The real Wimbledon

Den egentlige Wimbledonfinalen ble i dag spilt på Sodefjed bane vest. Min gode venn Steinar, bedre kjent som The Breen Machine, hadde utfordret meg i sporten hvor jeg brilljerte stort i 9. klasse. Men ungdomskolen var dengang da, og nå er det andre tider.

TBM servet greit hjem det første gamet, men så satte jeg inn racergearet og tok de 6 neste, riktignok etter en rekke durabelige deuseoppgjør. Dermed ble det 6-1 i første sett.

Nå var vi etterhvert blitt varme i trøya og ballvekslingene satt som et skudd. Andre sett ble derfor svært så publikumsvennlig med den ene vekslingen bedre enn den andre. TBM fant etterhvert virkelig formen og dro til slutt det hele hjem 6-4.

I tredje sett ble vi etterhvert nokså slitne og settet ble preget av at vi slo mere safeballer. Vi fikk begge problemer med å holde servegamene. Det ble derfor innført et nytt ord: Motsatt break. Det vil si at man klarer å serve hjem sine game. TBM var førstemann som klarte bragden og gikk med det opp til 5-2. DE klarte å avverge flere matchballer og kjørte tilbake en motsatt break til stillingen 5-4. Men da satte TBM inn nådestøtet og tok med det også siste sett 6-4.

Vi avsluttet det hele med en t/r i Stampa, riktignok i rolig snakketempo. Tennis er faktisk særdeles gøy, så dette må gjentas snarest mulig.

Steinar med pokalen