Langtur til Kvarstein

 Det virker lenge siden vi deltok i Brutalen, selv om det bare er drøyt to uker siden.
Benytter anledningen til å legge ut noen utvalgte bilder fra 12%-bakken som vi kjempet med for hver av de seks rundene. Dette var det stedet det stod desidert mest publikum som gjorde sitt beste for å oppildne de tapre løpere. Disse bildene er tatt på sisterunden, da har de fleste flyttet seg til målområdet, så derfor ser det nokså ensomt ut.

 

 

Siden jeg er meldt på flere lange løp i år, så er det bare å kjøre på med trening. I dag morges startet jeg langturen fra Hannevika. Grunnen var at jeg ville løpe opp mot maratontempo på siste 4 kilometerene, og da er ikke bakkene i Vågsbygd særlig egnet for det. Med en slik avslutning er tanken at man skal venne kroppen til å holde tempo, selv om man er sliten. Som alt annet må det øves hvis skal det bli noe dreis på det.
Turen gikk via Sødal, Kvarstein, Strai, Grim, Vesterveien og tilbake til utgangspunktet. Klarte å holde meg under 5 minutt pr. km. som planlagt fra 22 til 26 km.
Snitt ble 5.36 på 26 kilometer = 2t 26m

Møtte 3 store grupper med syklister fra KCK, pluss Pedalpigane, så tydelig at det nærmer seg Kr.sand-Hovden.

3. Karuselløp - Brannvaktløpet i Baneheia 3,9 km/7,8 km

Svein:
Nesten som vanlig fint vær når det avvikles karuselløp. Masse folk, og sikkert ny rekord igjen. Postens hornblåsere gjorde sitt for å skape stemning, om det lyktes kan vel diskuteres. Vel, det er vel noen som liker janitsjarmusikk også.
Alene i dag, men mange kjente fjes på startstreken på to-rundern. Med intervalløkt i går i beina, var planen å ta det veldig rolig, men så er det så lett å bli revet med. Av en eller annen merkelig grunn, så var beina gode i dag, spesielt på andre runden. Da var jeg blitt god og varm, og kunne gi gass.
Havnet bak hele feltet som startet fem over halv, dermed ble det endel slalomløping på siste runden .
Løypa byr ikke på de store overraskelsene, den er kupert og relativ hard. Personlig kunne jeg tenkt meg mer sti og mindre grusvei.
Sier meg fornøyd med dagens gjennomføring, og når jeg har fått årets terminliste fra Kondis i posten i dag, så er det bare å legge beina høyt og kose seg resten av kvelden.

DE:
Starta vel sånn ca 15.45 etter å ha varmet opp litt for en gang skyld. Utstyrt med klokke for første gang på mange år skulle jeg prøve å løpe på tid. Skulle også prøve å være litt mer på offensiven enn vanlig, så jeg starta friskt i ytterløypa. 5.30 på første kilometeren var nok litt for drøyt. Selv om den andre kilometeren vel er den letteste rent trasèmessig måtte jeg opp i seks minutter. Måtte gå i trappene, men etter det ble det løping. Var dog veldig tungt i de siste par bakkene. Kom i mål på 24,46. Dermed plasserte jeg meg pent i bakevja der jeg hører hjemme. 5. sist i gruppa for å være nøyaktig. Men relativt betryggende at sistemann kom over 17 og halvt minutt bak der igjen.

Sabelig krevende når det står på. Jammen skal man slite for helsa, så nå forventer jeg at helsa leverer tilbake.

1. Friidrettskarusell - Kristoffer er med!

Raskeste mann på stadion i aksjon

Surt og kaldt, og ikke minst motvind på den ultraviktige 100-meteren. Det lå med andre ord ikke ann til rekorder på denne sesongstarten i friidrett. Uansett svært morro at Kristoffer har slengt seg med. Ikke ofte man opplever så unge deltakere i friidrettskarusellen.

The Bearislandweavers var sent ute så DE dro igjennom kulestøt og lengde på egenhånd. Dermed fikk Øy stor fordel i å kunne gå på DE sine resultater, og presterte langt over evne i kulestøt. Tidligere har DE vært marginal Diggidangamester i denne kunstarten av en sport. Denne gangen klarte imidertid milslukeren fra Tverrveien å strekke seg til hele 6 meter blank, nøyaktig det samme som DE. Vi må dermed dele Diggidangas kulestøtkrone det neste året. Kristoffer la seg pent 1 meter bak på sine første kulestøt noensinne.

I lengde risikerer man å bli både skitten og pådra seg strekk. Sistnevnte trolig verst. Derfor er vi vel noe forsiktige med å dra til alt for mye i denne grenen. Kristoffer fikk 2,32, Øy 3,28 og DE 4,00. Sistnevnte hoppet dog tre ganger mens de andre nøyde seg med ett hopp.

På korte distanser kan man nå velge selv fra gang til gang hva man vil løpe. Vi havnet alle på 100-meter denne gangen. Far og sønn side om side i siste heat kom inn til 16,4 og 17,9. DE løp det han var kar om i første heat, men det gikk ikke veldig fort denne gangen. Motvinden gjorde sitt, og teknikken satt ikke helt. 14,06 ble tiden. Ett helt sekund senere enn i fjor.

3000 meter er en veldig kjent distanse for oss som løper kortversjonen av Vinterkarusellen. Kristoffer presterte meget godt i vinter, og fortsatte den gode trenden også på Stadion. Han ble lenge liggende i ei gruppe på til sammen 4 personer. I beste Diggidangastil slo han etterhvert grundig knock out på de andre og kom inn til småpene 14.11,7. Så vidt jeg kan se er det atskillig raksere enn tidene fra Vinterkarusellen.

Øy kapret beste startposisjon inne ved lista og la ut i kjent stil. Hadde etter eget utsagn noen lekre rygger å løpe etter, men da han tok igjen DE etter 5 1/2 runde kom han i ensom majestet. Tiden ble til slutt 12.34,8. Adskillig bedre enn de 13,07 han brukte i snøføyka i Søgne på Vinterkausellens fjerde løp.

DE valgte å løpe med piggskoene. Etterhver som man blir sliten var det heller hasardiøst. Snubla skikkelig en gang og gikk nesten på tryne. Ellers er det litt monotont å løpe rundt og rundt, så da får man lage litt morro selv. Da tettrioen kom inn på oppløpet var jeg i ferd med å bli tatt igjen med 2 runder. Det kunne jeg ikke ha noe av, så jeg slengte meg på i spurten. Morsom gimmik, og jeg vant da også spurten, men tapte forsåvidt løpet så det suste. Ellers er det ikke ofte man kommer nest sist og samtidig tar igjen sistemann med ei runde. Tida ble 15.24. Nest beste tid i år.

Øy i lufta

Kristoffers første kulestøt noen sinne. God kurve på kula.

Årets første frisbeegolf

Med kona ute på annet oppdrag ble det lørdag tid til en kjapp runde frisbeegolf oppe på Eg. Banen er nå en oppløyd åker, og er i grunnen et nokså trist syn. Ikke til å unngå at man blir temmelig skitten og gjørmete av å gå der, men det har sine positive sider også. Uten langt gress vet han nøyaktig hvor frisbeen er til enhver tid. Og det er deilig og ikke minst tidsbesparende å slippe all den letninga. Hvor lenge man får lov til å spille der oppe er uvisst, men ifølge meldinger på hjemmesida er det bare å spille så lenge kurvene fremdeles står.

Som vanlig gikk det i hytt og vær. Kastene varierte fra sånn tålig ok til komisk elendig. Kan ikke annet enn å le noen ganger når brettet daler ned lengre fra korga enn der jeg opprinnelig stod. Sluttresultatet ble imidlertid ikke så galt. Klarte bla. 6 par. Dessverre kasta jeg bort til sammen minst 5 poeng for mye på kurv 7 og 15. Dermed endte jeg på 21 over par, noe som er 3 poeng bak rekorden.

Håper jeg klarer iallefall en runde til før banen er historie. Skjønner igrunnen ikke prioriteringene til møndighedan i denne saken. Terrengkarusellen mister halve parkeringsplassen sin, en flott frisbeegolfbane forsvinner og flotte jorder blir utilgjengelig for turgåere. Egsjordene er allemannseie i Kristiansand og da blir det meningsløst at en bonde skal få ha monopol. Men men, nok politikk. Det blir som det blir.

