Anne og DE fikk æren av å uteklatre 2009 igang. Turen gikk til Storheia i den tradisjonelle veggen nesten innerst. Det var stort sett tørt og fint, men litt småkjølig. Våren kom visst uventet i år, for når vi stod der gikk det plutselig opp for meg at vi hadde glemt den sedvanlige ledtreningen innendørs. Men veggen er jo veldig kjent, og med god support fra Anne, som fra sikringsposisjon sørget for at alt gikk riktig for seg, gikk ledingen helt uten problemer. Festet tauet på toppen av Ingunns sva. Mange ruter ender opp her, så det er et anvendelig sted å ha tauet.
Vi klatret annenhver gang og holdt bra tempo. Ingen unødvendige pauser så vi rakk veldig mye.
Anne klatret Ingunns sva (3+) hele fire ganger og avsluttet med Hiltisoloisten (4-). Tatt i betraktning en meget begrenset uteklatreerfaring, må jeg si at progresjonen er imponerende god. Teknikken er åpenbart også bra, så her kan vi vente store ting :)
DE klatret Ingunns sva, Hiltisosisten og Syl Fest (4-), og deretter to mellomløyper. Stort sett kjente tak, men en meget grei måte å komme igang på ute.
Særdeles delig å være igang igjen! Håper resten av Diggidanga og Elkemfamilien slår følge snarest mulig.
6 kommentarer:
jo, her klatres det - jeg er imot frasen: led oss ikke inn i fristelse.
håper å bli med på noen runder, før myggen spiser seg innpå
Som en ekte humorbuddhist støtter jeg selvsagt den :)
Håper også du er med på noen uteturer, for det er noe helt annet enn svette innetak.
ja, det må vel by seg noen muligheter etterhvert
Heldiggriser.
Jeg for min del har vært på kurs hele helga, "trener 1 spor"
Interressant kurs men omfattende. Fikk blant annet kjenne på kroppen når noen falt på led. Han jeg sikret var mellom 15 og 20 kilo tyngre enn meg. Da han falt for jeg opp som en nyttårsrakett til første mellomforankring som var ca 3 meter oppe og stoppet i den. Hadde ikke den vært der hadde jeg sansyligvis ikke stoppet før han som ledet var nådd bakken. Skumle greier.
Ellers gleder jeg meg til uteklatring.
Vane tro er DE igangsetter på uteklatring.bra du tar ansvar.
Storheia er vel best før myggen og knotten som Olav er inne på.
Dette er jo ikke noe problem på Odderøya heldigvis.
Som vanlig på denne tiden har jeg planer om mange turer ute,men frem til Hovden blir nok sykling prioritert.men for variasjonens skyld kan man selvfølgelig gjøre unntak.
Det hørtes voldsomt ut Evelyn. Når slikt skjer uventet kan man være uheldig og slå seg kraftig vil jeg tro. Og det må også være litt av en utfordring å ikke slippe tauet når man plutselig fyker til værs.
Hyppige unntak er bra Svein :) Viktig å variere!
Legg inn en kommentar