Vinterkarusellen 4. løp - Søgne

 To slitne og fornøyde løpere rett etter målgang

Legendarisk gode forhold denne lørdagen med strålende sol, ingen vind, flere plussgrader og nesten bar vei. Dermed lå alt til rette for mye morro i Søgne. Svein stiller trofast opp på den lange distansen mens ekteparet fra Justvik sverger til den korte. Med dette løpet er vi alle oppe i 4 totalt, og har dermed fullført årets første karusell.

Fantomine var først ut, og det uten oppvarming som vanlig. Hun fikk satt et bra tempo og holdt det fint til runding. På vei tilbake holdt powershaken. som ble inntatt under en time tidligere, på å komme opp igjen. Så for å holde orden på det indre anliggende ble det litt gange akkurat ved broa. Etter det var det full guffe inn til mål, tett fulgt av mann og barn, sistnevnte i vogn.

DE og Svein startet i fellesstarten. DE ble løpende i ei gruppe, og det var til tider relativt trangt om plassen inne ved veikanten. Ved runding fortsatte hele gjengen rett fram, så på tilbakeveien ble jeg løpende helt alene. Syntes det gikk relativt bra, så da gjalt det bare å blokke smertene ute og prøve å holde tempoet oppe. Det ble fryktelig varmt etterhvert, så måtte hive både lue og hansker. Ikke ofte det skjer på denne tiden av året. Kom i mål på 15.05. Mange år siden jeg har vært nede på lignende tider i Søgne. Så det er bare å si seg meget godt fornøyd.

Svein:
Hadde mistanke om at det kunne bli varmt, stilte derfor i sommercaps og uten hansker. Hadde følge med Arne T. som jeg vanligvis bare ser ryggen på i starten. Før start meldte Arne at formen ikke var helt super pga. inntak av voksen-brus kvelden før. Nå ble det slik at jeg lå først og festløva klorte seg fast i ryggen min.Slik gikk det jevnt og trutt til vending. I det fartsretningen skulle endres, la jeg inn en liten finte; jeg tok en glidende vending og var helt ned på alle fire. Kom meg fort på beina igjen og merket at det hadde blitt litt avstand til partygutten bak meg som også hadde nærkontakt med isen.
Mellom 6 og 7 kilometer fikk jeg selskap av en karusellgjenganger fra Mandal. Det er en kar  i klassen 55-59, seig som hundeskinn.Jeg klarte å holde følge så vidt det var, men ved  broa økte han farten radikalt, og da måtte jeg gi meg for overmakten fra vest.
Kom i mål på en tid som er mer enn 2 minutt bedre enn forrige bestenotering i Søgne, og over minuttet bedre enn årets første løp i samme løype. Godt fornøyd.

Ole Christian løper jo som han har fått en grevling i buksa! Han har også hatt en solid utvikling, og denne gangen kom han under 40, faktisk helt ned på 39.09.
Tydelig at han har godt av å trene sammen med en en gammel ringrev som meg...

Mouvements quatrième semaine et cinquième

Fikk en liten bihulesnev i forrige uke, og måtte gire ned litt for å sikre at jeg var klar til en konferanse jeg skulle lede sist mandag-tirsdag nå. Det var en stor konferanse for ca 200 folk om folkehelse i stedsutvikling på Ernst. Jeg holdt meg frisk og rask, og det var mye interessante saker på konferansen. Kluet er at etter noe som heter Samhandlingsreformen skal nå nær sagt alle i offentlig sektor ha folkehelseperspektivet i sitt arbeid, spesielt de som jobber med byutvikling, altså plan- og bygningsetaten o.l.. Det er jo nesten midt i mi gate, og veldig glad for å ha blitt spurt om å være konferanseleder/møteleder. Bortsett fra å gjøre en grei jobb, fikk jeg begge fylkesordførerne på Agder til å gå med på at Agder skal være den ledende regionen i Norge på folkehelsearbeid. Det synes jeg var bra uttelling for Diggidangas representant. Håper at resten av Diggidangas synes dette var greit.

Ellers er det mest hverdagsbevegelser for tida, med å gå og sykle både hit og dit. Toppdagen var på fredag, da jeg gågga fra byen til Vågsbygd senter, tok en kaffe og prat med kollega Liene, før jeg gågga tilbake til byen. Mest kjappkjapp gange. På kvelden gikk meg og Sofie til Gimlekollen, hvor hun skulle overnatte hos ei venninne, før jeg sykla tilbake igjen, og videre opp til nattjobb på Hellemyr. Fikk et par mil i beina den dagen. Miljøvennlig, sprekt og luftig uten bil (som jeg i stadig sterkere grad forsøker å få solgt.)

Blir mest eskalerende gange for tida. Starter rolig, og jo lenger tur det er, jo mer øker tempo, for å slå over til mer og mer løping på lengre strekk. Det som passer for hvor jeg skal og i hva slags antrekk. Føler meg veldig lettbeint for tida.

Innslag fra konferansen, hvor noen hadde et uteopplegg. Jeg er med i dansen inni der til venstre med blå jakke:

Folkehelsekonferansedansing

Slår ett slag for skisporten

Å gå på ski er en av de beste treningsformene man kan gjøre. Kom over en artikkel i DN som tok opp dette. Legger link til den under. Kort fortalt trener man hele kroppen, og det uten at man blir utsatt for noen stor belastning. Undersøkelser gjort på eldre karer som alle hadde trent mye gjennom livet viser at de som har gått på ski har best helse. Vil absolutt anbefale å lese hele artikkelen.

Jeg har planer om å få gått regelmessig så sant det er forhold til det. Etter ett tiår uten ski på beina, ble det mer fart på sakene etter at Fantomine kom inn i livet. Sist uke var jeg ute tre ganger. På tirsdag satt jeg bilen ved Fagerholt skole og gikk derfra. Det er en fin tilførselsløype til Jegers herfra med lys og all ting. Det var riktignok noe kuppert, med bla en heftig nedoverbakke. Men Jegers sitt varemerke er jo nettopp bakkene, så det passet bare bra inn. På fredag var det nye runder i samme løype, men denne gang vanlig start fra Prestheia. Passet greit sånn når man er på vei hjem fra jobb.

På lørdag trosset hele familien snøværet og dro til Sandrip. Kortløypa er så flat man kan få en langrennsløype, og det passer perfekt for Fantomine og ungen. Vi fikk alle gått flere runder, mens det ble byttet på å passe Marte inne i varmestua. For øvrig var det masse folk på Sandrip denne dagen. Det ble nemlig arrangert kretsmesterskap i hopp og kombinert. Fra orkesterplass kunne vi se vår gode kollega Håkon vinne spurten og gå inn til seier i kombinert. Bra bonus på en flott skidag. Tenker vi kommer til å holde oss mye her når neste generasjon skal lære skikunsten.

http://www.dn.no/dnaktiv/article2544350.ece

Bevegungen dritte woche

Ikke noe svømming denne uka, men en lang spasertur med Gjert O Gjertsen på Lund under Donn-trening, og jammen meg fikk jeg ikke løpt en times tur på lørdag ettermiddag, dog i feil by. Hadde et lite høydeopphold i Bykle et par dager, men fikk bare lagt inn en kort spasertur. Ellers er det reportasje fra Vinterkarusellen i avisa Lindesnes. Ser at den ikke lå inne i innlegget under, så jeg stiller meg i skyggen av den, og de meget, meget gode prestasjoner av Diggidangas.

Vinterkarselløpet i Mandal

Sak med bilder på Kondis.no

http://www.kondis.no/9-aaringen-oddne-noerve-yngst-i-mandal.5151418-127676.html

Vinterkarusellen 3.løp, Mandal

48 mer eller mindre ivrige løpere på start

Karusell-general Kalle hevder stadig vekk at Mandal har sommerføre nærmest hele året, men denne lørdagen var det ihvertfall vinterlig temperatur og delvis snø/is-dekke hele veien ut til vending på 5 km.

