
Endelig klart for stafett igjen. På herrelaget til Diggidanga måtte Svein melde pass i år grunnet et lite løp i Amsterdam. Inn trådte junior på den viktige sisteetappen.
Som i fjor hadde DE første etappe. Ettersom jeg nærmest ble løpt ned bakfra flere ganger i fjor var taktikken å starte litt lengre bak i feltet, og heller plukke opp folk etterhvert. Tror det var en dårlig taktikk, for det ble minst like mye knuffing. Denne gangen hadde jeg store problemer med å komme framover. Folk fra samme firma løp gjerne på rekke og sperra effektivt løpebanen for raskere løpere bakfra. I første nedoverbakken ble jeg innelåst og fikk ikke den farten jeg hadde planlagt. Med denne rotete starten var det vanskelig å finne sitt eget tempo. Følte det gikk usedvanlig trådt, og det var vanskelig å holde et akseptabelt tempo. Etter passering ved stampa fikk jeg en skikkelig overtråkk, og ropte høyt. Men etter et par hink friskmeldte jeg ankelen og kjørte på. Var helt i kjelleren, men på merkelig vis klarte jeg å finne krefter til en spurt. Etter å ha avlevert pinnen var jeg på vei ned i fosterstilling, men fikk en kraftig dytt i baken av vakta. "Du må ut!" var beskjeden. Har ikke sett noen idividuelle tider enda, men føler jeg gjorde det dårlige i år.
Olav:
Fikk pinnen greit av Vestbakken. Vekslinger det kan vi. La meg bak en fyr som holdt greit tempo de første 500 cirka, så dro jeg forbi og fortsatte å ta igjen løpere jevnt og trutt. Disponerte bra, og fikk til en spurt. Var ikke i kjelleren, men det var fordi jeg ikke fikk det til. Tida ble på 9.47 eller noe sånn, halvminuttet bedre enn i fjor, så det var jo bra. Gøy å løpe stafett, skulle gjort det oftere. Kristoffer gjorde et kanonløp, spurta inn som en helt. Nå må Øy holde koken, for å ta tilbake sisteetappeplassen i laget.
Resultatene
http://www.emit.biz/races/2011.10.15/Oljestafetten_/radio/Herre.htm