2. Karuselløp - Odderøya 3,4 km

Det føles ikke godt å dytte nedover et av de beste innleggene på bloggen noen sinne, men karusellen ruller videre. Denne gangen var det klart for Odderøya. Ikke akkurat marathon i Ålborg, men likevel tungt på sitt vis med svært så kupert terreng.

Som sist hadde jeg ikke planer om å ta meg helt ut (hvorfor jeg alltid er så defensiv aner jeg ikke, må få en slutt på det), men også som sist så møtte jeg en kollega på startstreken. Først litt samløp, og så plutselig ei lita luke. Og når først luka er der så skal den ihvertfall ikke lukkes. Dermed er det bare å glemme alle tanker om å ta det med ro. Her skal det løpes!

Det gikk stort sett veldig greit. Litt trafikkork ble det da en noe yngre kar syntes det var et passende sted å knytte skoene i bunnen av en bakke, rett før en bekk, der stien var på sitt smaleste.

På kryss og tvers i Viljebakken stod det ikke på viljen akkurat, men måtte ned i gange på de verste partiene. Mot slutten prøvde jeg å psyke meg opp til trappene, men heldigvis hadde de lagt løypa utenom dette partiet i år, så da ble det krefter til en liten spurt i stedet.

Kollegaen kom 2,30 bak, og ifølge klokka skulle det gi meg ca tid på 22,50. Rett i underkant av 7 min. pr km er ikke kjapt, men sier meg fornøyd med det i ei krevende løype.

Svein: Brutalen var spesiell, med sine runder og harde bakker, men det er moro på karuselløp også. Og mer enn tøft nok i bakkene opp mot toppen. Noe av det beste er jo det sosiale og erfaringsutvekslingen etterpå.
Dette var min første løpetur etter maraton, så jeg valgte å gå rolig ut sammen med Kristoffer.
Var ikke stiv eller noe slikt, bare en følelse av å ikke ha kontakt med beina, som om jeg løp med noen andre sine.
Som sist falt valget på den (nesten) doble distansen, og junior var så grei å ta følge med sin  far.
Det var stort sett yngstemann som bestemte farten, og jeg hadde nok med å holde følge.
Etterhvert som jeg ble varm løsnet det litt, og vi kom inn i grei rytme.
På andrerunden måtte vi gå litt på det verste partiet, ellers så holdt vi en god steam. Inn mot mål hadde vi hyggelig følge med mr. Borgemyr, som sikkert Olav husker fra løkka.

Olav og madammen
Borgemyr?? Ikke sikker. Vel, nå har jeg begynt å jobbe fullt på torsdager, og med teater kl 18 blir det knapt med tid. Kabalen gikk ikke opp denne gangen, og heldigvis er det bare en torsdag til med kræsj, men vi klarte det kunststykket og løpe i min matpause. Jeg fikk sjefen med meg på at vi skulle ta turen til Bendiks den dagen, hvor vi først på mitt initiativ arrangerte vårt eget løp med startnummer og saft og bananer. Det ble veldig bra.

Så kom madammen kl 13, og vi løp avgårde. Dessverre var det litt rått og kaldt i lufta, og bakkene kom litt brått, så det gikk ikke så fort som vi hadde tenkt. Kom i mål på 26.41, madammen var overhode ikke fornøyd med det, så her blir det mer trening. Vi har bra frekvens på den for tida, og jeg har hatt faktisk 3 runder i byskauen siden Aalborg med gågging, så det blir nok bedre resultater framover.

Og så fikk jeg ikke skrevet meg inn, siden jeg trodde at jeg skulle rukket et løp på ettermiddagen, så jeg må prøve å etterregistrere meg til godkejnt løp.

Aalborg Brutal Maraton (oppdatert m/ ny video)

Olav
Et kanonløp av Svein. Kanskje hans beste maraton? Et bra løp av meg også, men hvis jeg ikke hadde fått leggvondtet, kunne jeg hengt litt bedre med, sånn at Svein hadde sluppet å vente så lenge på meg og fryse etter målgang. Stor takk til Svein for initativet. Vi må dra ned igjen neste år også. Da blir Vestbakken med og gjør sitt livs løp.

Svein
Når Olav først skulle debutere på maratondistansen, så måtte det selvsagt være på et spesielt og særegent løp som Brutalen. Han liker å gjøre det litt vanskelig og utfordrende for seg selv, og utfordringer i dette løpet kom på løpende bånd i form av to harde og lange bakker for hver av de seks rundene.Men for en debut! Han fullførte med stil på tross av en skadet legg, meget bra gjort! At han hadde distansen inne, var jeg ikke i tvil om, men man vet aldri hvordan et maratonløp utvikler seg. Det er noe av det som gjør det spennende og morsomt. Vil benytte anledningen til nok en gang å gratulere, du er en vinner!

Som Olav er inne på, er det muligens mitt beste maraton. Det gikk jevnt bra mesteparten av løpet, men som vanlig tungt på slutten. Det hadde jo vært gøy å klare under 4 timer, men det var ikke mulig denne gang.
Det får bli neste gang.
At Danmark er flatt må være en kraftig misforståelse, for maken til bakker skal man lete lenge etter selv her hjemme. Den harde profilen tatt i betraktning, må vi begge være mer enn fornøyd med gjennomføringen.

Resultatlista

Og her er en video fra løpet, Olav i Tibettrøya og hvit/rødbuff, og Svein i svart med hvit singlet. Vi sees begge etter drøye 50 sekunder, ellers er Olav i syne to ganger til så jeg, mulig Svein også er med litt mer.
Video nummer to viser Olav på siste meterene mot mål.
Video nummer tre er en semi-proff video.

Brutal video
Olavs målgang
Ny video

og her er noen bilder fra rekognoseringa av løypa, fra butikkvinduet til en løpebutikk, så meg i typisk positur fra turen, og til slutt den gjeve medaljen. :)











Løypa i satelittmodus

En morratur

med kjapp gange. For å lange ut, hvile leggen, for å ikke ta meg ut, og for å finne form og overskudd til fredagen. Løp litt mot slutten. Veldig bra tur til toppen av Tinneheia, og ned til Falconbridge og hjem på en time. Skyggen følger meg.

1. karuselløp Spicheren-løpet, 4,1 km

Gubben og madammen

Da var det igjen klart for gubben og madammen i samløp. Tenkte det ble noe sånn som på slutten i fjor, da vi lå på 9 min. på km i siste løp gjennom Byskauen, siden madammen ikke har fått løpt noe i år, men hun har andre planer. Hun dro til fra start, og jeg måtte henge på. Jeg er jo godt trent, så det går bra. Vi kom i mål på 29 minutter sånn ca, etter å ha brukt mobiltelefon uten sekundtelling, og trukket fra noe for at vi løp feil ved Spicheren rett før mål. Vi løp rett fram.. Min feil. Altså ca 7 min på km!! :) Veldig bra når en også tenker at vi løp og gikk litt om hverandre. Nå tror jeg nok at Vestbakken snart skal kjenne pusten i nakken fra noen her. :)

Etterpå løp jeg milslukerdistansen, altså to runder, 8,2 km. og kom inn på 42,38 sånn ca beregna ut fra min mobil. Skulle gjerne kommet under 5 min. på km., men godt fornøyd likevel, siden jeg også tok feil i samme Spicherenkrysset (!!), mista litt på det, og måtte slå lens inne på heia. Ikke så fornøyd med at jeg kjente noe i leggen en km før mål, men håper og tror det var bare en liten reaksjon på noe. Løp i 13-14-tida, og det var ikke plunder med folk i løypa.




DE: Samløp med kona er av naturlige saker ikke aktuelt akkurat nå, så da blir det solo. Skjønt helt på egenhånd var jeg ikke. På startstreken møtte jeg nemlig på en kolleaga, så uten oppvarming slang jeg meg på et samløp. Før i tida pleide han alltid å slå meg grundig, men nå har han hatt karusellpause i tre år. De første 500 meter eller noe hang han på, men så begynte han langsomt å falle fra. Oppildnet av suksessen tråkket jeg på, og løp det jeg var god for. Stien etter demningen visste jeg ville bli en utfordring. Klarte med nød å neppe å komme meg løpende opp bakkene. Full av melkesyre gjorde det godt å passere toppen.

