her har madammen distansert to toppidrettsutøvere med klar margin, og har bare meter til mål
Gubben og madammen
Starta 14.45 presis. Madammen er blitt så opptatt av tid og kilometer og minutter pr kilometer, og nærmest forlanger at Gubben til enhver tid skal gjøre rede for på stående fot de eksakte tall til enhver tid, om det er midt i en motbakke, på vei utfor en skrent, eller mitt i banangomlinga etter løpet.
I dag gjorde madammen sitt livs løp. Gubben pressa på, og madammen holdt følge. Hun har aldri løpt opp så mange motbakker som i dag, med en innsatsvilje det lukta svidd Skoda av. Hun holdt imponerende bra trøkk oppe i denne løypa som også har mange flotte inspirerende partier.
Vi kom i mål på 56,45. Og på 7,6 kilometer vil det si..................................ja, jeg tror det sto 7,6 i heia i dag, men på nett står det 7,4. Ved 7,6 er det 7,28 min/km, og ved 7,4 7,40 min/km tror jeg det blir. Begge to er meget bra bestenotering av Balkanekspressen spesielt den lange og kuperte løypa tatt i betraktning, og Gubben sjøl er godt fornøyd med innsatsen som trener, hare og underholder. Dagen ble nemlig avsluttet med at jeg ble hyret inn av terrenggeneralen til å underholde på sesongavslutninga på Caledonien den 30. oktober. Det skal bli trivelig. Da skal også HBMSK Diggidanga fram i lyset.
Øy!
En litt uvanlig karusell for meg denne gangen. Pga avtaler både før og etter løpet valgte jeg å løpe på fullført med noen små avstikkere innimellom. Rundt regnet ble det ca 5 km. Siden jeg også sliter litt med hælsenene, og skulle til fysio på fredag, passet det ekstra bra å ta det med ro.
Underveis løp jeg en ekstra runde rundt Bånetjønn, for å måle lengden . Klokka mi viste 751 meter, greit å vite hvis det blir oppgjør mot Gubben eller andre, he-he.
Som nevnt er ikke akillesene mine helt i lage, de har i grunnen ikke vært det siden maraton i Stockholm i begynnelsen av juni. Jeg har klart å holde det i sjakk på et vis, men nå var jeg kommet til et punkt der jeg måtte gjøre noe. Løsningen ble å prøve fysioterapi hos samme mann som har jobbet med skuldra mi etter det fatale trappefallet i fjor høst. Fyren er i tillegg til fysio, aktiv i karusellen, og har derfor en god innsikt i hvilke farer og utfordringer en halvgammel mosjonist kan utsettes for.
Behandlingen består av trykkbølge, noe som ikke er særlig godt på allerede ømme områder.Men allerede etter den første av tre behandlinger, kjenner jeg en klar bedring, så det lover godt. Regner med å være med på de neste karuselløp, dog i noe mer avslappet stil og tempo.
Kristoffer deltok også denne gangen, i samløp med to jenter fra skolen. I følge rapportene ble det tre rolige runder i den korte, pluss sykling til og fra. Ungdommen er ikke så verst allikevel....
DE
Jeg var også med, men det var bare så vidt. Regn og sur vind viste seg å ikke være den beste motivasjonsfaktoren for en wannabe italiener. Karret meg likevel rundt den korte løypa i rolig tempo. Eneste unntak var de siste 600-700 meterne. Ble tatt igjen at noen stykker som jeg tipper hadde løpt den lange løypa. Ettersom de hadde problemer med å få seg en luke, slang jeg meg på. Med friske og fine bein kunne jeg godt ta en lang spurt, så jeg smatt forbi og viste de ryggen. Tenkte som så at det kunne jo hende jeg traff noen kjente i målområdet og at jeg derfor burde se litt sliten ut. Holdt derfor tempoet inn, og ble vel litt anpusten iallefall.
Resultatlistane
