Jernbanen ved Oggevann stasjon. Så langt nord som dette sykla jeg i dag på følgende løype. Enrum - sykkelløypa via Strai til Kvarstein, deretter på veien Vennesla, Samkom, derifra triathlonløypa rundt Oggevann tilbake til Samkom, og samme løype hjem igjen.
Lengde 88,1 km
Tid 3,24 t
Snitt 25,8 km/t
Jeg er utrolig godt fornøyd med denne turen. Da jeg kom hjem tok jeg meg straks en 10 minutters løpetur, men da var det igrunnen nok. Var tom for energi. Trengte mer mat.
På turen hadde jeg en stopp der veien snudde sørover, for å ta av meg litt tøy. Drøye fem minutter. Ellers alt i ett. Hadde vannsekk med vann og litt chips med, men skulle hatt noe med mer energi. Noen kjøttkaker hadde smakt godt. Eller energidrikk. Noe å forbedre til neste gang, i tillegg til giret, som ikke er heilt patent, får bl.a ikke kjedet opp på største tannhjulet foran, ellers litt sluring, men hadde ikke så veldig mye å si.
Sykla egentlig maks totalt sett, og min lengste treningstur til nå med maks innsats. Ville ha en sånn tur nå i påska, og satser på flere langturer på 3 timer eller lenger med kombinerte øvelser, som oppladning til triathlon (som vil ta ca drøye 3 timer)og for moro skyld.
4 kommentarer:
dette var jo ei solid økt.bra å holde det gående så lenge,selv med litt for lite energi og litt for få gir.
selv opplever jeg detaljer som går på utstyr og nok futt som viktige.
men dette er selvfølgelig mye viktigere i konkurranse.
neste sykkeløkt må vi ta sammen.
da gjerne 10-12 mil for min del.
Det er jo rett og slett enormt hvor mye det sykles for tiden.
Denne turen hørtes skikkelig bra ut. Imponerende at du har nødvendig inspirasjon til å gi maks over en så lang tidsperiode.
Så glømte jeg å si at jeg traff 3 av Dag Eivinds utsendte. Først en heilt i starten ved Esso Krossen, men han sykla altfor fort på racer, og i veien. Jeg var på sykkelstien. Håpløst å sende noen ut før jeg var varm, Dev.
Så en mot slutten på Sødalsida, rett sør for Kvarsteinbroa. Han sklei jeg lett forbi. Litt for slapt, Dev.
Så en perfekt en. På Strai kom det plutselig en skliende forbi meg på hybrid eller noe sånn. Jeg skrudde opp tempoet et hakk eller halvannet, og la meg på hjul. Måtte gi på innimellom. Ved Esso Krossen måtte han gi seg, jeg trøkka til og suste forbi, før jeg etter 100 meter sklei ned i tunnellen under vei og jernbane hjem. Fyren syntes sikkert jeg var barnslig, men he-he, det var en gøy sluttspurt. Takk, Dev.
Beklager han først der. Han var utsendt for å få opp tempoet i starten, men jeg ser helt klart at han gikk alt for langt. Du skal slippe å se han igjen.
Gøy med litt barnslig vinnerinstinkt av og til. Fint med spurttrening også :)
Legg inn en kommentar