mennesker og dyr, og spesielt madammer fra Balkan.


DE
Jeg var også med, men det var en dum ide. Etter å ha vært forkjøla i flere dager er det ikke smartest for min del å løpe. Men men, små tilbakefall må man regne med. Uansett var det en fin tur på de tross alt meget flotte grusstiene i Baneheia. Når det er vått så liker jeg igrunnen bedre å løpe der enn på stiene som er fulle av glatte røtter. I forhold til åssen jeg husker løypa fra i våres var det temmelig nøyaktig samme trasè. Så antar at Olav løper like bra uansett om det er karbonader innabords eller ikke.

Resultatlista

Øy! Du har bursdag!

Litt hår har muligens forsvunnet på veien, men ellers har lite endret seg for Diggidangas store maratonikon. Året som har gått har vært preget av en rekke sterke prestasjoner. Øy formelig spiser konkurrentene til lunsj, og plukker med seg pallplasseringer bare for morro skyld. Håper bursdagen fylles med masse god trening, og lykke til med året som står for tur!

GRATULERER MED DAGEN!

Livet løper videre

Var i Mandal i dag, i gravferda til en gammel teaterkollega, Arne Gaute Loftesnes. Hjertet stoppa i forrige uke. Det var en trist melding å få, om en fargerik mann som på eget initiativ og kraft klarte å gjennomføre mange gode teaterprosjekter, hvorav jeg var så heldig å være med på noen av dem.

Etter seansen passa det bra å løpe rundt i Furulunden i øsende regn og i store vanndammer, mens voldsomme bølger slo inn over Sjøsanden. Blei ikke mer enn 40 minutter, men avslutta med en 700 meter lang sugende spurt langs Sjøsandens strand. Det gjorde godt. Istedet for å sette seg ned å gråte, kan man reise seg opp og løpe, og la regnværet gjøre jobben.

Sjøl om Arne Gaute ei gang i ungdommen sto i mål da MK slo Start ut av cupen, og det var større enn stort for 45 år siden, var han ikke noen løper. Men når det ikke var noen minnestund med snitter, så jeg mitt snitt til en løpetur. Livet løper videre, og takk for alt, Arne Gaute.

Lang løpetur

opp langs Otra, over broa ved Torridal skole, litt neroverlangs veien, så opp heia til Skråstadvarden. Det var  en lang og hard stigning på ca 250 meter og på mye rullestein, men kom da opp på varden til slutt. Der traff jeg kultursjefen i Iveland, Finn Terje Uberg, en racer fra terrengkarusellen og bakmann på Iveland Triathlon. Han var ute med bikkja og med kjerringa på kino. Slo av en prat, før jeg løp fra varden hvor jeg løp forbi Øy under hans berømte colastopp et eller annet herrens år. Det begynner jo å bli ei stund siden, men jeg hadde truffet ham før på dagen i Tverrveien, uten cola, da jeg kjørte forbi i bil med døtrene, til en liten utflukt med barnas turlag.

Vel, vel, løp videre via Den Omvendte Båt, via jegers og hjem. Blei som vanlig støl i beina etter 2 timer, men holdt en viss stil heilt hjem. Da hadde jeg vært ute i 2.40, og det var jo litt mer enn jeg hadde tenkt, men det var litt lenger enn jeg hadde tenkt også. En real tur.

16. karuselløp - Vestasløpet (3,7km, 6,5km og 11 km)

Gubben og Madammen
I dag løp vi ulikt. Gubben løp milsluker 11 km, og madammen løp 6,5. Sa til Madammen at hun nok kom til å komme først i mål hvis hun holdt et visst tempo, og hun holdt jammen meg et visst tempo. I dag løp hun nesten like fort som gubben! På grunn av madammens iver i målområdet og dårlig rutine på omgang med tider og tall, blei det noe usikkert med hva tida blei egentlig, men den blei sånn ca det som står i resultatlista.

Gubben sleit i dag. Bra løype, men hadde noe ugreie i kroppen, sikkert fra hjemmeværende syke barn, noe som gjorde at det blei en litt tung dag, men alltid bra å løpe karusell. Ser på resultatlista at det var ikke noe dag for rekorder i tempo, løypa var kupert, våt og svingete mange plasser, med noen partier åpent lettløpt terreng innimellom. Hadde jeg løpt 6 minutter raskere, noe jeg vel kunne gjort på en god dag, hadde jeg jammen meg vunnet min klasse, så det var vel et ok løp alt i alt da, men kilometertid på nesten 7 minutter er jo ganske høyt. Synes kanskje traseen hadde blitt litt vel opparbeida. Trenger kanskje ikke gruse opp stier, og hogge ned 2 meter breie branngater langt inne på heia. Gjørme til anklene og litt kvister i trynet er bare sunt.