Måtte kikke en del bakover for å være sikker på ledelsen, men det holdt inn med god margin. Var godt over 3 minutter foran i mål. Tida har jeg rekonstruert til å bli litt over 24 minutter. Sier meg fornøyd med det.

Svein: Er jo typen som liker å prøve noe nytt, var derfor ikke i tvil om at Milslukeren måtte prøves ved første anledning. Var kanskje litt mer spent enn vanlig før start klokka 17.15, da var det greit at Spicheren har glimrende sanitærforhold. Sender noen medfølende tanker til renholdspersonalet, beklager så mye...

Rakk starten med et par minutters margin, og til min overraskelse stod også sluggeren Frode fra Søgne på startstreken.Et kjapt "lykke til" var alt jeg fikk sagt før starten gikk, neste gang jeg så fronten på typen var i mål. At mannen har trent og er i knallform er helt tydelig, respekt!
På en uke har jeg nå blitt slått i samløp 2 ganger av 2 forskjellige ex-Neshornspillere, slett ikke bra for selvfølelsen! Det er visst ikke alltid at de gamle er eldst. Men på den positive siden, blir jeg bare inspirert til å trene bedre.
Selve løpet startet som et vanlig løp, bruker litt tid på å justere tempo og finne posisjon i feltet. Prøvde å være litt konservativ og holde igjen på første runden. Hadde øyekontakt med gammel kjenning fra mange løp, og som alltid er minst 1 minutt bedre enn meg på 3-4 km. Så at jeg holdt omtrent samme avstand hele første runden, så tenkte at det kunne ikke være så galt. Bak meg hadde jeg Kristoffers kvinnelige klasseforstander, ikke helt tett på, men slik at jeg kunne se ho i svingene. Frykten var jo at ho skulle komme sigende etterhvert, da måtte jo Kristoffer ha byttet skole sannsynligvis. Heldigvis slapp vi begge med skrekken, selv om læreren var beste dame på 2-rundern.
Passerte start/mål 20 sekund før starten fem over halv, og fikk dermed den tvilsomme æren å bli forbiløpt av en tredjedel av det feltet, snakk om å bli psyket ut. Det ble virkelig folksomt etterhvert, og i skaubakken ble det nesten kork når baktroppen i første pulje og midten av andre smeltet sammen i en herlig smørje av svette,spytt og tørr skogbunn.
Etter en liten intern fight med en dame fra andre pulje som jeg brukte som opptrekker på siste sletta langs
Spicheren, tumlet jeg i mål på 38.54. Det var det jeg var god for denne gangen.
Det blir nok 2 runder neste gang også, for e syns det va fole kaule.

Kris: Begynte i puljen 16:35 og veldig tent på å gå langt ned i kjelleren. Begynte helt foran i pulja, noe som viste seg å ikke være så lurt ettersom at jeg ble tatt igjen av halve feltet. Prøvde å henge meg etter en 13-14 åring i en eller annen klubb fra Risør, men til slutt måtte jeg gi opp med det. Greit med krefter igjen til terrenget etter stien over vannet, men da jeg begynte i den bratteste bakken kjente jeg at det var lurest å heller gå raskt en å jogge. Men melkesyra kom fort og på toppen var jeg temmelig sliten. Men de nedover bakkene som  kom, det var akkurat det jeg trengte. På mirakuløst vis var all melkesyra borte på null komma niks, og jeg satte opp et voldsomt tempo. Plutselig hadde jeg like mye krefter igjen som jeg hadde når jeg begynte. Stormer nedover og forbi gården, og da kjente jeg at jeg fikk sting... Ikke akkurat det jeg trengte, akkurat når jeg var i siget. Men jeg ga det jeg hadde på slutten, sliten, selvfølgelig, men ikke helt i kjelleren som jeg hadde tenkt. Kom inn på tida 20:44 og fornøyd med det. Beina føltes greie etterpå, så dette løpet var en suksess! :]

En herlig økt

Parkerte bilen ved Ravnedalen, rett der jeg bodde før, gikk opp bratta trappene fra cafeen, og løpe resten opp til Ravneheia. Deretter lang blå/rød løype til Bervann, tok en herlig dukkert, før jeg tok Lochners tilbake til Ravneheia og ned trappene. Ingenting er som å løpe i byskauen, ta et bad i Bervann, og så løpe videre. SYnes sjøl jeg holdt et utrolig bra tempo. Er nok i bra form. Håper den holder i 4 timer om halvannen uke. Var ute i en noe over en time.

Både frem og tilbake og rundtforbi

Inspirert av forrige helgs vellykkede langtur med Olav, la jeg opp til en dryg en denne lørdagen også.
Morrafrisk (?) og full av pågangsmot, la jeg avgårde 07.25 og ga meg ikke før klokka var 10. Da hadde jeg løpt akkurat 25 kilometer. Det ble ikke så langt som sist, men tempoet ble noe høyere.
Det ble en blanding av skog,grus og asfalt, med hovedtyngden på asfalt, ikke ulikt Brutalen. Der er fordelingen 10-20-70%.
Utløpspunktet var som vanlig hjemme, gjennom skogen til Mjåvann Industriområde, ned til Farvannet og derfra Postveien til Suldalen/Krossen.En sving innom Olavs gamle bopel viste at der var det ikke så store forandringer siden sist. Fra Ravndalen kan jeg fortelle at Generalen åpner 30.mars, i følge skiltet utenfor.Fulgte så den nedre stien langs foten av Baneheia, ned til G-løkka. Oddernesbroa-Kjøita-Tangen-Tresse-Color-Line-Vesterveien-Vågsbygd Senter oppsummerer siste delen av turen..
Kunne nok skviset noen kilometer til ut av kroppen, men tror ikke det er så lurt så tett opp i løpet.
Dette var siste langturen i denne omgang.

Siden jeg er på nettet allikevel, vil jeg nevne at jeg og Kristoffer spilte 2 timer badminton på tirsdag, i Vågsbygdhallen. Og i dag var hele bunten på Skråstadvarden, på denne fantastiske fine søndagen.
Det ble nesten for varmt å sitte i solveggen der...

Here we go again!

Så er vi gang med årets terrengkarusell, selv om det første ordentlige løpet er neste uke. Dagens prologløp gikk i den beste rammen man kan tenke seg: sol ,deilig temperatur og nesten vindstille.
Fra vestsiden stilte Øy! og sønn.Vi valgte å starte fem over halv, i et passelig stort felt. Begge var vel litt usikker på egen form, siden vi ikke har konkurrert siden vinterkarusellen.
Som ventet var løypa så godt som flat, bortsett fra en liten stigning fra elva og opp til Elvegata og ned igjen.
Tungt var også for oss begge, men det er jo godt etterpå da.
Senior klokket inn på 18.41, junior 3 minutt bak. Vi kommer sterkere tilbake neste uke...

DE
Overskriften til Øy er veldig dekkende for hva jeg følte i dette løpet: Here we go again! Været var jo helt kanon, ja var nesten så jeg foretrakk å løpe i skyggen. Har ellers vært forkjøla en stund, så motivasjonen burde vært på topp på en sådan dag. Men klarte liksom ikke helt å finne den store idrettsgleden. Blir vel kanskje gøyere etterhvert når formen blir bedre.

Tok det veldig med ro, og klarte også å løpe feil ved Betania. Ved runding møtte jeg en kjenning fra vinterkarusellen. Han var på vei ut, mens jeg var på vei tilbake. Ropte ut for tull at han måtte gi jernet slik at han kunne ta meg igjen. Man må være forsiktig med hva man sier, for han tok meg jammen på ordet. 100 meter fra mål dukket han opp på sida temmelig utslitt. Jeg klarer som kjent aldri å dy meg når det kommer til spurtduell, så da fikk jeg den morra om ikke annet :)

Rundt Langenes, Søgne Gamle, Brennåsen og hjem

Olav
Starta hjemmefra ca kl 12.20 og kom hjem ca 16.23, med en liten stopp på Langenesbutikken, kan en vel si at det blei ca 4 timers løpetur, og NAFs ruteplanlegger viser at traseen er 37 km hvis en kjører bil. Det blir vel ca det tilsvarende med løping skulle jeg tro.

