Lykken i livet er et godt tak

Melina, Jarl og DE avsluttet denne strålende pinsen med en klatretur til kursveggen i Holskogen. Hadde bare vage minner om dette stedet etter forrige Diggidangaekspedisjon, hvor vi endte opp med å lete etter veggen i timesvis.


Må si at dette jammen er en lurevegg. Ved første øyekast ser den utrolig lett ut. Men når man først kommer igang så føles det til tider som om det er heng, og takene heller ofte nedover. Man må virkelig jobbe med fjellet for å finne muligheter. Flere ganger står man helt fast og må ta en sjanse, og da er lykken å finne et godt tak :)


Jarl var dagens arbeidsmaur. Han startet det hele med å lede Stramme pupper (4). En real utfordring, men den godeste Jarl har gjort dette før. DE fulgte opp med å gå to runder på samme løype. Melina, som kun klatret ute for andre gang, var neste i køen. Med et utrolig pågangsmot og aldri gi opp holdning kom hun opp. Meget imponerende!


Deretter gikk Jarl på samme tau, men litt lengre til høyre. I utgangspunktet virket dette mye vanskeligere, men når det kom til stykke så var dette en relativt grei trase. Jarl benyttet også anledningen til å sette topptau på naboløypa På tro og lære (4+). Deretter gikk han denne, før DE gjorde det samme. Hard løype det også med noen meget vanskelige partier. I det hele tatt mener jeg at løypene her må være adskillig vanskeligere enn det som står oppgitt.


Knotten og myggen ble mer og mer intens så det var på tide å avslutte. Men før vi gjorde det gikk DE traseen til høyre for stramme pupper, mens Melina gikk hovedtraseen på samme løype.

Avsluttet med å gå opp til Dynoveggen og sjekket den. Ser nok litt vanskelig ut, men et greit prosjekt for framtiden.