Neste gang skal madammen ha stoppeklokke på armen, og ikke mobil på baklomma som må fikles opp i innspurten. Høstkanonformen er innenfor rekkevidde.

Resultatlista

Forfattere fra Strai og byskauen uten ski

Strai er i støtet. Var på boklansering på Birting Markens i dag, men forfatter Andre Vaaler fra Strai. Skrevet boka om Villaksen Salomon. I samme slengen kjøpte jeg også boka Bella Blu, skrevet av Terje Dragseth, også bosatt på Strai. Sånn sett så burde jeg lagt ettermiddagsturen til Strai, men så langt tenkte jeg ikke. Det burde jeg jo ha gjort. Da hadde jeg vel møtt de andre Diggidangasene.

Løp istedet en tur i byskauen litt lang blå og lang rød løype, ute i 100 minutter, og et par av dem brukte jeg på å rette opp skiltet i et stikryss som hadde falt ned. På vei hjem så jeg også at noen hadde lappa hullet som jeg lagde i brygga ved Øvre Fergested for litt siden. Ikke den beste reparasjonen jeg har sett, mulig det var den løse fuglen fra sist som hadde lappa det, muligens han også kommer fra Strai, men hullet er jo borte.

På Strai uten ski

Lysløypa på Strai er der faktisk i sommerhalvåret også, så derfor la vi lørdagsturen dit i dag. Ved å ta veien om Ålefjær kommer man forbi Mosby. Da kan man legge et lite stopp innom byens beste bageri, nemlig Knut Moseid, og kjøpe seg proviant til turen.

Løypa er jo brillefin den og passer utmerket til barnevogn. Den vesle sov som vanlig hele turen, og nyter livet på saueskinnet i vogna. Vi gikk først en runde riktig vei. Så proviantstopp og deretter samme runden motsatt vei. Prøvde et lite stykke på kjerreveien som toucher innom av og til, men den var litt for humpete for vogna. Kanonbra trilletur og god avveksling fra de mer bynære løypene.

Torridal I.L. har satt opp egen turorientering. Vi hadde dessverre ikke kart og stemplekort. Fantomine kan melde at det er lite fordelaktig å samle stempel i nesa i stede.

Fantomine prøver å s(t)imulere fallet hun hadde på ski i bunnen av en av straibakkene for noen år tilbake. Blir ekstra effektfullt dersom man klarer å se for seg ski og staver...

2100 meter

En lur ting hvis en vil svømme litt langt i svømmehallen uten at det blir for kjedelig, er å ta med barna sine og få dem til å ta med en venn hver. Da leker de så bra og lenge at gamlefar blir tilovers, og kan svømme og svømme, og samtidig er han en god far siden han tar med barn og vennene deres i svømmehallen. Og jo lenger en svømmer, jo mere flyt får en, og jo mer fornøyd blir en. Det blei en god start på helga, og ny svømmerekord for året, og for fjoråret også tror jeg, og kanskje året før der. Forrige gang fant de ingen venner å ta med seg, og da fikk jeg bare svømt 400 meter. Men det var gøy det au.

15. Karuselløp - Varoddløpet 3,75 km

 

Gubben og madammen

Løp avgårde i 15-tida. Ei flott løype som har mye småbakker opp og ned, og det gjenspeiler vel naturen ganske bra. Føltes ikke som noe kanonløp. Vi kom i mål på 26.58, noe som skal tilsi ..............7,12 på km., og det tror jeg faktisk er ny rekord!!!! :). Det er jo pinadø ikke langt unna å komme ned på 6-tallet...jøss.


Fantomine + mini-Fantomine

Vi begynte i 13 tida sammen med pensjisene.. Det krydde av dem.. Var nesten som å starte 17.30 bortsett fra at tempoet er litt høyere da.

Mirto (solbær på italiensk) begynner å legge seg litt ud kan man si.. Med sine skarve 5.8 kg så er det faktisk litt tungt å bære ho på magen i det kupperte terrenget. Så ble god og svett.
Fikk mange hyggelige kommentarer underveis.. 'tidlig krøkes' osv..