Diggidanga som vanlig representert med ekteparet DE og Fantomine med yngste datter. Alle på 3 km.
Svein, også som vanlig, valgte 10 km.

 Gruppebilde etter målgang

DE + Fantomine:

For en gang skyld hadde vi ikke andre planer, så vi var tidlig ute i Mandal denne dagen. Fantomine liker å gjennomføre før bøffelflokken kommer, så da passet det bra å komme tidlig. DE slo følge med barnevogna, og fikk dermed en fin oppvarmning samt løypebefaring.

I selve løpet følte jeg at jeg fikk satt et tålig greit tempo fra start, men fruen som på dette tidspunkt var tilskuer, mener jeg har mere tempo inne og burde ha gått hardere ut. Ble en en del sikksakkløping i starten, men midt på bankesletta fant jeg min plass i feltet. Ble etterhvert løpende temmelig alene, så da må man stadig minne seg selv på at farten må holdes oppe. Synes det gikk relativt greit, men da jeg svingte inn på bankesletta på hjemveien ble jeg tatt igjen av en av juniorene. Han kom fort, så tenkte han kom til å løpe rett ifra. I stedet sakket han gradvis ned av en eller annen grunn. Jeg tenkte at her nytter det ikke å ligge, så jeg dro forbi igjen. Regnet med han ville svare, men det skjedde ikke. Kom inn til 15.12. I forfjamselsen etter målgang fikk jeg det for meg at det var ræva, men etter å ha blitt oppdatert av Fantomine kom jeg på at det var hele 32 sekunder bedre enn for ei uke siden, og mye bedre enn tida her i fjor. Så da er det bare å si seg godt fornøyd, og glede seg til fortsettelsen.  



Øy! :
Forrige gang gikk jeg litt friskt ut, og måtte justere farten ganske tidlig i løpet. Denne gangen traff jeg bedre med farten. Allikevel ble jeg tatt igjen av 3 løpere, 2 av de seig sakte fra meg, men den siste klarte jeg å henge meg på. Etter vending vekslet vi på å ligge foran, og i fellesskap klarte vi å passere 2 løpere. Inspirerende å løpe sammen med andre og gøy når vi ser at avstanden sakte krymper inn, og når vi til slutt kan passere. Faktisk var vi bare 5 sekund bak Jan Erik fra Søgne, kjent som en meget habil løper. I mål klagde han dog på at det gikk dårlig, men det er vel det vanlige...
På forhånd hadde jeg ikke store forhåpninger om en tid under 45. Lite oppvarming og surt og kaldt vær, med tildels glatte forhold, bar bud om et løp på det jevne.
Da må jeg si meg veldig fornøyd med å komme inn på 43.56, ett sekund foran min medløper, og ytterligere ett sekund foran nestemann. Faktisk er vel dette ny bestenotering på vinterkarusellen for min del.
Da må jeg være fornøyd, og gleder meg til neste løp i Søgne

Svein med ny pers

Movimento settimana due

Fikk svømt 3 km på søndag, og ellers blir det en del gåing att og fram i bra tempo. Noen ganger kommer jobbene tett, og da er det vanskelig å gjøre mer enn hverdagslige bevegelser. Holde svømmeformen, gåggeformen er også bra. De beste øktene er når jeg og en datter eller to, og en venninne eller to går opp til Gimlebadet, er i vannet et par timer, og går hjem etterpå. Det er trivelige saker.

Vinterkarusellen 2.løp, Kristiansand

 Svein i farta

Som vanlig var foregangs-familien Vestbanks tidlig ute og gikk opp løypa. Fint å få tips om vær og føreforhold før man legger ut på distansen. Det som var helt klart før start var at det var kaldt, men straks man kommer igang er det greit.

Fantomine og DE stilte på den korteste distansen, der de begge gjorde et kanonløp som de vil redegjøre nærmere for her:

Nok en travel lørdag medførte litt organisering fra vår side. Fantomine tok denne gangen vogna og vandret igjennom de to rundene. DE var med som oppvarming på den første runda. Men kaldt som det var ventet han inne en stund før resten oppvarminga startet for fullt.

På startlinja følte DE seg litt fremmedgjort, og lurte litt på hva han egentlig drev med her. Har ikke løpt med tidtakning på sikkert et halvt år, så formen kunne ikke være allverdens. Men så fort man kommer i gang er slike tanker glemt. YT-mannen var som alltid på plass. Han hadde jeg mange fighter med i fjor. Valgte å legge meg rett bak han, men da vi kom opp til den kommende tennishallen følte jeg faktisk at det gikk litt i seneste laget og at jeg hadde mere å gå på. Valgte derfor å løpe forbi både han og ett par andre. Bla en ung frøken som jeg antar er avkommet til en viss KIF-trener. Formen tatt i betraktning følte jeg tempoet var bra. På andrerunden ble jeg likevel tatt igjen av en de jeg tidligere hadde passert. Og etterhvert kom det en til. Ved starthallen kom også jenta og YT-mannen, så da tenkte jeg hva flaten skjer? Klarte å gjøre den nødvendige tempoøkningen for å legge meg i rygg. Hadde krefter igjen, og følte meg trygg på å vinne spurten så sant jeg ikke startet for tidlig. Var litt i northughumør. Først økte jeg farten litt og gikk opp på siden, men da svarte de to andre. Så da tida var inne satte jeg inn spurten og smatt forbi, før jeg så slakket ned litt før mål. Tiden ble bra den. Jeg må noen år tilbake for å finne tilsvarende så tidlig på året.

Øy! og Olec kjørte samme opplegg som sist, 10 km med lite oppvarming og høy puls fra begynnelse til slutt.
Olec som vanlig hissig på grøten, både under selve løpet, og etterpå da arrangøren serverte saft og grøt i peisestua på KIF-huset. Fint opplegg med servering av varm mat til en rimelig penge etter løpet.

Øy!:

Å sette riktig tempo er alltid litt vanskelig, og når jeg på første runde lå foran J.E Hansen skjønte jeg at jeg hadde åpnet for fort. I Søgne slo han meg med nesten 2.5 minutt..Selvfølgelig ble jeg innhentet av nevnte mann pluss en til, og på et eller annet vis klarte jeg jeg å henge på disse noen runder. På slutten måtte jeg slippe litt, men jeg hadde helt sikkert fått et dårligere resultat hvis jeg ikke hadde hatt disse ryggene å henge på. At avstanden frem til de tre foran meg var betydelig mindre denne gang, i forhold til Søgne, tolker jeg som positivt. Forhåpentligvis er løpeformen stigende.

Når resultatlista foreligger vil man blant annet kunne lese at DE ha en forbedring fra i fjor på hele 1 minutt og 11 sekund! Det er bare imponerende! Olec banket inn til solide 40.27, Øy! forbedret seg med minste mulige margin, fra 45:25 til 45:24.

Resultat : http://maraton.no/vinterkarusellen.htm#2. løp 2013 i Kristiansand

Sekunder etter målgang

Bevegungen woche 1

Ja, tror jeg har hatt 3 korte løpeturer, skulle egentlig også hatt en lang en, men lengdene er uansett svakt stigende. På lørdag svømte jeg 3 km i gode nygamle Gimlebadet, som nå går inn i sine siste måneder. Ellers litt sykling t/r nattevaktjobb på Grim. På jobben vasker jeg av og til gulvet mens jeg ligger på alle 4 (altså 2 armer og 2 bein), det er bra saker. Ellers har jeg greid å gradvis sitte mindre, og ta hyppige pauser. Altså snu på den gamle vanen at en i utgangspunktet sitter hvis en ikke har noe spesielt å gjøre. Nå står jeg i utgangspunktet, og beveger meg rundt, og så setter jeg meg hvis det er noe jeg må gjøre sittende. Noe sånn. Ellers har jeg som mål om å komme meg på en skitur til Øynaheia i løpet av vinteren.