Blei gradvis stivere i beina som vanlig etter 2 mil, og på de siste kilometrene var det vondt og det gikk trått, men det holdt heilt hjem. Var sliten da jeg kom inn. Hyggelig selskap med ringreven Svein fra Vidda og til Hannevika, og han hadde ingen problemer med hverken tempo eller lengde. De gamle er eldst.

Gratulerer til meg sjøl for ny løperekord på lengde og tid. Nå begynner jeg å bli klar for Ålborg.

Svein
Hyggelig med selskap mesteparten av veien, da går km og timene radig unna.
Denne turen hadde blitt mye kortere hvis jeg hadde tatt den alene, så takk til Olav. Jeg var slett ikke sikker på om jeg var klar for distansen, men følte det gikk bra. Var veldig sliten på slutten, og ga meg midt i siste bakken.Da viste klokka 33 km på 3.31. Hvis noen hadde bedt meg om å løpe 9 km til akkurat da, så hadde jeg nok meldt pass.
Honnør til hedersmannen Olav for å orke 4 timer løping og ny distanserekord! Nå har han en viss peiling på hva som venter i Aalborg.

Ellers så kan jeg melde om såre nippler og litt svie på pungen, må huske å tape og smøre neste gang..

En liten sykkeltur og en død rev

Opp Dalane til Mosby og ner Sødalsida over Lund for å hente med eldstedatra og venninna fra fotballtrening på Kongsgård. Rett nord for Skråstad lå denne reven i veikanten. Død sådan.

Ikke så lang, men godt allikevel...

Må si det er noe eget å få sørlandsk gaupeterreng under skoa igjen. Deilige sleipe røtter, lause planker, blaute myrer, sugende bakker, med andre ord er alt ved det vanlige i Åges løype.
Som vanlig er den 8 km, i dag ble den unnagjort på 67 minutt. Godt å være skikkelig i gang igjen.
Planlegger langtur i helga, både lørdag og søndag er aktuelle.

Das invertierte Boot

I dag passa det med litt styrketrening/motbakke. Sykla bort Sødalsida til den steinbratte stistarten til Omvendte båt. Løp opp på 16 minutter og ned igjen på 11. Kjenner at jeg er i god form når jeg etter å ha løpt/gått opp stupbrattsida, klarer å løpe greit videre til toppen.

Byskauen og jeg

En times løpetur opp asfalten til Krossen og så opp i byskauen, og ned i Banheia og hjem på litt stier her og det. En god times rolig løpetur.

Løp for livet

Habil fotograf under oppvarmingen

Som Olav allerede har vært inne på i innlegget under her deltok jeg på Løp for livet på lørdag. Konseptet var litt anderledes enn vanlige løp. Det var nemlig lagt opp til ei kort løype i byen på ca. 600m. Videre var greia at man skulle løpe så mange runder som mulig på en halvtime. Deltakeravgift og eventuelle personlige sponsormidler man klarte å skaffe gikk til kreftforskningen.

Jeg startet i mosjonistklassen og måtte løpe sikksakk mellom barnevogner, pensjonister og andre hyggelige deltakere. Er iallefall greit for selvtilliten å ta stadig ta igjen folk med både 1,2 og 3 runder. Etter hvert fikk jeg somet inn på en gammel kjenning av en rygg, nemlig YT-ryggen jeg løp bak så mange ganger i årets vinterkarusell. Holdt avstanden på 10-20 meter igjennom nesten hele løpet. Klarte ikke å lukke luka skikkelig, men det gav iallefall inspirasjon å henge bak der. På de siste par rundene begynte avstanden å øke noe. Og plutselig var han vekk. Enten må han ha satt opp et forrykende tempo på slutten eller så gav han seg før halvtimen var omme. Jeg stod uansett løpet ut og klarte 8 runder. Da jeg kom til mål måtte jeg brøyte meg gjennom neste pulje som stod klare til start i samme sekund som vår pulje var ferdig. Til neste gang er det kanskje en ide å iallefall legge inn 5 min pause mellom gruppene...

Var uansett godt fornøyd med løpet. Det føltes til tider som en evig coopertest, men det er gøy å gjøre noe annet en gang i blant. Årets første terrengkarusellpoeng er uansett trygt plassert i banken.

Maratondistansen innen rekkevidde :)

I dag fikk jeg meg en solid tur, ca 35 kilometer, tilbakelagt på 3 timer og 45 minutter. Fra Skippergata, rundt Ålefjær, Ryen og tilbake over Hånes, Varoddbroa og hjem. Blei gradvis stivere etter ca 2 timers løping, men greide å holde en viss stil hjem. Var innom Coop Ryen og provianterte litt, og inntok provianten raskt gående en kilometer, før jeg løpe videre. Løp i ull og full pakke siden det var litt friskt og kjølig i dag. Ikke i toppform, men ok form, og veldig godt å få en slags visshet om at jeg er istand til å løpe drøye fire mil om en måneds tid.

På vei ut av byen fikk jeg sms fra Fantomine om at Vestbakken løp kreftrunder i byen, skulle gjerne vært å heia, men regner med at han fikk seg noen gode fete runder til full jubel fra publikum.

Jogging hjem fra jobb

Påskeværet kom jammen tidlig i år. Tirsdag måtte jeg feire det med årets første joggetur i skauen. Start fra jobb på Kjøita. Videre opp til Gimle og så inn i Spicherenløypa (som vel er ett av de første karusellpene). Fulgte denne opp til demninga ved Papirmøllevannet. Formen føltes fin, så stinn av selvtillit valgte jeg å svinge til venstre opp Kalkheia. Angra kjapt for jeg har jo aldri vært i stand til å løpe den bakken. Men rask gange er fint det også. På toppen løp jeg innover på mer eller mindre kjente stier. Ved et stikryss fant jeg følgende skilt:
Synes det er relativt oppsiktsvekkende at Konsmohus har fått tilatelse til å bygge midt inne på Kalkheia. Det skal riktignok sies at det ikke fantes spor av byggeaktivitet, så mistenker Audnedølene å kjøre et reklamestunt. Uansett så fortsatte turen innover heia med lav sol midt i fleisen. Det ødela sikten såpass mye at da jeg kom til en liten skrå fjellstump skle jeg og falt sidelengs rett på skinka. Årets første fall fikk heldigvis ikke ytterligere konsekvenser, men etter dette satte jeg ned tempoet.

Tok inn til Sødalsmyra og deretter opp til Holmenkollen. Derfra ned den bratte stien til Stitjønn (ikke den som karusellen bruker), og deretter ned til Gill hvor Fantomine stod klar med bilen. Veldig fornøyd med en bra tur i ekstraordinært bra februarvær.

Herlig med sol!!

En totimers løpetur

rundt lang blå i bymarka, med start og stopp i Skippergata. Godt å få løpt langt i skauen etter vinteren. Litt snø- og isflekker, men ellers godt og småvått skogsterreng.

En times løpetur

etter å ha vært syk/småsyk med forkjølelse ei uke var deilig. Langs veien rundt Sukkevann, i blanding av mørke og gatebelysning. Godt å være i gang igjen. Haleluja.

Fantomine runder 36

Selv om bildet kunne indikere noe annet så er ikke Hilde på bærtur. Hun blir tvert i mot 36 år i dag! I løpet av året har hun trosset graviditet og fullført samtlige løp i terrengkarusellen og nå nettopp også fullført vinterkarusellen. Veldig bra jobbet!

Gratulerer så mye med dagen!

Snubling i strips og psykofyrer

Sto over vinterkarusellen i går, men i dag morres tenkte jeg at jeg skulle prøve en rolig tur. Det gikk bra, bortsett fra at jeg gikk på trynet så det sang rett borte i Skippergata, da jeg snubla i en strips. Det morsomste var egentlig at jeg så den samme stripsen i går, da var det en foran meg som hekta den i foten uten å snuble. Jeg gikk rett bak han og lo litt for meg sjøl.... hm... he-he, Vel, jeg kasta den i søpla, så da er det ingen fare lenger.

