fredag 19. juni 2009

Rørt til tårer.


Dette blir ikke lett å skrive inn på bloggen for aller første gang, men jeg skal gjøre mitt aller beste. Det skal ikke handle om alle de minuttene jeg tilbringer på sykkelen, i klatreveggen, i karusell løp, i svømmehallen, i kajakk, i våtdrakt, på fjellet eller på sofaen.

Dette skal faktisk handle om alle de gode Diggidanga vennene jeg har. Etter et par dårlige dager hvor jeg ikke gjør så mye annet enn å ligge på sofaen og synes synd på meg selv ringer det plutselig på døra. Nysgjerrig som jeg er karer jeg meg opp for å se hvem det er som ringer på. Da jeg åpner døra blir jeg med en gang litt skuffet, for hva er det som møter meg? Jo..., en gammel mann. Han spør om Evelyn bor her. Jeg svarer litt forsiktig ja. Han rekker meg en blomst og sier det ligger beskjed inni hvem den er fra. Jeg takker og lukker døren. Så begynner jeg å tenke på hvem det kan være fra. Jo, det må være fra jobb, men hvorfor kommer de ikke med blomsten selv?  Nei, jeg kunne ikke fundere på dette for lenge. Jeg åpnet og tok ut et kort. På kortet sto det: Kjære Evelyn, bli frisk, for vi savner deg i veggen! Digger deg!! Hilsen The Diggidangas. Da kommer tårene. Store TÅRER.

Vil derfor takke dere alle sammen. Det er godt å være savnet, og jeg savner dere også. Jeg gleder meg kjempemasse til å bli bedre slik at jeg kan tilbringe tid sammen med dere igjen. Dere er fantastiske til å få frem det beste i alle dere bryr dere om. Glad i dere alle sammen.

3 kommentarer:

DE sa...

Velkommen som blogger Evelyn! Dette var et veldig flott innlegg. Etterhvert som du blir friskere og starter trening igjen håper jeg du vil åpne en treningsdagbok og skrive om utviklinga.

Slik som jeg kjenner deg fra veggen gir du aldri opp uansett hvor store utfordringene er. Så jeg regner med at du kjemper deg forbi denne utfordringen også :)

Grendstad sa...

Hiver meg på Vestbakken her, som er blomstersjefen i klubben.

De beste ønsker for en sprek utvikling.

Hilde Fantomine sa...

Ja vi jenter tar lett til tårer når vi får blomster..og det er jo ekstra hyggelig når det kommer så uventet.
Jeg håper virkelig du blir frisk fort, for nå skal jeg visst lære meg klatring til uka..
Det hadde vært veldig moro å klatre litt sammen. Er så mange mannebein i denne Diggidanga gjengen hehe.

Ha en fin helg, og ikke hør på alle skrekkhistoriene folk serverer deg... Det er fåtall av de..men desverre er folk flinkest til å fokusere på dem.

Stå på! Samsen og fjellene venter på deg når du er klar!