Vinterkarusellen 1. løp - Søgne

Jula er over, så nå er det back to business. Vinterkarusellen skuffer aldri og Diggidanga har et veletablert merkenavn i denne sammenheng. Vi stilte sterkt med medlemmer på både 3 km og 10 km i en etterhvert velkjent løype. Oppslutningen ellers var også bra og været var kanon.

Som seg hør og bør for småbarnsfamilier var Fantomine og DE i tidsklemma. Forut for løpet var DE langt oppe i Songdalen hos en kollega og hentet ved. Det er kaldere vær på gang i horisonten, så da er det kjekt å fylle opp lagrene. Vedbæring er dessuten en bra oppvarming. Fantomine på sin side har ikke løpt på lange tider, men har til gjengjeld gått trilleturer omtrent daglig de siste 8 månedene.

 Fantomine i farta

Vi startet sammen med Kalle lenge før resten av feltet. Hilde satt sitt eget tempo, mens DE trillet vogna halsende bak. Mens det i fjor var Fantomines oppgave å frakte den lille rundt løypa, ble det i år DE sin jobb. Den godeste Fantomine imponerte stort med bra og økende tempo hele veien. Og det holdt helt inn til mål. Så dette var meget bra gjennomført. Vi rakk så vidt å heie ekteparet fra Tverrveien i gang på fellesstarten før ferden vår gikk videre til bursdagsselskap i Homborsund. 

Mesteren i arbeid

Svein og Linn:

Et sjeldent stort og sterkt felt i på startstreken på årets første karuselløp. Paret Sylta/Danielsen var vel soleklare favoritter på forhånd, og regner med at de innfridde (har ikke sett resultatlista), og vant hver sin klasse.

Som nevnt over var Diggidanga kraftig representert, med ett ektepar på 3 km, og ett på 10 km. 

Linn som debuterte på vinterkarusellen, klinte like godt til med den lengste distansen. Hun så også uforskammet pigg ut etter målgang. Dette var tydeligvis bare en treningstur for henne.

Sveins kollega Olec debuterte også i vinterkarusellen, og la ut i et meget friskt tempo. Selv om han fikk smake det skikkelig på slutten, kom han i mål rett over 40 min. Ikke annet å si at det er meget sterkt av elgen fra Andøya. Neste gang sniker han seg kanskje under 40-tallet også?

Gamlefar holdt et jevnt tempo omtrent hele veien, med unntak av siste kilometeren før vending. Litt glatt og litt motbakke her gjorde at farten dalte litt. Siste halvdel av løpet  gikk 8 sekund raskere enn første, så det er ok disponert. Om ikke farten er så voldsom så har jeg lært meg å disponere ganske bra. Må vel skrive det på erfarings-kontoen. Kanskje kan jeg klare å presse meg under 45-tallet neste gang.

På neste løp som er i Kristiansand, stiller sikkert Grendis og flere kjent opp.

Nyttårsløpet 2012

Et skikkelig grisevær før, under og etter årets siste løp. Dette gjorde sitt til at det ikke stilte mer enn rundt 80 på startstreken. Diggidanga var selvfølgelig representert, denne gang med en aktiv og en tilskuer+ barn i vogn.
Øy! som liker å stikke seg litt ut, stilte denne gang i bie-drakt. Det ble i grunn ganske mye biing, siden arrangøren hadde valgt å flytte starten fra 14.00 til 14.15. Veldig mange var glad for det, så fikk man kjølt seg godt ned før selve løpet.
Selve løpet gikk som forventet, noen opplevde å bli forbiløpt av en bie for første gang, mens andre fant ut at det var bedre å stikke forbi. På slutten dugget det voldsomt på brillene, godt at jeg er kjent i området, for ellers hadde det blitt vanskelig å finne mål.
Siden det var nokså glissent i klassen for kostyme, kunne den gul/svarte fra Diggidanga cashe inn to premier, nemlig handkle og to rødvinsglass.

Bevegelser i uke 51 og 52

Ja, tja, jo.

Blei mindre bevegelse inn i juledagene, men har fått gått en del hit og dit i ulikt tempo, hatt et par skikkelig bra sykkelturer til jobb på glatt og sørpete føre, gågga over Hannevika/Tinnheia på sjølvaste julaften, hatt 3 bra skiturer 2 av dem på 3-4 timer, og mye i laussnø, svømt 2500 meter, gått litt på skøyter en dag, og i dag fikk jeg endelig en liten løpetur. Bare på 25 minutter, men den gjorde godt. Ingenting som jeg blir så god og svett og varm i kroppen av som en løpetur. Med dette ønsker jeg alle Diggidangas og Diggidiggis godt nytt år, og årets nyttårsnøtt er å finne ut hva bildet er av.

Salige snøfreser, nå er det jul!!

Masse deilig snø gir uendelige muligheter for trening, så det er bare å komme seg ut og måke.

Hvis ikke du har så mye sjøl, er det sikkert en nabo som har rikelig med snø.

Håper også at det blir skigåing i jula.

Hadde en drøy times trening på Spring i går, med labbing frem og tilbake i snøføyka. Fascinerende å være ute i slikt ekstremt vær, og godt å komme inn etterpå.

Dagen før ble det labbings til byen, da også med vinden rett i trynet. 

Det er ikke til unngå at det blir en del eting i jula. Da er det godt å tenke på at det ikke er lenge til vinterkarusellen begynner. Første løp er i Søgne på første lørdag i det nye året. Før den tid er det som tidligere nevnt nyttårsløpet. Før det igjen er det 3.juledagsløpet i Mandal, men med de rådende kjøreforhold, tviler jeg på om det blir tur til Mandal denne gang.

Benytter anledningen til å ønske alle en sabelig god jul!

Bevegelser i uke 50

Starta uka sterkt med en jernmannetappe i svømming, altså 3,8 km. Det er jo ny innendørsrekord. Det tok 1,45 å svømme distansen, med et par bittesmå pauser. Som vanlig litt småtungt og kjedelig i starten, skulle gjerne hatt et telleapparat, så slapp jeg å telle i hodet. Var ikke bestemt på langden på forhånd, men den har ligget litt i bakhodet. På siste halvannen kilometer fant jeg en veldig god rytme, og det var befriende. Meditativ svømming er utrolig flott. Håper at jeg med ukentlig svømming, kan jobbe meg inn i en fast rytme. Tror nok også jeg skal klare å svømme distansen fortere enn 1.45 seinere, sikkert ned mot 1.30 hvis det fortsetter, men har ikke fokus på tida, det blir bare stress.

Ellers blir det ingen løping for tida, men mye gange i ulike tempi. Ellers har jeg begynt å sykle ergometer på jobben altså, så da blir det jo noen mil i uka, kanskje en 5-6 mil. Snømåking er også i tida.

Skiturer forrige uke

 

Mye snø betyr skiturer. Noen forsøk på å samle Diggidangaene til en fellestur lyktes dessverre ikke. På kort varsel er det ikke lett, spesielt ikke når jeg selv ikke vet nøyaktig når jeg kan dra ut. Men hadde uansett noen fine turer på egenhånd.

Mandag var det Strai. Som Øy allerede har vært inne på var det flotte forhold her og masse folk. Bare så vidt at jeg klarte å karre meg til en parkeringsplass helt ute ved veien. De to rundene gikk strålende, men fikk problemer i bakken ned til parkeringsplassen. På vei opp var det ett titalls ungdommer med noe voksenfølge. De hadde varierende skiferdigheter. Jeg ble stående uhyre lenge på toppen for å vente på at saueflokken skulle komme seg opp. En person ved navn Lise lå absolutt sist, og da mener jeg virkelig LÅ. Ettersom det gikk svært så sakte bestemte jeg meg for å forsiktig prøve å ploge nedover, men da fant altså denne Lise ut at det var en passende anledning til å legge seg langflat midt i løypa. Jeg klarte heldigvis å bomme, men det medførte et solid fufall like etterpå.