Løp Vesterveien-Hannevika-Tinnheia-ned en dal fra Peer Gyntsvei til Krossen-Grim og hjem. På veien så jeg 2, kanskje 3 psykofyrer, altså menner som er arbeidsuføre pga sin psykiske tilstand. 2 kjente jeg igjen, en av dem veksla jeg noen ord med, den tredje så jeg bare i profil, men det virka noe kjent. Er søndags morra tida for psykofolk med god form? Er jeg i tilfelle en av dem på sett og vis, sjøl om jeg jobber ca 150% med barnehage og teater?

Vel, det blei en times god løpetur som gjorde godt for en litt ruskete kropp. Søndag morra er ei fin tid.

Vinterkarusellen 6. løp - Mandal

Av naturlige årsaker tynnes det ut i rekkene for Diggidangas på tampen av Vinterkarusellen. DE hadde imidlertid ikke gyldig grunn til forfall, så dermed var det bare å komme seg ut i regnet. Fantomine var med som støtte, og ikke minst selskap i bilen.

Vi var som vanlig sent ute. Kjørte inn foran Mandalshallen 10 min før start. Da ble det ikke tid til mer enn registrering, bytte av tøy og 2 min oppvarming. Det var som nevnt kraftig regn, og i tillegg bra med vind og 4-5 plussgrader. Likevel var det meget bra oppmøte vil jeg si.

Oppildnet av Svein på forhånd om å sette sensongbeste var jeg i bære eller briste humør. Startet helt bakerst, men satte opp et tempo som jeg ikke har vært i nærheten av på lenge. Melkesyra kom relativt kjapt. Klarte likevel å holde tempoet. Dagens felt på 3 km var nok ikke av det sterkeste slaget, men jeg kan ikke ha vært mer enn 50-75 m fra runding da jeg møtte førstemann på vei tilbake. Var også farlig nærme bla Anny. Mannen på runding stod innpakka fra topp til tå i en svær orange dress, som Øy garantert hadde blitt meget imponert av. Han ropte ikke ut noen tider, så aner ikke åssen jeg lå ann. Tenkte som så at nå har jeg fullført 11/12 deler av årets karusell, så nå må jeg jaggu klare å løpe inn den siste 1/12 delen også. Fikk i tillegg med meg at det kom et helt kobbel av folk like bak, så da ble motivasjonen enda bedre. Sidevind og svære dammer gjorde det ikke lett, men når man er i det rette humøret så dukker kreftene fram.

På den siste sletta ble jeg innhentet av to herrer. Førstemann sklei av gårde, men nr. 2 måtte slippe kompisen. Han fikk likevel noen meter på meg, så jeg hadde i grunnen gitt han opp. Men så skjedde det noe. 20-30 meter før den siste svingen inn på oppløpet kom det en svær rød caravelle. Forsåvidt ikke noe unaturlig fenomen, hadde det ikke vært for kjøtthuet av en tulling som satt bak rattet. Han kjørte ekstremt fort samtidig som han la bilen helt inni veikanten. I løpet av 2 sekunder skjedde følgende: Med et gasellehopp ut av veien unngikk jeg akkurat et ublidt møte med kjerra, men vannspruten traff midt i blinken. I neste sekund hopper jeg tilbake i veikanten, snur meg i hoppet, finner fram riktig finger og brøler føkk åff!!

I det øyeblikk jeg får rulla inn fingeren igjen og vendt snuta rett vei ser jeg at mannen foran ikke har mer enn maks 5 meter. Sølevannet renner og jeg orker egentlig ikke mere, men ettersom adrenalinet pumper etter nestenpåkjørselen var det ikke annet å gjøre enn å finne fram det berømmelige Diggidangagearet i det jeg passerer svingen. Mannen foran prøver å gjøre motstand, men etter ett par skritt kapitulerer han fullstendig og slakker av. Jeg holder spurten inn og kommer i mål helt utslitt. Må henge over gjerdet i 3 minutter før jeg klarer å snakke igjen.

Sluttiden ble 14.34. Muligens et noe langt referat for det som i det store og det hele er en middelmådig tid. Men for min del var det solid sesongbeste. Faktisk en forbedring på 1,14 i forhold til forrige bestetid som også ble satt i Mandal. Herlig å endelig få tatt ut absolutt alt, og et bra punktum for årets Vinterkarusell.

Diggidanga har gjort en meget bra figur i Vinterkarusellen 2012. Vi har hatt deltakere i alle løp, og har på det meste vært 5 stykker. Det skjedde på begge Søgneløpene. Premieutdelingen i år var noe stusslig. Måtte stå i kø i regnet utenfor tidtakerbilen og fikk levert glassene ut gjennom vinduet. Håper de flytter den seansen innendørs igjen neste sesong.

Uansett en stor gratulasjon til mine klubbkamerater Øy, Grendstad og Fantomine for vel gjennomført! Premiene, som dere ser på bildet øverst, blir delt ut ved første anledning.

På ski hjem fra jobb

Har lenge hatt i tankene at det hadde vært morro å gå på ski hjem fra jobb. Nå som vinteren allerede ser ut til å være på hell så begynte det å haste. Torsdag fikk jeg sjansen, og da var det bare å sette av sted.

Startet ved UiA. I begynnelsen var det brøyta, så der måtte jeg gå inni sida. Så fort Sødal var passert begynte imidlertid skisporene. Det er gammel og våt snø for tida, og det gjør at føret blir litt ubestemmelig. Men det funka fint på mine smørefrie ski, mye takket være løypemannskapene som hadde kjørt opp løypa samme dag. En stor takk til dem.

Fulgte veien oppover forbi Papirmøllevannet og så Kyrtjønn. Så full plog i bakkene ned mot Gill. Etter Gill hadde de dessverre ikke kjørt opp løypa, og av føremeldingen ser jeg at sporene var over en uke gamle. Det var ekstremt stor forskjell. Åpenbart lenge siden noen hadde gått på ski her, mens fotgjengerne derimot hadde gjort det knudrete og ugreit. Men jeg klarte meg fint, rent bortsett fra at det kanskje var litt mer spennende i enkelte utforkjøringer enn hva jeg satte pris på.

Endepunktet ble Grostøl hvor Fantomine plukket meg opp sånn ca en time etter at jeg startet. Nok en meget vellykket skitur :)

Nå begynner det å ligne noe

Fikk en solid løpetur i kveld. Løp fra Skippergata opp Suldalen, over Hellemyr og ned til E39, over Øvre Slettheia, ned til Øvre Ringvei, fulgte denne forbi Tverrveien bl.a. og rundt til Vågsbygd Ringvel og ut i Auglandsbukta, derfra langs Vågsbygdveien og E39 til sentrum, over nye Lundsbroa, over Nedre Lund, over gamle Lundsbroa og hjem. En 2 timer og 45 minutters løpetur på vekslende føre, og en del med musklene i spenn på glatta. Gradvis stivere i beina siste timen, men ei skikkelig bra økt. Lukter maratonform.

Vinterkarusellen 5. løp Kristiansand

Olav
Kom inn i KIF-brakka og der sto Vestbakken foran i køa. Dermed var klubbånden på plass. Han og jeg tok en felles oppvarmingsrunde.

Starten var av det litt bisarre slaget. Vi sto der utenfor Starthallen ca 10 løpere, de fleste unge spreke KIF-er, og så 3-4 som meg. Plutselig var det en som pekte bort på noen som sto på hjørnet i lyskrysset og sa: Da er vi i gang! Og så løp vi.. he-he.

Prøvde å henge på Guy Le Gall, han holdt omtrent mitt tempo, men så seig han fra etterhvert. Var melete løype i noen partier, noe bart, og noe bare hardtrampa snø, så det var vanskelig å få jevnt driv i løpinga. Jeg kom sist i mål, greit nok, noen gjør det også, og på tida 50.50, altså fifty/fifty. OK løp, og hyggelig og bra med Vestbakken som sekundant, motivator, og hanske-, bilnøkkel-, mobiltelefon- og buffpasser. Hadde nok også litt for mye tøy på meg, på en dag hvor det var plussgrader.


