Etter det vanlige surret med bussene var jeg klar til start oppe ved Saga Terrasse. Visste igrunnen ikke så veldig mye om løypa på forhånd, men det var egentlig like greit. Som nevnt i tidligere innlegg er formen temmelig laber så dette skulle ikke være annet enn en treningsøkt.
Hard start med masse oppoverbakker, som etterhvert ble avløst av smale og gjennomvåte stier. Flere steder hoppet man fra sten til sten, og har ikke tall på alle de bekkene som måtte forserers. Plankene som lå ute på myrene var særdeles glatte, så det var i det hele tatt temmelig farlig å løpe. Første halvdel tok jeg det derfor med ro. Gikk i de verste bakkene og tok meg til og med tid til et halvminutts stopp da jeg så ei veldig fristende blåbærtue.
Som vanlig prøver man i det lengste å holde seg tørr på beina, men det blir jo håpløst. Ved ett tilfelle plumpa jeg nesten helt ned til kneet i gjørme.
Siste halvdel gikk adskillig bedre og her fikk jeg da opp tempoet også. Deilig når kilometerne går litt fortere. Var vel aldri sånn helt nede i kjelleren, men var likevel god og sliten da jeg kom i mål. Siden Skauskau er noen 100 meter lengre enn Huntonitten ble dette faktisk mitt lengste løp noen sinne. Greit med en rekord iallefall.
Hard start med masse oppoverbakker, som etterhvert ble avløst av smale og gjennomvåte stier. Flere steder hoppet man fra sten til sten, og har ikke tall på alle de bekkene som måtte forserers. Plankene som lå ute på myrene var særdeles glatte, så det var i det hele tatt temmelig farlig å løpe. Første halvdel tok jeg det derfor med ro. Gikk i de verste bakkene og tok meg til og med tid til et halvminutts stopp da jeg så ei veldig fristende blåbærtue.
Som vanlig prøver man i det lengste å holde seg tørr på beina, men det blir jo håpløst. Ved ett tilfelle plumpa jeg nesten helt ned til kneet i gjørme.
Siste halvdel gikk adskillig bedre og her fikk jeg da opp tempoet også. Deilig når kilometerne går litt fortere. Var vel aldri sånn helt nede i kjelleren, men var likevel god og sliten da jeg kom i mål. Siden Skauskau er noen 100 meter lengre enn Huntonitten ble dette faktisk mitt lengste løp noen sinne. Greit med en rekord iallefall.





