På onsdag gikk ferden til Baneheia. Var liksom greit å gå her etter en shoppingøkt i byen. Men det blir veldig lenge til neste gang jeg går på ski i Baneheia. Situasjonen var igrunnen komplett motsatt i forhold til Strai. Ikke en eneste bil på parkeringsplassen ved Svarttjønn. Og skiløypa var omtrent forsvunnet i alle fotsporene. Må ha vært flere hundre som har gått her. Møtte ett par stykker, og de fleste virket igrunnen bare irritert på at det var skiløpere ute. Møtte kun en med ski på beina, men han presterte å gå mot gangretning. Bare sorgen altså i Baneheia. Husker jeg hadde en tordentale på bloggen i fjor, og jeg sier det igjen: Løypemannskapene bruker mye tid og ressurser på å lage disse skiløypene. Å gå i sporet er hærverk! Det er snø en ganske kort periode av året. Burde være ukomplisert å gå en annen vei akkurat denne perioden.

Natt til torsdag kom det endel nysnø. Dermed ble min tur på postveien fra Grostøl en slags løypejobb. Kunne se konturene av de gamle sporene. Prøvde å gå de opp så godt jeg kunne. Det er tungt å gå på ski i nysnø, men hadde en fin tur. Vel framme ved Gill tok jeg ei runde i lysløypa som tydligvis nettopp hadde blitt preparert, for der var det supre forhold uten så mye som et fotavtrykk.

Så kom atter plussgradene. Var gøy så lenge det varte. Kan se ut som det kommer noen nye kalde dager snart, så vi får håpe flere gode skidager.

I tilfelle noen lurer

så er det liv i denne skrotten også. Siden sist, når det måtte være, har det blitt litt variert og ganske ok trening. Har også mange innslag av gange til og fra ting, f.eks til byen og tilbake.
Som en direkte følge av foredraget av legen på årsmøtet har jeg som mål å komme meg til og fra trening på Spring for egen maskin. Har vel til nå vært der en 10-12 ganger, og med 2 km hver vei blir det jo litt ut av det etterhvert. De fleste gangene har jeg løpt eller gått, men har også brukt sykkelen et par ganger.

Må også nevne at sesongens første skitur er unnagjort. Sammen med Kristoffer og en kompis tok vi turen til Strai, mener det var på tirsdag denne uka. Det var friske 11-12 grader, så det ble med 2 runder denne gangen. Fine forhold og masse folk.

En annen kveld denne uka løp jeg og Olek en runde på rundt en mil. I kraftig snøvær ble det en tur over Bråvann, gjennom skogen til Storevann og hovedsaklig veien hjem igjen.

På Spring er det fint å være, hvis man ønsker et rolig sted å trene styrke, kondis eller bare bevegelighet.
En litt morsom greie er en balansestang man skal prøve å gå over. I prinsippet blir det som en stram line, bare denne er laget av glassfiber. Til nærmere man kommer midten, til mer bevegelse blir det i stangen. Har prøvd den hver gang jeg har vært der, men har ikke klart å komme over før nå på torsdag. Gøy å prøve seg på ting man egentlig ikke mestrer.

Ellers så er jo snømåking veldig i skuddet for tiden. Det er om å gjøre å få brukt muligheten før den er vekk.

Ser også i lokalpressen at en gjeng fusentaster syns det er tøft å bade fra fiskebrygga i desember. Hallo, snakk om å være "slow-starters". De med baller ( selv om  ikke alle virker) starter selvsagt badesesongen i årets første måned, ikke i den siste...

Brokketur

 

Denne helga hadde Fantomine, DE og barnet en aldri så liten førjulstur til Brokke. På forhånd hadde det ikke kommet allverdens med snø så vi var litt usikre på forholdene. Men vi tok iallefall med skiene og hadde friskt mot. Fantomine gjorde et skikupp tidligere i høst så hun stilte med flunkende nye planker på beina.

Lørdag skulle være den store skidagen under en knallblå himmel. Manglende snø skulle vise seg å ikke være noe problem, for det var akkurat nok til at det var fine spor. Derimot slo kulda skikkelig inn. -19 viste gradestokken i bilen. Dermed var det alt for kaldt for den vesle, så hun måtte forbli inne i varmen. I stedet måtte de voksne gå etter tur. DE var førstemann. I begynnelsen ble det noen foto- og utstyrsjusteringsstopp, men etter det fant jeg en skikkelig meditativ humorbudhistisk flyt. Det gikk ikke særlig fort, men en fantastisk opplevelse var det. Spesielt det punktet på løypa hvor sola akkurat kikker over fjellene. Til sammen ble det tilbakelagt godt over ei mil. Kulden gjorde at det frøs små isklumper på øyevippene. Ikke ofte det skjer.

Fantomine var nestemann ut. Hun har begrenset med skierfaring, men legger likefullt i vei med håp om å lære sporten skikkelig en gang for alle. Hun gikk solsløyfen to ganger. I likhet med DE ble det en del fotostopp, det er rett og slett umulig å la være når naturen viser seg fra en så perfekt side. Turen gikk ellers kjempefint uten antydning til et eneste fall. Ble ingen isklumper på øyevippene, men det håret som falt utenfor lua ble temmelig kjapt islagt.

På bildene kan det til tider se noe tåkete ut. Det var det aldeles ikke denne dagen. Derimot gikk snøkanonene i alpinbakken for fullt. Det lagde en enorm snøføyk som la seg diverse steder over dalen. På søndag kom den naturlige snøen for fullt. Dermed måtte DE bytte ut skiene med brøyteskuffe denne dagen. Men det er fin bevegelse og trim det også :)    

Besvergelser i uke 49

3000 meter svømming tidlig i uka, en kanon 3 timers tur gåggetur over Gråmannen og Åmliknuten i går, og ellers litt gågging og sykling hit og dit, både med og uten madammen. Har kommet ut av tellinga. Det siste nye er at jeg kan sykle ergometersykkel når jeg er på nattevakt, og da blir det jo fort noen mil. Kan ikke ha en bedre jobb. Bra at det trengs vikarer. Filmsnutten er fra en tur i dag ned fra utkikkspunktet i Baneheia ned mot kvadraturen. Men hvor er Øy?

Nøkken fryser

Godt med bevegelser for min del også siste uke. Trilleturer en til to ganger daglig bortsett fra fredag, og en halvtimes gåturer på Lund i lunsjen er beholdningen. Ikke akkurat kondisskapende, men det er meget bra mosjon.

På Trollstien på Justneshalvøya holder Nøkken til i en dam under en liten foss. Da jeg gikk forbi på søndag hadde snøen begynt å komme. Ser ut som om stakkars Nøkken er temmelig forfrossen nå.

Nå er det bare å håpe på enda mere snø, så blir skiløypene snart åpne :)

Bevegelser i uke 48

Ei bevegelig uke. Begynte med ei løpeøkt i Baneheia med madammen, hvor vi til slutt tok en jaktstart i lysløypesløyfa som starter med Fant Olsen og hvor en kan ta snarvei tilbake fra bunnen av langbakkene opp mot Båne. Kan ikke se makker så mye, men bra trasse. Anbefales. På tirsdag ei lengre svømmeøkt i Gimlebadet, hvor jeg fikk Svein2, altså Svein Pettersen opp på sida. Han svømmer jo nesten dobbelt så fort som meg i sin våtdrakt, men han er jo en racer, mens jeg er buddhist og tar det med ro. Hyggelig og motiverende selskap. Ellers i uka 2 rolige sykkelrunder uten tripteller langs Otra med retur over på Mosbybroa og ned Strai som lengre økter med mp3 i ørene. Ellers småetapper og også litt skuespillergymnastikk og diverse spaserturer. Jernmannprosent denne uka var faktisk over 50 med tallene (2,6 - 74 - 18). Det er jo ikke verst, men nå kom det snø, så da får vi se. Legger bilen ut for salg om et par dager, så det hjelper jo på. Skal ikke kjøpe ny. Det koster for mye, trenger ikke i hverdagen, og så har de bilkollektiv i byen som kan dekke behovet stort sett.