DE:
Jeg stilte som vanlig som mosjonist på 3 km. Fikk heng på Mr. YT. Veteranen som har vært med siden Vinterkarusellen startet for over 30 år siden kunne før løpet opplyse at prisen pr. løp har vært 30 kr i alle disse årene. Utrolig at ikke inflasjonen har innhentet Vinterkarusellen enda. Gentleman Asbjørn har uansett slått meg i samtlige løp til nå i år, men tenkte jeg fikk ta sjansen på å legge meg i samme tempo. Sist gang ble jeg tatt igjen av Olav ved Bertes, men denne gangen klarte jeg å holde unna en hel runde. Avstanden opp til YT-trøya varierte fra en til ti meter, men regnet med at jeg aldri ville få sjansen til å komme meg forbi ettersom føret stort sett var adskillig dårligere utenfor hovedsporet. Men på siste langside før mål valgte han å legge seg ut i veien der det var helt bart. Dermed hadde jeg straka vegen å spurte på. La inn det siste gearet og kom klart først til mål på tiden 16.13. Årets nest beste tid for min del.

Takk til Olav for en hyggelig løpslørdag. Og riktig god bedring til gutta i Tverrveien! Håper dere er friske og raske og klar for Mandal til lørdag.

Skivinteren flytter seg til Jegers

På onsdag, som var en av vinterens aller fineste dager, var det tvingende nødvendig å komme seg ut på ski. En halvtime tidligere avslutning på jobb, og vips var jeg i skiløypa i Jegers. I runden rundt grønn slette var både Amalie og Bestemor i full sving. For min del ble det en runde i hele lysløypa. Er vel ca 4 km eller noe sånt.

Ufattelig deilig vær, føre og spor! Veldig sjelden man treffer innertier på alt. Gikk det jeg kunne og hadde en aldeles utmerket tur. Terningkast 6.

6 runders løping

opp nedre del av Tinnheiabakken, inn med Hellinga Barnehage, ned Kolsbergveien, og tilbake Fagerdalsveien til nesten bunnen av bakken, og så på an igjen. Ca en kilometers runde. Det er jo noe psykisk med å løpe runder, og greit å psyke seg inn på 6, som det blir i maratonen i Ålborg. Det gikk bra. Var ute i en time. I bra form. Takk til Øy for å ha fått meg inn i maraton-verdenen. Trives godt med det. På tida.

95 minutters

løping rundt Lund, over Vige og over Varoddbroa til en liten sving på Søm og så hjem. Stort sett ok vinterføre på hardtrampa snø. Har begynte å finne veldig bra rytme i løpinga.

Vinterkarusellen 4. løp - Søgne

Olav
Ja, det var full vinter i Søgne denne dagen, med bris, snøvær og minus 7-8 grader. 10 kilometer løping var ikke veldig utbredt tanke blant folk, men desto gøyere. Disponerte bra, og tross bakglatte sko heile veien, kom jeg i mål på 53.16, ok forholdene tatt i betraktning. Greit disponert. Etterpå løp jeg t/r bensinstasjonen på Lunde, og fikk dermed totalt med oppvarming ca 15 km løping denne lørdagen. Godt fornøyd med det.

Hilde+DE

Ikke veldig utbredt blant folk å løpe 3 km heller på sånt føre, men det var dog adskillig flere enn på 10 km. Vi sier som Kalle: Det finnes ikke dårlig vær, bare pingler og dårlig klær. Hilde var som vanlig først i gang og gikk svært så hurtig. Veldig bra gjennomført distanse, og hun var dyktig sliten etterpå.

DE fikk et slags heng på Olav, men måtte etterhvert innse at Skippergatas store sønn hadde noe høyere takt. Havnet som vanlig langt bak i feltet, og hadde ingen å fighte med denne gangen. Ifølge resultatlista ble jeg klokket inn til 16.54. Det stemmer ikke helt med estimatet fra Øy, men skulle det være riktig så er det omtrent identisk med tiden fra Kristiansand for 3 uker siden. Velger å si meg fornøyd med det.

Her satt resten av gjengen mens Olav sleit seg igjennom løypa

Svein + Kristoffer

Jeg hadde vel ikke dårlige klær som unnskyldning, men "pinglet" ut fra 10 kilometeren og valgte den korte distansen. 

Junior har jo spesialisert seg på distansen, men har planer om å prøve seg på mila etterhvert.

Kristoffer fightet lenge med en voksen kar, men på vei "hjem" igjen ble ungdommen for sterk, og var klart foran i mål. 

I mitt tilfelle var det omvendt, jeg lå bak en liten tass med raske bein. Rett før vending smatt jeg forbi, og selv om han nærmet seg på slutten, klarte jeg å holde unna. Den unge frøken fra Mandal var det ikke noe å gjøre med.

Forøvrig løp jeg med nye piggsko av merket Icebug for anledningen.Godt fornøyd med kjøpet.

Er forøvrig veldig imponert av de som klarte seg så godt på glatta uten ekstra feste, spesielt Olav da.

Vinterkarusellen er som sagt utallige ganger kjempegøy, men ser at man kan ha forskjellige tilnærminger, og bra er det.

For min del syns jeg det er gøy å presse meg selv, og underveis "bruke" andre løpere som motivasjon for å presse sitronen litt ekstra. Et annet uttrykk som Kalle bruker er: "den beste treningen er den med startnummer på brystet" Ja, han får jammen sagt det.

Med dette som utgangspunkt blir disse løpene som ren terskeltrening å betrakte, meget verdifullt i treningen.

Neste gang blir det mila på meg igjen, håper det kan bli noen gode fighter underveis.

Post-karusell

Søndag morgen kan være en fin tid å trene på, men denne dagen var det ganske guffent vær.
Siden jeg allerede hadde bestemt meg dagen i forveien og lagt frem alt utstyret, så måtte jeg bare komme meg ut.
Det snødde en del og vinden var igrunn ganske sjenerende nesten uansett retning.
I korte trekk ble det en to-miler på to timer langs veien til Vige og hjem igjen, med brodder.

Ny runde i Baneheia

Tirsdag etter jobb fikk jeg skvisa inn to nye runder i lysløypa i Baneheia. Nå har snøen satt seg riktig så bra, og det var fin løype. De sedvanlige fotgjengerne med hund i gal retning midt i løypa slipper man fremdeles ikke unna, men tror faktisk skiløperne var i flertall denne dagen.

Skimessig er det ikke den beste løypa å gå i, men det er veldig god trening. Dessuten gikk jeg mye her som barn, og det er ikke så rent lite nostalgi som ligger rundt i løypa. F.eks. falt jeg alltid i bakken etter Bånetjønn, og det var mang en stakekonkurranse på langsletta ved siden av Stampa.

Gøy med snø. Håper den blir noen uker til.

Rundt Lund og over Kongsgård

på godt snøføre og på 70 minutter var dagens gode tur. Eget meditativt tempo. Det løpes litt ellers også.

Banis

Snøen ligger enda, så da tok jeg en ny tur med skiene. Denne gangen fleksa jeg en time på jobb, så da fikk jeg gått i dagslys.

Turen gikk til Baneheia. Heller ikke her var det maskinkjørte spor, men folk hadde iallefall gått her før. Veldig mange til fots, og møtte til og med to på sykkel! En av de sistnevnte holdt på å dette av sykkelen da han så meg og spurte måpende om det virkelig var mulig å gå på ski her. Fyren må jo være snøblind eller noe. Skjønner i det hele tatt ikke hvorfor så mange mennesker uten ski synes det er interessant å gå i løypa. Det er vel i gjennomsnitt ei uke eller to med skiføre i løpet av året. Burde vel være innenfor fysiske begrensninger å holde seg inni sida denne korte perioden!

Uansett rakk jeg tre gode runder pluss ei ekstrasløyfe slik at totalsummen ble over 7 km. Godt fornøyd med det, og veldig deilig å komme hjem til vanlig tid ferdig jobbet og gjennomtrent.

Dønnis

Det gjelder å smi mens snøen er kald. Føremeldingen i går sa det skulle være best føre på Dønnestad. Så da dro jeg dit utpå kveldinga.

Løypa var ikke helt som ventet. Dvs, det var ingen løype. De hadde bare kjørt en såle og oppå den var det mye nysnø. Resten av samfunnet glimret også med sitt fravær. Stusset veldig på hvor alle disse skiløperne er. De som skryter av fantastiske tider på Birken og Vasaloppet. Men men, da var det bare å lage sin egen løype. Dermed ble det ekstra god trening.