Mirto sov i 2 - 2,5 km, stående.. Gleder oss til bæremeis...:)


DE

Startet rett rundt kl. 16 i den som er en kjent løype i Baneheia. Forsåvidt en bra trasè, men sabelig tungt er det til tider. Jeg er fremdeles ikke helt i modus så gav ikke flat pedal. Likevel er det et visst problem med å ta det rolig. Uansett tar man jo alltid igjen folk. Verst er det med de man akkurat løper litt fortere enn. Er man først forbi så skal man iallefall ikke bli tatt igjen av vedkommende. Så i stedet for å ta det med ro så må man øke litt. Men da skjer det samme igjen. Man tar igjen nye folk som man bare er nødt til å holde bak seg, så da må man øke tempoet litt igjen. Og sånn går nå løpet til man plutselig er i mål, og så har det vel egentlig gått sånn tålig greit tross alt.

Både før og etter løpet trålet jeg en del av Egsjordet på jakt etter min kjære driver frisbee. Den forsvant nemlig sporløst i gresset under noen treningskast i går. Gresset er ikke kjempelangt for tida, men på det aktuelle stedet er det veldig tjukt. Og når gresset er blaut så legger det seg ned. Mistenker at brettet har lurt seg inn under gresset og da er det temmelig håpløst å finne. Rest in peace, og takk for mange godt kast! Ønsker meg ny til jul.

En Diggidanga i treningsdress blant politikere i dress

Tja, skulle i møte om et oppdrag på Kvålity hotell, Sørlandsparken, og bilen var ikke heilt i form, så hvorfor ikke sykle? Tja, kanskje fordi det var et møte med politikere og fintfolk... Så satt jeg da der med mere fornemt kledde folk, fylkesordføreren i Aust-Agder, regiondirektøren i KS Agder, lederen i KS Agder (og samtidig ordfører i Lillesand), nestlederen i KS Agder, en profesjonell klassisk sanger, en velkledd dame med en eller annen stilling, alle rimelig pent kledd, og så meg da, sånn halvsvett i treningsdress. Jeg er Diggidanga sa jeg. Jeg er sprekere enn dere. Jeg synes dere alle ser litt småfeite ut.

Vel jeg sa ikke de tre siste setningene, men de kunne jo vært morsomme å si. Fint å sykle 25 km tilogfra et møte, og sitte i treningsdress, og det går an, så lenge de fleste i forsamlinga hadde sett meg i findress også.

Den tilslørte omvendte båd

En kort og grei multiøkt for folk i tidsklemma (bedre enn balleklemma), og som får fiskekakemiddagen til å smake ekstra godt, er å sykle opp bomveien oppover Jegers til skilting Den Omvendte Båd. Derfra løpe opp på båden, først gjennom en artig liten urskog, så på blankskurt usørlandsk fjell. En av byens flotteste utsikter, i dag også med sjal (sjal, hijab, burka og slike ting brer jo stadig om seg, ikke rart det også inntar turområdene). 25 minutter sykling og 25 minutter løping er en grei kombinasjon, og så triller en stort sett heile veien hjem på sykkelen hvis en bor i kvadratet

14. karuselløp - Tullas løype

her har madammen distansert to toppidrettsutøvere med klar margin, og har bare meter til mål

Gubben og madammen
Starta 14.45 presis. Madammen er blitt så opptatt av tid og kilometer og minutter pr kilometer, og nærmest forlanger at Gubben til enhver tid skal gjøre rede for på stående fot de eksakte tall til enhver tid, om det er midt i en motbakke, på vei utfor en skrent, eller mitt i banangomlinga etter løpet.

I dag gjorde madammen sitt livs løp. Gubben pressa på, og madammen holdt følge. Hun har aldri løpt opp så mange motbakker som i dag, med en innsatsvilje det lukta svidd Skoda av. Hun holdt imponerende bra trøkk oppe i denne løypa som også har mange flotte inspirerende partier.

Vi kom i mål på 56,45. Og på 7,6 kilometer vil det si..................................ja, jeg tror det sto 7,6 i heia i dag, men på nett står det 7,4. Ved 7,6 er det 7,28 min/km, og ved 7,4 7,40 min/km tror jeg det blir. Begge to er meget bra bestenotering av Balkanekspressen spesielt den lange og kuperte løypa tatt i betraktning, og Gubben sjøl er godt fornøyd med innsatsen som trener, hare og underholder. Dagen ble nemlig avsluttet med at jeg ble hyret inn av terrenggeneralen til å underholde på sesongavslutninga på Caledonien den 30. oktober. Det skal bli trivelig. Da skal også HBMSK Diggidanga fram i lyset.