Retrodag i Vågsbygd

Diggidangas yngste medlem kommer som kjent fra Vågsbygd. Nå til dags begrenser opphold seg i den bydelen stort sett til besøk i Hyllebakken og Tverrveien. Men på lørdag hadde vi en skikkelig dag i Øys lekegrind, mens nevnte Øy valgte å bestige fjell i vår del av byen.

Trilleturen begynte på senteret. Her er det jo ikke til å kjenne seg igjen. I barndommen var dette et halvshabby sted, hvor MM og S-laget samt et dusin andre butikker hadde utsalg. Klientellet som vanket her bedrev mer enn lyssky aktiviteter, så det var med andre ord ikke et sted hvor barn fikk gå på egenhånd. Nå er det minst dobbelt så stort og en mengde riktig gode butikker. Når man i tillegg får servert rolig klavermusikk og god mat så er dette rett og slett et senter man kan like.

Veien videre gikk til Vågsbygd skole. Her tror jeg ikke jeg har vært siden jeg ikke ut av 6. klasse i 1990. Hovedbygget har fått ny fasade og det er kommet opp en del nye bygg. Men mye av område er det samme gamle. I likhet med mange jevnaldrende er jeg av det nostalgiske slaget så minnene strømmet på. Og det er stort sett bare gode minner. En kar med navn Cornelius gikk hele veien fra 1-12 i min parallellklasse. Han har ved flere anledninger vært ute og kalt skolen ett rottereir og gitt lærere og en del av elevene knusende kritikk. Ekstrem mobbing var hans hverdag. Husker jo at det var endel sosiale tilfeller og at det til tider var tøffe tak. Noen luringer som akkurat hadde gått ut av sjette klasse fant f.eks. ut at å brenne ned sløyden var en fornuftig hevn mot skolen og samfunnet ellers. Det var i den tiden med Voiegjengen og Åsanegjengen hvis noen husker det. I de dager holdt jeg stort sett en lav profil, og holdt på med mitt. Så unngitt det meste av problemer og kan vel ikke sies å ha fått varige mèn. Nevnte Cornelius har nå blitt en multikunstner av nasjonalt kaliber og er i disse dagen aktuell med egen utstilling i kunsthallen

Deretter trillet vi opp til Fiskåvann og kikket på fossen. Det var en usedvanlig vindstille dag så ekstra fint var det oppe ved vannet. Så gikk turen til Hyllebakken før vi avsluttet med hovedlotteritet på Julebutikken i frikirka. Her var jeg fast deltaker i alle år, så det var gøy å se at absolutt ingen ting har endret seg. Ble dessverre ikke noe kransekake i år, men vi dro ihvertfall i land ett par hjemmestrikka grytekluter.

En skikkelig god tur på gamle tufter. I motsetning til meg er ikke Fantomine spesielt opptatt av nostalgi og liker heller å se mot framtida. Så da blir kompromisset at vi får leve i nuet :)

Bevegelser i uke 47

Kan ikke måle meg med Øys tur i går, det lurer jeg på om jeg kan noen gang, og på langt nær med en av Øys favorittlag, Hødds cuptriumf i dag, men må legge inn ukerapporten. Mest aktivitet i begynnelsen av uka, blant annet med ei god svømmeøkt, men så dabba det litt av mot slutten, men da blei det til gjengjeld mindre sitting (burde egentlig måle den ei gang). Her et utsnitt av Holbersgate på vei hjem fra løbing i heia, hvor jeg på måtte løbe med lykta på mobilen gjennom skauen fra Bervann ned til lysløypa i Baneh. Tøft. Denne uka hadde jeg en jernmannprosent på 36, høyere enn de foregående uker. (2300-14-17)

Slettes ikke så verst

Hadde en topp som mål i dag, men det var  turen dit og hjem igjen som var det egentlige mål.
Turen gikk til Slettehei , fint beliggende mellom Ålefjær og Kvarstein. Er ikke helt sikker om selve punktet med tårnet ligger i Vennesla eller Kristiansand kommune, på kartet jeg har ser det ut som om grensa går rett igjennom tårnet.
Her kan sikkert grenselos Grendstad greie ut nærmere.

sauer langs postveien

stemning

Turen startet hjemme på sykkel, bare avbrutt av et lite stopp for setejustering hos en sykkelreperatør i Tordenskjoldsgate. Med setet på plass gikk turen opp i Jegersberg, herfra videre langs postveien mot Ålefjær. Som man ser lå tåka ganske tjukk noen steder i lavlandet, veldig stemningsfullt.

Ved Hestehagen kom jeg inn på riksveien igjen og var ikke helt sikker på hvor jeg skulle starte toppstøtet mot Slettehei. Da jeg kom til Kvivika og fant ut at man kan sykle innover anleggsveien som er anlagt i forbindelse med legging av ny kraftlinje, så valgte jeg å angripe toppen her i fra.

 Parkerte sykkelen ca en kilometer inn fra riksveien. 

Bratt oppover selvsagt, men veldig grei traktorvei mesteparten.

Et stykke opp i lia får jeg øye på denne eiendommelige bygningen og må selvsagt ta en liten avstikker for å finne ut hva dette er. På veien ditt må jeg over en litt tvilsom hengebro som går over et ganske høyt juv. 

Nysgjerrig som jeg er lar jeg meg ikke stoppe av noen løse og manglende planker her og der.
Hytta er bygd på et utkikkspunkt og har vindu i hele fronten. Inne er det et ildsted, ellers bare noen gamle stoler, en øks og et par sager og litt ved. Døra var ulåst så her er det bare å fyre opp hvis lysten eller behovet skulle melde seg. Rett bak denne hytta ligger en annen hytte, bygd i laftet tømmer.
Hele stedet virket litt merkelig, kanskje det er et lag eller forening som har det? Kanskje justvikingene vet noe om dette?

På Slettehei ble tårnet besteget selvsagt, utsikten er jo formidabel derfra. Bare synd at plata som viser hva man kan se herfra er løsnet fra fundamentet, og dermed ikke særlig brukbar.

Etter en kopp kaffe og litt turmiks, samt saftdrikke, var det bare å ta fatt på nedstigningen. Som i alpine strøk er det ofte når man er på vei ned igjen at det skjer uhell og ulykker.Man er trøtt og litt uoppmerksom kanskje, og vips så er uhellet ute. Lenge gikk det helt fint, helt til jeg kom til Oddernes kirke.
Det som skjedde var at jeg gradvis mistet luften i bakhjulet, og da jeg kom til Oddernesbroa ble det veldig tungt og veldig lite luft.Nå var gode råd dyre, og lynraskt tok jeg en beslutning om å søke hjelp i Skippergata. Tenkte at her var det gummi å hale, men der var det ingen hjelp få, grenselosen var ikke hjemme. Ihvertfall åpnet han ikke...

Da gikk jeg over til plan B, nemlig å søke profesjonell hjelp i Tordenskjoldgate, hos tidligere nevnte sykkelsetereperatør. Han hadde imidlertid tatt helg, fornuftig nok, men synd for meg.
Nå kunne jeg jo prøvd andre sykkelduder, men var lysten på å komme meg hjem etter 4 og halv time på farten. Derfor ble det trilling av sykkel fra kvadraturen og hjem. Det gikk ikke så fort, men det gjorde ihvertfall sitt til at jeg fikk litt varme i tærna igjen.
Hjemme kunne jeg loggføre 5 timer med rein velvære. Det er ok å være på tur, spesielt etterpå...