Lysforholdene er av den sparsommelige sorten. Flere strekk var nemlig helt uten lys, men heldigvis gjalt dette stort sett i oppoverbakker og på flatene. Da jeg var nesten ferdig med den første runden ble jeg faktisk tatt igjen av en hyggelig kar som var interessert i å slå av en liten prat. Vi diskuterte både snø- og lysforhold, og han takket fint for løypa jeg hadde lagd. Videre utvekslet vi smøretips, hvor mitt bidrag var å fortelle hvor fortreffelig mine smørefrie ski fungerer.

På andrerunden var jeg litt sliten, men med ferdig løype gikk det adskillig lettere. Litt artig å gå i sine egne spor, og jeg var til tider grunnleggende imponert over egen innsats som løypelegger. 2 runder + til og fra parkeringsplass gir 6,7 km på kontoen i skibanken.

Vinterkarusellen 3. løp - Mandal

The Sveinminators

Mandal varter alltid opp med god og hyggelig stemning når det er Vinterkarusellen. Området rundt Mandalshallen er også blitt skikkelig fint nå, så det er en fryd å få lov til å løpe her. I år har det også vært meget bra oppmøte i Vinterkarusellen. Folk i alle aldre og forskjellig form stiller.

Gravidklassen startet som vanlig 15-20 minutter før resten av feltet. Hilde "Fartomine" hadde en fin tur gjennom Furulunden, og hadde en liten prat med Kalle på snupunktet. Rådyrene var ikke å se denne gangen, men kanskje neste gang.

I hovedfeltet befant Svein og DE seg, på vei til sine vanlige 10 og 3 km. Svein hadde noen stive muskler etter fall tidligere i uka, men det så ikke ut til å hindre han nevneverdig. Litt motvind var det til tider, men det var adskillig mindre enn fryktet. På slutten fikk han heng på nabosvein.
Svein P. hadde på forhånd erklært at han ville prøve å henge seg på Rune B. fra start og se hvor lenge det holdt. Rune virker å være i godt slag, så jeg tenkte at det kunne bli tøft nok. Så klarte Svein P. det kunststykket å henge seg på feil mann, og åpnet i et forrykende tempo! Ikke rart han ble litt i stuss når han etter 2-3 km ble tatt igjen av mannen han trodde han hadde ryggen på...
Øy! hadde som sagt ikke de beste beina for dagen, men holdt sånn ca. samme fart både ut og inn. Hadde en slags kontakt med Svein P. og nærmet seg litt på de siste kilometrene, uten å få helt kontakt.I mål skilte det 5 sekund, og med det står det 1-1 i Tverrvei-kampen.

DE valgte å starte med brillene på, men det var en grov feilvurdering. I det startskuddet gikk begynte det nemlig å regne, men det hindret ikke stort. Begynner å kjenne formen til de andre deltakerne nå så det ante meg hvilket sted jeg burde legge meg i feltet. Etter en kilometer beit jeg meg fast i noen rygger som lå 20-25 meter foran. De så seg stadig vekk bakover, og likte tydligvis ikke at jeg lå der. Midt på den siste sletta tok jeg dem igjen, og fikk nye krefter av det. Godt å vinne noen dueller igjen. Tiden ble 15.48, så tok et nytt minutt fra forrige gang. Formkurven er bratt for tiden. Begynner nok å flate ut nå, men håper på ytterligere forbedring i vinterkausellens andre halvdel.

At Diggidanga er med på å prege vinterkarusellen er jo moro, og siden vi oppdaget denne " hemmelige karusellen" i 2009, har vi hatt en imponerende deltagelse. Foruten 1. løp i 2009 og 2011 har Diggidanga vært
representert i alle løp. Det vil si at vi har vært med i 19 av 21 mulige så langt. Det er ingen grunn til å tro at denne rekka skal bli brutt med det første.

Resultatene
http://www.maraton.no/vinterkarusellen.htm

Elg i solnedgang ?

Nei, så ikke elg i skogen, men veldig fint og spesielt lys når solen er i ferd med å gå ned.
Løp faktisk et lite stykke på for meg ny sti, det er ganske sjeldent, men morsomt å oppdage nye muligheter.
6 kilometer på frossen sti.

En eksplosiv yoga økt

Denne yoga instruktøren min har tydeligvis ikke tenkt å ha samme type øvelser hver gang. Denne gangen var det litt mer forskjellig og tyngre øvelser etter hverandre. Det er ca 30 grader i rommet, så man blir temmelig hot etterhvert.

Kjente jeg var litt sliten i dag, og sleit litt med å komme i modus. Dette resulterte i at jeg tok overgangene til nye øvelser litt fort. Det er ikke så lurt når man "skræver", så det kom en aldri så liten ulyd fra bakenden...

Jeg avsluttet seansen med to ulyder til..

Det løpes

Ja, nå har jeg kommet opp i Øy-klassen i blogging, dvs at jeg ikke rapporterer hverdagsløpene, men min ukerytme er for tida sånn: Løping en times tid på tirsdag, mens Tuva trener fotball på Lund. En gåggetur i skogen på torsdager med madammen, så et lengre løp i helga. En grei rytme. Byggverket på bildet er noe Sofie lagde på kulturskolen, og som jeg ønska meg til jul, og som jeg fikk. Et utrolig bra resultat av hosses tid på kutlurskolen, og et konkret bevis på at en får mye bra resultater av innsats på fritida.

Familien i farta

Mens Emma hadde svømmetrening på samfunnshuset, tok opphavet hver sin økt med joggesko på beina.

Fruen med langtur til Møvig Brygge og tilbake, ca 9 km.

Gubben prioriterte intervall på Vidda, 4 x 5 min.

Oppvarming og nedjogging tok vi i fellesskap.

Hverdagstrening

Siden Olav slakker av på bloggingen,  tar jeg ansvar. Slenger inn noen økter fra sist uke.
Tirsdag asfaltløping (mye av det nå på denne årstiden). Turen gikk mot byen, opp til bryggeriet og hjem igjen langs Vesterveien. 1 mil i lagom tempo.

2012-01-17

Hjem-byen_hjem

10,00 km

0:56:00

5:36 min/km

Lang på morran

Mens fruen trente i svømmehallen på Spicheren, brukte gubben tiden i Jegersberg/Skråstadheia. Hadde en avtale med Ole C. fra jobb, det er  lettere å komme seg ut når man har en forpliktende avtale. Vi startet som sagt fra Spicheren, og via Kalkheia og Kyrtjønn tok vi oss opp til Skråstadvarden. Stiene var passelig frosne, med noen innslag av is her og der. En del turfolk ute på en slik vakker dag selvsagt, i tillegg til to O2-snappere som oss.
Det ble en veldig fin tur på to timer, distansen ca 14,6 km.Ikke så verst tempo, terrenget tatt i betraktning.

Gutta på Skråstadvarden

Vinterkarusellen 2 . løp - Kristiansand

B-gjengen

For andre lørdagen på rad var det kanon løpevær. Helt bart på veien, sol og vindstille. Diggidanga var nok en gang toneangivende idrettslag med enorm prosentvis oppslutning. I tillegg stilte det egen heiagjeng og det er alltid gøy å ha når man løper. Neste gang ser vi kanskje Mirsada i løypa også...

Hilde kjørte vanlig taktikk og startet ett kvarter før resten av feltet. Hun fikk denne gangen moralsk støtte av Amalie som var høyt og lavt underveis. Bra mosjonstur av begge.

Olav og Svein hadde begge en meget bra dag i løypa. Øy løp vel mesteparten i ensom majestet, men det hindret han ikke i å sette et solid tempo. På meg virket det som om han klarte å øke litt etterhvert også. I mål kunne han konstatere en tidsforbedring på over 2 minutter, og det på bare ei uke! Grendstaden havnet i duell på de siste par rundene. Da han ble forbiløpt klarte han på utrolig vis å bite seg fast, og antar han med det økte takten noe. På siste passering var rollene snudd om og Olav dro forbi og så seg aldri tilbake. Trygt i mål kunne han konstatere en tidsforbedring på halvannet minutt! Stor gratulasjon til begge langdistanseløperne!