Øy!

En litt uvanlig karusell for meg denne gangen. Pga avtaler både før og etter løpet valgte jeg å løpe på fullført med noen små avstikkere innimellom. Rundt regnet ble det ca 5 km. Siden jeg også sliter litt med hælsenene, og skulle til fysio på fredag, passet det ekstra bra å ta det med ro.
Underveis løp jeg en ekstra runde rundt Bånetjønn, for å måle lengden . Klokka mi viste 751 meter, greit å vite hvis det blir oppgjør mot Gubben eller andre, he-he.

Som nevnt er ikke akillesene mine helt i lage, de har i grunnen ikke vært det siden maraton i Stockholm i begynnelsen av juni. Jeg har klart å holde det i sjakk på et vis, men nå var jeg kommet til et punkt der jeg måtte gjøre noe. Løsningen ble å prøve fysioterapi hos samme mann som har jobbet med skuldra mi etter det fatale trappefallet i fjor høst. Fyren er i tillegg til fysio, aktiv i karusellen, og har derfor en god innsikt i hvilke farer og utfordringer en halvgammel mosjonist kan utsettes for.
Behandlingen består av trykkbølge, noe som ikke er særlig godt på allerede ømme områder.Men allerede etter den første av tre behandlinger, kjenner jeg en klar bedring, så det lover godt. Regner med å være med på de neste karuselløp, dog i noe mer avslappet stil og tempo.

Kristoffer deltok også denne gangen, i samløp med to jenter fra skolen. I følge rapportene ble det tre rolige runder i den korte, pluss sykling til og fra. Ungdommen er ikke så verst allikevel....


DE

Jeg var også med, men det var bare så vidt. Regn og sur vind viste seg å ikke være den beste motivasjonsfaktoren for en wannabe italiener. Karret meg likevel rundt den korte løypa i rolig tempo. Eneste unntak var de siste 600-700 meterne. Ble tatt igjen at noen stykker som jeg tipper hadde løpt den lange løypa. Ettersom de hadde problemer med å få seg en luke, slang jeg meg på. Med friske og fine bein kunne jeg godt ta en lang spurt, så jeg smatt forbi og viste de ryggen. Tenkte som så at det kunne jo hende jeg traff noen kjente i målområdet og at jeg derfor burde se litt sliten ut. Holdt derfor tempoet inn, og ble vel litt anpusten iallefall.



Resultatlistane

Fra hull i slangen, via Høllen, til hull i brygga

Skal underholde for samtlige ansatte i Søgne kommune om ei uke, og trengte derfor å foreta en rekognosering i kommunen. Sykla ut mot Langenesveien, og i det jeg skulle svinge inn på den veien ved bensinstasjonen i Kjosbukta, var min først punktering på racer et faktum. Er mye grus hist og her når nye veier i Vågsbygd bygges, så det var vel derfra skaden hadde skjedd. Tok en halvtime å bytte slange, men det var først gang og tok meg god tid. Skorta på teknikken, og var redd for å lage hull på ekstraslangen jeg satte inn.

I Søgne svingte jeg innom Åros camping, Søgne gamle kirke (hvor jeg leste budstikka i en foaje), Høllen, Lunde, Agderstrand, før jeg tok en matstopp på Tangvall. Deretter sykla jeg hjem langs gamle Søgnevei og E39. Fikk et greit overblikk over Søgne i dag.

Da jeg kom til byen etter snaue 6 mils sykling, måtte jeg som nå er blitt vanlig, ut å løpe en tur. Fikk 50 minutter i Baneheia og i heia bak sykehuset. På vei hjem langs Otra, på brygga nedenfor Rolfs elektro, gikk jeg plutselig på trynet. KABOM!! Et bord i brygga knakk sammen og venstre fot fulgte etter, og dermed lå jeg der. Ingen skade skjedd heldigvis, og jeg kunne med godt humør ta bilder av det nye hullet. Det var verre  for han sløve fyren (antakelig dopa på noe) som jeg hadde løpt forbi 20 meter før. Han skjønte ikke så mye av dette, og kikka fælt da jeg sto der med godt humør og tok bilder av hullet, før jeg løp i fin stil videre. Han fikk nok noe å lure på resten av dagen.