Hva skjer for tiden ?

Ymse bilder fra Vågsbygd og omegn. Bildene øverst er fra området mellom Grimsvann og Storevann, ikke langt fra lytteposten Makir, noen vet hvor det er, muligens.En liten løpetur i forrige uke.Da jeg kom tilbake etter 45 minutt lurte fruen på om noe var galt. Det har jo vært vanlig å ta litt lengre turer, men tre kvarter var nok denne gang.

Så er det to fra et oversvømt Øydegardtjønn, i nærheten av Mjåvann. Hadde levert en firmabil på verksted i går, derfra løp, og nesten svømte jeg gjennom skogen til Vågsbygd. Har aldri sett så mye vann i skogen før, så mye at det bare blir gøy, selv om jeg tryna i vannet et par ganger.

Siste bildet er fra Bråvannsbakken, der Olec er i ferd med å avslutte det fjerde draget fra bunnen og opp.

Det var på søndag vi hadde en intervallbolk. Olec og hans far på rulleski, og jeg på joggesko.

Glad for at jeg løp , det så sykt tungt ut på ski, men ingen ga seg før etter fjerde gangen opp.

Vi avsluttet med halvannen time på Spring Trening, et av de nye tilbudene i Vågsbygd. Erfaringsmessig vet jeg jo at det kan være vanskelig å få trent nok utendørs i vinterhalvåret, så derfor et innendørs supplement som denne gangen ble Spring. Inne i varmen prøvde vi mye forskjellig av tingene som er litt annerledes en tradisjonelle treningsapparater. Klatring i tau er jo gøy, klatring i roterende stige var en ny opplevelse, mye tyngre enn det så ut til. 

Vi avsluttet med en liten konkurranse på romaskin: 1000 m., første mann i mål.

Det var  en sugende avslutning som resulterte i at begge ble litt småsvimle, og fant det best å avslutte dagens trening.

Syns Spring  har et ok opplegg, og en fornuftig filosofi som innebærer at store deler av kroppen skal brukes i mange av apparatene. 

Tirsdag var jeg med på en spinningtime for første gang på lenge. Godt med kondisjonstrening som ikke belaster hælene mine for mye. Morsomt er det å registrere at jeg svetter like mye som tidligere på slike økter.

Håper de har rustbehandlet syklene, for de fikk en solid porsjon av salte dråper i løpet av timen.

Det skjer litt

Ikke mye kondiskrevende trening for tida, men det skjer likevel litt. Kraftig inspirert av årsmøtet er det mere bevegelse enn før. På en av mange trilleturer i nærområdet knipset jeg en lille karen i toppen av masta. Hakkespettene regjerer virkelig på Jærnesheia for tida. Ikke uvanlig at man ser både to og tre stykker på en liten runde.

Nå i helga var det først lang trilletur på Trollstien på lørdag. Vanligvis er det fullt av folk i denne populære løypa, men folk flest liker ikke regn. Ungen og jeg fikk derfor ha stien helt for oss selv.

På søndag ble også Fantomine med, så da gikk turen til Jegers. Gledelig å se at de kjører en skikkelig oppussing av hovedhuset på Jegersberg Gård nå. Etter en god runde i lysløypa ble turen avsluttet i parken ved Gimle Gård.

Ellers har jeg lagt inn mange flere smårunder på jobb for å brekke opp all sittinga. En halvtimes gåtur på Lund eller langs elva har også blitt nærmest obligatorisk i lunsjen. Heiser ellers opp pulten og jobber stående minst en time til dagen. Så det kommer seg, men har fremdeles veldig langt fram til målet om kun 4 sittetimer til dagen. Virker vanskelig å noen sinne komme stabilt ned på det nivået, men skal man beholde helsa så har man ikke noe valg.

Bevegelser i uke 46

Bånetjønn en novemberkveld

Bervann en novemberkveld

Mest sykling denne uka, fram og tilbake til jobb og skuespillerøving i Voiebyen. Litt løping, som jeg avslutta i dag med en gåggetur på heia. Sto ei lang stund ved Bervann og kikka etter bever, men intet å se. Ellers så var jeg i svømmehallen på fredag med 2 døtre, 1 niese og 2 nevøer. De koste seg veldig, spesielt når onkel var sjøuhyre og de var krepsiser som skulle holde seg fast i monsteret. Sjøuhyret bukta og ålte seg, og dukka dypt for å slippe løs. Klarte det av og til, men det var ikke lett. Glad jeg har god kondis og god pusteteknikk til vanns. Fikk bare svømt 300 meter i en en pause, men det var reine middagsluren i forhold.

Ellers øver jeg mye kroppspråk, stemmebruk og skuespillergymnastikk for tida. Aleine og sammen med kollega Morten Liene. Blir god og myk av det, og det kommer vel til å gi seg i utslag i enda mer bevegelse i neste bevegelsesforedag på Xstrata i begynnelsen av desember.

Denne ukas er tallene (300-50-19) som gir en jernmannprosent på 27.

Bevegelser i uke 45

Denne uka har det blitt en del småturer med sykling og løping og gågging hit og dit. Avlsutta med en 1700 meters svømmetur i Gimlebadet i ettermiddag. Da jeg kom ut var det en sky på himmelen, så ut som et skyuhyre med spisse ører som så på meg. Sånn kan en bli en i haue etter å ha svømt fram og tilbake ei stund. (1700-24-15) Ironmanprosent på 31)

BEVEGELSER I UKE 44

En isformasjon observert på Kile på tur med Morten L i går 

Vinterhalvåret kan for bli litt slapt, derfor har jeg begynt å loggføre fysiske aktiviteter også kommer under kategorien triathlontrening. Det virker motiverende, og det er på ukebasis. I uke 44 har jeg svømt 1150 meter, sykla 32 km, og løpt/gågga 12 km. Det blir en jernmann-(ironman)% på 25. Tenkte det var greit å ha et måltall å leke med, og er fornøyd når jeg kommer innom alle 3 kategorier i løpet av uka.

Ellers var uka prega av årsfesten til Terrengkarusellen, hvor en representant fra Diggidanga som vanlig var oppom scenen en tur. I år var det min tur. Foredraget til Vegard Nilsen var uansett det som gjorde sterkest inntrykk, spesielt det med at en ikke burde sitte mer enn 4 timer hver dag, som han utdypa da jeg var i møte med ham sist mandag..... en revolusjonerende tanke, og det har jeg tatt til etterretning. Gammel vane er vond å vende, men det er godt å få et løft.

Hardhausen 2012

Gubben ser ut til å være tidenes første Diggidanga til å delta på Hardhausen. Gratulerer med gjennomført!

Ifølge den regionale avisen uttaler Gubben at det er flott å være ute i naturen og at det kan anbefales. Han er ikke redd for å bli syk etter det harde løpet. Videre synes han det er artig å høre at det ble ny deltakerrekord og håper det blir enda flere til neste år.

Avslutningsvis skyter Gubben inn at dette er oppkvikkende, og får støtte av en kamerat.

Ingen tvil om at mannen er i støtet! Dette må vel sies å være kronen på verket etter en god sesong.

Olav
Det stemmer, men jeg trodde Øy hadde vært med før. Anbefales iallefall på det varmeste (dette kaldeste løpet)

Endelig, endelig, fikk jeg det til å klaffe med å være med i Hardhausen, et løp som passer bra for meg. Og når det i tillegg var 7 km og ikke bare 3-4, var det ekstra motivasjon. Madammen var med som kles- og barnepasser.