DE viste også litt fremgang. Det føltes ikke som om det gikk spesielt mye fortere enn sist gang, men klarte nå iallefall å holde en slags rytme. Kom i mål på 16.55, og det er nesten minuttet raskere enn Søgne. Håper trenden fortsetter neste lørdag i Mandal.

Resultater: http://www.maraton.no/vinterkarusellen.htm#Vinterkarusellen

Yoga

Jeg har begynt på et yoga kurs i byen. Hatha Asana yoga for gravide blir det vist kalt på folkemunne. Det var 6 små-lubne damer som lå på hver sin matte og bøyde og tøyde sine smekre kropper.

Dette er et kurs som går hver onsdag frem til 22 februar. Tenker at bambina er såpass stor da, så strekk og bøy i ulike stillinger vil nok være noe slitsomt..men vet jo aldri..kan være jeg blir den første i DD som tar spagaten:)

Jeg kommer nok ikke til å blogge hver gang. Kun hvis det skjer noe hysterisk som for eks hvis jeg slepper en høy fis eller om noen føder.

Ski på Sandrip

Ski er gøy for tida, så da er det kjipt at vi ikke har snø. Etter å ha lest føremeldinger samt lyttet til rykter dro jeg opp til Sandrip på tirsdag kveld. Strengt tatt er det noe langt å kjøre for ei skrave treningsøkt, men litt galskap må man unne seg.

Det er jammen et flott anlegg de har der oppe, og litt snø hadde de også selv om det holdt hardt. I den korte løypa var det stort sett greit, men det var milimetertynt flere steder. I den lange løypa slo marka igjennom ett par steder, mest i nedoverbakkene egentlig. Antar at folk ploger og på den måten skyver unna snøen. Nedoverbakkene ble derfor over middels spennende ettersom det plutselig kunne lugge litt, men jeg holdt meg på beina.

Til sammen ble det 2 runder i den korte løypa og 1 i den lange. Vet ikke distansen, men for meg var det ei bra økt. Litt rart var det å kjøre langt inni skauen og gå på ski på noen små snøklatter i flere plussgrader. Mot slutten ble det litt regn også. Var faktisk opptil flere andre som var ute i samme ærend. Under rådende forhold skulle man kanskje tro at man hadde et visst sosialt fellesskap og god stemning i løypa. Men seriøse langrennsutøvere som legger sjela si i å gå sesilåmi og birken på tider som ingen andre bryr seg om, har ikke tid til slikt tøv.

Mye av snøen er vel borte nå tenker jeg, men da fikk jeg iallefall brukt skia i år også.

Vinterkarusellen 1. løp - Søgne

Diggidanga anno 2012

.

Det er nytt år og nye muligheter for sportslige utskjeielser. Som vanlig er vinterkarusellen årets første utfordring. Superbra vintervær og ingen ting å si på forholdene som Søgnefolket vartet opp med i dag. Det var usedvanlig god deltakelse, og meget god stemning. Ingen tvil om at vinterkarusellen har noe ekstra, som ikke de andre kausellene har.

.

Hilde stilte i gravidklassen og startet ett kvarter før resten av feltet. Selv med god gangfart fikk hun rikelig med tid til å studere løpere i alle fasonger, og hadde en strålende tur i sola.

.

Den pensjonerte fotballprofilen fra Våg, nemlig Kristoffer, er nå langt fra yngst i vinterkarusellen. Det er uvisst hva som er treningsgrunnlaget, men ankermannen fra Oljestafetten løp nok en gang meget bra. Ved runding lå han langt framme i feltet, og forsvarte posisjonen mesterlig på vei tilbake også. Trygt i mål ble han intervjuet av Søgne Budstikke, så nå gjelder det å sikre seg en utgave av neste nummer av den blekka.

.

Svein og Olav har store løpeambisjoner denne våren, og det er liten tvil om at den eldre garde ligger i rute til Ålborg. 10 km med klampen i bånn er likevel utfordrende nok, men begge to leverte varene og vel så det. Svein slo knock out på sin maratonkollega fra Tverrveien, men det er ingen grunn til å kjøpe inn store kvanta av laubær. For en mann som fremdeles vil opp og fram nytter det ikke å hvile. Olav leverte en Diggidangaspurt av beste merke og kom vel inn ca. 2 min etter Øy. Det er sterkt! Sluggeren fra Skippergata har det med å levere varene når det virkelig gjelder, så skulle ikke forundre meg om han varter opp men en kanontid i Ålborg.

.

DE er som vanlig i dårlig form, men fikk god hjelp til å sette ett greit tempo i starten. Klarte å løpe jevnt og kom inn til en tid i underkant av 18 min. Det er ett lysår unna tidligere tider fra vinterkarusellen, men sier meg likevel fornøyd med å ha klart 6 min på kilometeren. Satser på forbedring allerede neste uke på stadion. Vi ses der!

.

På det øverste bildet blir Kjendiskristoffer intervjuet av Søgne Budstikke. Under kommer Olav på en megaspurt.

Link til reportasje på Kondis.no: http://www.kondis.no/47-loep-vinterkarusellen-i-soegne.5005455-127676.html
Link til reportasje i Søgne Budstikke: http://www.budstikka.com/?pgtype=2&aid=9556

og her er resultatene:

Intervall på tredemølle

føles alltid tøffere enn utendørs.En skulle tro det var omvendt, i og med at en trenger jo bare å løfte beina, og slepper evt. motvind og lignende. Ikke desto mindre gjennomførte jeg en intervalløkt på onsdag, altså på Spicheren. Etter oppvarming var unnagjort, var det bare å gnu på: 7 x 1 km med 1 minutt pause, farten var ment å være 4 pr kilometer, men måtte justere til 4.15. Selv det var mer enn tungt nok.
Underveis kommer jeg ofte i tvil om jeg klarer å gjennomføre, men har enda tilgode å gi opp.

Ellers så var det overraskende lite folk i helsestudioet, tatt januar i betraktning, med nyttårsforsetter og slikt.

En vanlig mandag

Da var første økt i 2012 unnagjort. Det ble 11 kilometer i området Åsane-Møvik-Voiebyen.
En tur helt på det jevne uten noe særlig å berette om. Det må nødvendigvis bli en del slike treningsturer.
Været var også på det jevne, rett over null, null vind.

Nyttår og bryllupsdag på Brokke

En viss likhet er det på mor og datter...

Fantomine foran Løefjell, som Diggidangas skal klatre en vakker dag

Mens resten av Diggidanga moret seg med tradisjonelle nyttårsaktiviteter som løp og isbading var vi på fjellet fra torsdag til søndag. Der opplevde vi alt fra storm og store snømengder til vindstille og strålende sol. DE var så ivrig på å få ski på beina at været spilte ingen rolle. Lysløypa på Brokke er som en eneste stor autostrada, og i tillegg møter løypa seg selv flere steder så man har mulighet til å regulere lengden selv. Går man hele sulamitten blir det 5 km. Bedre og flottere lysløype skal man lete lenge etter.

For DE sin del ble det følgende lengder:
1. dag: 5 km
2. dag: 8 km
3. dag: 7 km

Ikke kjempelangt, men det gjorde utrolig godt. For de andre ble det noe færre turer, men god innsats var det av alle. Ski er en fantastisk måte å få mosjon på, så dette skulle jeg gjerne gjort mye mere nå. Det var derfor noe deprimerende å kjøre nedover Setesdalen på søndag, bort fra snøen og hjem til regn og tåke. Men vinteren er lang enda så her kan alt skje.

Nyttårsbadet 2012

Ny rekord i nyttårsbadinga, med Diggidangagutta Åsmund, Svein og Olav som frontfigurer, så en kokkeluekledt kjenning av Olav, som egentlig tok prisen som vi ikke deler ut, og så datter Tuva av Olav og så datter Emma av Svein. Sistnevnte med ny rekord på lavalder. Veldig bra av både store og små, veldig hyggelig og sosialt, med Svein med familie og Olav med storfamilie. Til neste år blir vi flere, og da kan alle ta på seg luer av ymse slag. Det var gøy i dag. Ikke mer enn 3 grader i vannet, lite vind, og det kjentes ikke så kaldt ut. Hurra for nyttårsbadet.