Etter et par hundre meter var det vannvassing for første gang, i ei myr i skauen. Ikke lenge etter var det vassing på stranda i 3. Stampa opp til livet. Skikkelig bra. Så var det gjennom skauen, og fritt løypevalg til cafeen i Ravnedelan. Derfra rett opp trappane til Ravneheia, så gjennom skauen oppi der litt opp og ned og rundtforbi til sykehuset, så opp tusentrappane, der det gikk trapper, så over heiane litt fram og tilbake mot Fant Olsen, der det først var hinderløype i ei myr, hvor en måtte på magen i vann under to tversovere, så gjennom et rør, og på slutten over to pallehindere før en kom i mål.

Ei skikkelig bra løype. Det var litt tungt, men hadde jo blitt advart på forhånd, så greide å disponere bra. Det mest utfordrende var å løpe nedover skråner i skauen i jord og stein, da måtte en ha høstlauvet rett i munnen. Kom inn på 55.24 var det vel, sånn cirka midt i feltet, og godt fornøyd med det.

Resultatene

Til neste år kan en godt gjøre det enda hardere og lenger, men uansett takk til Arild W og co for ei skikkelig bra løype.

Årsmøtet i bilder

Stille før stormen

Veldig stille her på bloggen for tida. Øy lunter kanskje vel framdeles bare rundt med moderate mengder, mens DE rugger og vugger. Jeg var akkurat oppi Gimlebadet ei lita økt og svømte litt over 1000 meter. Greit nok, småkramper i beina, blir fort sånn når det går for lenge mellom hver gang.

I morra er det altså årsfest i karusellen, og Diggidanga skal nevnes med navn, kanskje det er derfor ingen skriver, av redsel for å få et humoristisk fokus foran 200-300 tilhørere? He-he..tja..kanskje ikke...

Høstløpet, Baneheia 3,950 km

Gubben

Skuffende få med på dette løpet i dag. Bare ca 100 til fellesstart, eller knapt nok det. Ellers var det stadig noen slengere i forkant.

Endelig kunne jeg stille til start til en fellesstart, og knive (ikke bokstavelig) med folk som holder ca samme tempo rundt en. Kom i mål på 20.55 ca, det var veldig bra, for det var en del bakker og en god del opp og ned. Ca 5,20 pr. km. Klarte å finne min plass i feltet, og avansere litt underveis, og gi på siste par hundre meter. Sterkt av gubben. Veldig god følelse etterpå med disponering og hva jeg klarte å ta ut. Rett og slett en kanonløp. Jippi! Gratulerer til meg sjøl.

19. karuselløp - Dyreparken 5km

DE
Værgudene sparer ingen for tiden, selv karusellen ser ut til å ha mistet sin tidligere så effektive beskyttelse. Familien fra Justvik lar seg imidlertid ikke stoppe. Utkledd i regntøy tok jeg fatt på den helt nye Dyreparkløypa i firetiden. Første kilometeren var dørgende kjedelig, men etter det tok det seg opp. Var skikkelig morro å få sett Abrahavn på nært hold, selv om sjørøverne nå har reist til varmere strøk. Må bare si at det er et imponerende prosjekt de har fått til med denne landsbyen. Jeg hadde en liten stopp ved hodeskallen, men det ble med en kort visitt. Ved inngangen til selve parken stod heiagjengen på plass og det er jo alltid morro. Løypa var stort sett lett og fin, og nesten alle de fryktede bakkene var kuttet bort denne gangen. Eneste dyret jeg så var en ensom Hubro, så på den fronten skulle jeg gjerne hatt litt mer uttelling. Men løpet gikk veldig bra og jeg kunne derfor førnøyd løpe inn til mål i årets siste karuselløp.

Vannglasset fyllte seg opp på naturlig vis fra oven. Mens jeg prøvde å drikke unna det som kom gikk tankene tilbake til neshornkonsulatet som en gang i tiden ble betjent av gubben og co. Husker jeg rett var det vel en slags erstatning for at man ikke ønsket å gå til anskaffelse av neshorn i parken. Etter flere år med positiv trend har det de siste 3-4 år dessverre blitt en kraftig økning i krypskytingen, og situasjonen for neshornene er mer prekær enn på lenge. Selv utstoppede dyr blir angrepet på museer verden over. Dermed skulle tiden være mer enn inne for at Dyreparken kunne skaffet seg noen eksemplarer og være med på å redde bestanden. Har inntrykk av at dyrene har det bra i parken, så en liten neshornfamilie her hadde vært helt fantastisk!


Fantomine, Fanta og Mirto:

Vi dro avgårde i 15 tida. Det var vått, og vi var godt kledd. Det var stor stas å se abrahavn. Der har de gjort en bra jobb.  Det var et parti vi ikke kunne ta med barnevogn, men der var løypesjef, Arild til god hjelp. Så vi tok en avstikker tilbake til parkeringsplassen, før vi gikk over i badeland og dyreparken. Av dyrearter så vi: oter, hubro og lama.
Skulle gjerne hatt neshorn i parken. Det er ufattelig trist at de blir behandlet så dårlig.

Vi takker for oss, og tenker at neste sesong blir i løpende, heseblesende tilstand
Madammen
Det ser ut at jeg og De Vestbakken løpte i 19 . Karuselløp på Dyreparken 5 km. Så bra at noen løpe fra Diggidanga. Løpte du Øy?? Denne gangen Gubben vært på festmiddagen som konferansier i Sørlandstinget i  Grimstad. Uanset at begynt å regne jeg ikke gir opp. Hadde gjerne lyst å løpe. Hadde ikke så mye folk på løypa som jeg likt veldig.  Liker ikke regntøy men jeg møtte å ha bare tynn regnjakke. Også ikke så mye glad løpe på asfalt men..men...ikke nå. For jeg begynte å løpe en eldre dame som løpte for advarte meg på glatt veien. Jeg vist en gang at må være forsiktig.

Begynt løpe kl 13:15. Gikk bra løpt første 2 km..da jeg stoppe litt å gå veldig fort og løpe igjen. Det er lov..:-) 2 bakken vært vanskelig for meg å løpe. Det vært morsomt at jeg hadde selskap til frem å tilbake ikke så stor avstand mellom oss med liten smil, prating, usikkerhet, kamp til mål. Rett å slett vært kampen for tilværelsen.He-he... Vært så glad når en del vært småstein da jeg løpt full fart. Det vært trist for mål at jeg måtte litt stoppe på grunn av regn vært problem med mobilen min igjen fuktighet påvirke på knappen stoppeklokke men gikk bra på slutten. Da jeg litt vært usikker, sannsynligvis jeg kunne løpt under 6 min. Kan ikke garantere. Skjedd som skjedd. 

Da kom jeg til mål  tenkt jeg Ops...Gubben er ikke her som alltid gir meg bekreftelse på den tiden som jeg ble brukt og deler min glede.. Da jeg måtte selv regne ut å tenke høy å si "Er det mulig at jeg være så flink"  Jøss jeg klarte. Da dukket opp 2 mannfolk som løpte full fart til mål. Hørte di på meg . De spørte meg Hvor mye du løpt??Da jeg svarte til dem. De er interessert hvor mange år jeg løper og hvor mange ganger i uka trener jeg. De blir overasket på resultatene og når jeg tillegg sagt at jeg røyke mange år. Jeg fått inntrykk at de vært glad på grunn av min resultatene. På en møtte fikk støte av de og ord GRATULERE!!!

For meg også har betydning en gamle dame som jeg kjenner, løpt mange år gir stor klem. Når hun treffe meg alltid si "Du må slutte røyke da du kommer 5,5." Mange fine ord osv....
Ser ut at jeg opptatt med resultatene???Når du har noen mål i livet det kommer an på da blir son.
  
Håper at siste løping som er på Tirsdag 23/10 2012 alle fra Diggidanga løpe sammen tida. De blir gøy.

(Madammen løp på 30.05 - som er en kilometertid på 6,12 pr. km.  Meget sterkt - hilsen Gubben)

Resultatene

Oljestafetten

Boss Industri as deltok med to Diggidangas på laget. Øy var lagleder og innkalte Gubben da de mangla en. Gubben stilte opp men hadde ikke så mye fart å stille opp med, klarte dog å holde unna for de fleste på sisteetappen. Olek løper jo skikkelig fort, og er en racer i løypa. Tror laget blei nr. 37 eller 38 av ca 150 og det er jo ikke så verst. Linken til resultatene virka i går, men ikke i dag. Det blir kort å løpe for gamle gubber som normalt må ha halvannen time for å bli varm, men gøy å være med. Trenger sånne oppkvikkere av og til.

Øy!

Gubben reddet dagen da han på kort varsel stillte opp på ankeretappen. Han gjorde absolutt en bra figur, og bidro til en bra totaltid. Faktisk er dette det raskeste et lag fra Boss har løpt i denne løypa, og det med sterke innslag av Diggidangas!
 På forhånd sa jeg at jeg skulle være fornøyd om jeg kom under 10 minutt. Det klarte jeg så vidt. Det er utvilsomt rom for forbedringer til neste år, håper da å stille litt bedre forberedt.
Ole Kristian løp som vanlig raskest på dette laget, uansett sammensetning. Han, som de fleste andre, hadde planer om å gjøre det enda bedre, men 8.26 er mer enn godkjent, spør du meg.
Neste år må vi stille med rent Diggidanga-lag i minst 2 av klassene, kanskje mix og herre?

Resultatene

18.karuselløp, Einars løype, 3.4/6.6 km

Øy!

Karusell-vær fra absolutt øverste hylle på nest siste løp i årets karusell. Observerte at flere løypevakter var mer opptatt av solas stilling, enn hvordan det gikk med løperne... Må si jeg er mektig imponert over disse menneskene som stiller opp hver torsdag, uansett vær, og legger til rette for oss som har en greie med terrengløping. Derfor er det bare som fortjent at de kan tilbringe noen timer i deilig høstsol.

Hadde en liten prat med John H. før løpet, og han virket litt nervøs for underholdningen han har booket til årsmøtet. Jeg kunne forsikre han om at jeg ikke skulle involveres, men at han og hans stab kunne forvente seg slag og spark både over og under beltestedet, mest det siste kanskje. Det er bare å vente og se.

På grunn av mine kranglete akillessener, har det ikke blitt så mye løping på meg i det siste. Men tross alt er det bedring, selv om det går langsomt. Har hatt noen trykkbølge-behandlinger, samt at jeg kjører eksentriske tå-hev i serier på 15 x 2, to ganger om dagen. Som sagt går det fremover, men planen nå er å ta noen behandlinger til, og fortsette med tå-hevene, for om mulig å bli enda bedre.

Som ved forrige karuselløp løp jeg milsluker på fullført i dag. Det gikk igrunn nokså greit, holdt et rusletempo nærmest. Det blir jo slik at man kjenner veldig etter om det blir vondt eller sårt, men kjente mindre denne gangen, så det tolker jeg positivt.

Akkurat i det jeg skulle begynne på andre runden, fikk jeg øye på en skikkelig syklubb som breiet seg i løypa. En stund så vurderte jeg å bryte, for her skulle det bli vanskelig å komme forbi.Jeg valgte å sette opp en sinnsyk fart, og smyge med sidelengs forbi denne bulkegjengen, som viste seg å være familien DE/Fantomine + barn (2 stk).

I dag hadde jeg jo tid til å prate og slo derfor følge med gjengen et stykke ut i løypa. Dermed ble syklubben enda større og desto vanskeligere å komme forbi, men det brydde ikke vi oss særlig om, så hyggelig som vi hadde det. Etter hvert syntes tydeligvis DE at det ble i overkant hyggelig, så han insisterte på at jeg måtte sette opp farten. Jeg tok hintet og jogget inn i solnedgangen..

Madammen og Gubben
Starta milslukerløpet litt over kl 13. Først starta madammen. Så venta Gubben i 6 minutter og 36 sekunder før han starta. Hvis Gubben løp 1 min fortere pr km enn madammen, ville de komme likt til mål. Det gikk ikke som det måtte gå. Gubben tok igjen madammen midt på andre runden, men det var bare fordi hun ville ha selskap. Da Gubben tok henne igjen, holdt hun avstanden på 10 meter i et par hundre meter, bare for å demonstrere at det ikke var noe problem. Holdt derfra følge inn. Fint løpevær og bra løype i Sukkevannsområdet, barndommens rike.

Kom i mål på hhv 45.44 tror jeg det var, og 39,08, noe som blir hhv 6,56 og 5,56 pr km. Ikke akkurat temporekord for høsten, men madammen har forbedra fjorårstida på dette løpet fra i fjor (hennes debutløp) med over 3 minutter!!, og det på dobbel lengde!!... Det må vel være nær Diggidangarekord på årsforbedring. Kanonprestasjon, intet mindre. Lurer på hva tida blir til neste år.... Da skal nok Gubben få slite...

Når det gjelder underholdninga skal ingen føle seg trygg he-he :)


DE og di
Jeg hadde tenkt til å ta familien med på en trivelig tur på Sukkevann. Kona trengte dessuten ett løp til for å oppnå sine 7 løp i år. Men allerede fra start ble det problemer. Mens vi gikk og ante fred og ingen fare kom det en fyr i orange jakke. Han holdt ett sinnsykt tempo og løp oss regelrett ned hele gjengen. Da vi etter langt om lenge kom til hektene igjen var fyren der enda, og han pratet som en foss. Fyren gnålte om alt mulig rart så en nesten skulle tro at vi hadde kjent hverandre i flere år. Etter langt om lenge prøvde jeg høflig å bli kvitt typen, men det var først da jeg minnet han på at han kom til å bli kald av å gå såpass sakte at han startet å jogge igjen. Vi slapp heldigvis uskadd fra hendelsen, men skummelt at de slipper sånne folk inn i karusellen.

Historien over er naturligvis en smule overdrevet i forhold til sannheten. Fyren i orange var selvsagt Øy og det var usedvanlig hyggelig å treffe den karen på et arrangement igjen. Godt å se at skaden sakte men sikkert leges, så nå satser vi på at han snart er i gammel god form igjen.

Gjennomføringen for vår del er det lite å si om. Vi gikk i rolig tempo igjennom løypa. Mot slutten ble vi tatt igjen av bøffelflokken, og det var litt utfordrene når man har en baby på magen. Men det gikk veldig greit. Også veldig hyggelig å komme inn i målteltet når man blir så godt tatt imot av karusellgjengen. Og Fantomine fikk godkjent sitt syvende løp i fødtselssesongen, så stor gratulasjon for vel gjennomført!

Sykkelsesong på hell og regnbue på himmel

Av praktiske grunner passa det bra å sykle hjem fra et møte i Fevik i dag. Fin tur på store deler av gamle E18. Det blei 62 kilometer, og avslutta med en 35 minutters løpetur rundt Odderøya. På vei hjem derfra kom regnbuen, men kameraet i lomma var litt fuktig i øyet. Sykkelen begynner å bli klar for en tur på service, og det var litt kjølig på tåsan tross ullsokker, så det var kanskje høstens siste racertur.

For øvrig vil jeg vise til siste kommentar til siste blogginnlegg fra terrengkarusellen. Madammen har skrevet en frisk kommentar hvor jeg, og kanskje flere gubber, kommer på defensiven :) he-he

Hvor er dette?

I dag sykla jeg ca en kilometer forbi denne steinen og hjem igjen. Det var en tur på 61 km. Hvor er dette?